Prisen er opprettet for å honorere ansattes arbeid for forskningsformidling og innovasjon som kan føre til at kunnskapen tas i bruk.
Tidligere prisvinnere
2025 Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims)
SpedAims ble etablert i oktober 2021, og har siden da utmerket seg ved evnen til engasjerende og innovativ formidling av høy kvalitet. SpedAims er særlig kjent for å ta i bruk både tradisjonelle og nye plattformer til å formidle spesialpedagogiske temaer ved å kombinere forskning og gode case-eksempler.
Flaggskipet i SpedAims’ forskningsformidling er podkasten «Det virker!». Per desember 2025 har podkasten publisert 32 episoder med flere hundre tusen avspillinger. Podkasten ligger med jevne mellomrom på topp innenfor kategorien «Utdannelse» i Apples podkast-app, og har vært inne på listen over de 20 mest populære podkastene i Norge. I tillegg brukes podkasten aktivt i fagdager ved skoler og barnehager, og i undervisning ved spesialpedagogiske utdanninger.
De fleste podkastepisodene følges av en artikkel på Forskning.no. Den mest leste saken har over 100 000 visninger, og hvert år figurerer sakene fra SpedAims på listen over mest leste UiO-saker hos Forskning.no. Senteret vant pris for årets beste artikkel på Forskning.no i 2023, og ble invitert til konferansen «Forskningskommunikasjonsdagene» året etter for å dele hvordan det jobbes med forskningsformidling. SpedAims har i tillegg nådd bredt med saker i dagpresse og fagpresse, blant annet NRK (både TV og radio), VG Dagens Medisin, Utdanningsnytt og Barnehagenytt.
SpedAims arrangerer også «Fagprat på fredag» (Friday talks) for å formidle oppdatert internasjonal toppforskning til forskerfellesskapet og praktikere. Seminaret har opp mot 100 deltagere, der stadig flere er internasjonale, og har bidratt til å synliggjøre SpedAims og fakultetet i en europeisk kontekst.
Forskere ved SpedAims er i tillegg aktive formidlere, og har skrevet flere kronikker og avisinnlegg om aktuelle (spesial)pedagogiske temaer. De har også jevnlig blitt invitert for å gi faglige innspill til beslutningstakere og forvaltning, inkludert Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Utdanningskomiteen på Stortinget.
Formidling er en del av universitetets samfunnsoppdrag, og med sin engasjerende og innovative formidling er SpedAims et foregangsmiljø. Helga Engs pris for forskningsformidling og innovasjon 2025 tildeles SpedAims, Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
2024 Professor Veslemøy Rydland, førsteamanuensis Ratib Lekhal og Språksterk-teamet
Veslemøy Rydland, Ratib Lekhal og Språksterk-teamet har over flere år bygget opp et imponerende forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med barnehagesektoren i Oslo kommune, Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste og Naturfagsenteret. Prosjektet startet i 2021 og har resultert i Språksterk-modellen – en innovasjon som nå tilbys 60 barnehager med 3000 barn og 70 ulike morsmål. Språksterk-modellen innebærer profesjonsutvikling for barnehageansatte, forslag til pedagogiske aktiviteter og verktøy for språkstøttende foreldresamarbeid.
Innovasjonen er utviklet gjennom forskning på språkutvikling blant barn med ulike morsmål, og metoder for undervisning og veiledning av barn og deres foreldre. Innovasjonen er derfor forskningsbasert, gjennomført i tett samarbeid med de ansatte i barnehagene, og svarer på barnehagenes egne utfordringer.
Prisvinnerne driver utstrakt formidling både til praksisfelt og politikere på alle nivåer. I 2024 har prosjektet nådd ut til barnehageansatte og -ledere gjennom to store konferanser. Prosjektet har også fått omtale i flere populærvitenskapelige artikler. Prosjektleder Veslemøy Rydland har blitt invitert til møter med både kunnskapsministeren og byråden for utdanning i Oslo. Modellen og prosjektet er nevnt eksplisitt som et satsingsområde i Oslo kommunes strategi for opplæring. Med-prosjektleder Ratib Lekhal satt i det regjeringsoppnevnte utvalget som leverte NOU 2022:13 om kompetanse og karriereutvikling i barnehagen.
Modellen og forskningen har dessuten en bredere samfunnsrelevans. Flere kommuner viser interesse, og Utdanningsetaten utforsker hvordan Språksterk kan utvides til småskolen. Suksessen og utbredelsen skyldes blant annet at prosjektledelsen har jobbet strategisk og proaktivt med å søke ulike finansieringskilder - alt med mål om at flere barn kan dra nytte av prosjektet og forhåpentligvis få enda bedre språkstøtte i barnehagen. Med sin utvikling av – og formidling om – Språksterk-modellen i levekårsutsatte byområder, bidrar prisvinnerne innovativt i møte med bærekraftsutfordringene økonomisk ulikhet og sosiale forskjeller. Fakultetet er glade for å gi prisen for forskningsformidling og innovasjon for 2024 til Veslemøy Rydland og Ratib Lekhal ved Institutt for pedagogikk, og resten av Språksterk-teamet.
2023 Professor Joke Dewilde
Joke Dewilde er en aktiv og innovativ forskningsformidler som bidrar til at forskning på flerspråklighet blir kjent for et større publikum. Flerspråklighet er et viktig tema som sjeldent har blitt gitt oppmerksomhet i skole og lærerutdanning, og generelt i offentligheten.
Med sin tydelige evne til å formidle komplekse fenomener på en lettfattelig måte tar prisvinneren allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon på alvor. Prisvinneren formidler sin forskning bredt gjennom ulike kommunikasjonskanaler, så som engasjerte avisinnlegg, fagartikler, podkaster og blogginnlegg. En lang rekke med inviterte foredrag for Oslo kommune, voksenopplæring, fagdager og personalsamlinger og ulike nettverk vitner om en stor formidlingsinnsats og et sterkt engasjement for feltet hun virker i. Prisvinneren har også med hell forsøkt seg på innovativ forskningsformidling gjennom skjønnlitteratur. Resultatet ble novella Lukta av krydderte og بسكويت الزنجبيل (ingefærkake) om vinteren.
Prisvinneren står bak Mi Lenga-podden, en podkast-serie om flerspråklighet i opplæringen som hun lager sammen med studenter. Målet med podkasten er å belyse flerspråklighet som et mangfoldig fenomen ved å intervjue eksperter på feltet. Podkasten bidrar til å gjøre kunnskap om flerspråklighet lett tilgjengelig. I fakultetets podkastserie Læring er episoden om språkrikdom som årets prisvinner har medvirket i en av de mest populære, med over 11 000 nedlastinger. I podkasten framstår hun som meget dyktig til å kommunisere med praksisfeltet og målgruppen sin, som er lærere i flerspråklige klasserom.
Årets prisvinner ønsker å justere ideen vår om hva flerspråk er og har bidratt til å utbre ideen om at flerspråk er en ressurs. For dette arbeidet er fakultetet glade for å dele ut prisen for fremragende formidling 2023 til professor Joke Dewilde, fra Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning ved UV.
2022 Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør
Forsker Astrid Marie Jorde Sandsør har siden hun startet i 2020 ved Institutt for spesialpedagogikk, på en særlig måte vært en sterk og tydelig formidler. Formidlingsaktiviteten er allerede omfattende i forhold til den relativt korte tiden hun har vært ansatt ved instituttet.
Med sin tydelige evne til å formidle komplekse fenomener på en lettfattelig måte tar Sandsør allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon på alvor. På en forbilledlig måte formidler hun aktuell og kvalitetsmessig god forskning gjennom kronikker og andre innlegg i ulike medier, ved ustrakt deltakelse i debatter, både muntlig og skriftlig. Spesielt vil vi framholde formidling gjennom Morgenbladet og andre aviser, og bidrag i Dagsnytt 18 og Politisk kvarter.
Med sin faglige tyngde diskuterer hun gjerne også temaer som berører unge forskere, som forskernes karrierer og forskningens vilkår. I sin rolle som medlem i Akademiet for yngre forskere, har hun også skrevet kåserier hvor hun bringer faglige poenger inn i både dagligdagse og dagsaktuelle tema. I sin formidling søker hun å være i dialog med målgrupper utenfor sitt eget forskningsfelt, både gjennom hvem hun formidler sammen med og gjennom målgrupper for formidlingen. Viktige formidlingstema for Sandsør er hvordan tiltak i skolen påvirker elever, som for eksempel klassestørrelse, lærertetthet og utdanningsulikhet, og betydningen av synliggjøring og representasjon som viktig for mangfold. Dette er temaer som kan få mye oppmerksomhet fra allmenheten og politikere. Sandsør framstår som bevisst på hvordan resultatene formidles utad med tanke på hva en studie kan og ikke kan si noe om. Sandsør er gjennom sin formidling en forsvarer av betydningen av faglighet og kunnskap i samfunnsdebatten. Tverrfaglighet er et annet viktig tema i Sandsørs formidling.
Som medlem av «Opptaksutvalget» og utnevnt av Kunnskapsdepartementet, er hun også med og påvirker framtidens opptak til høyere utdanning. Utvalget, som ledes av Marianne Aaasen, skal gi sine anbefalinger til hvordan departementet skal utforme et regelverk som er enklere å orientere seg i og som tar vare på ressurser i befolkningen i forhold til samfunnets kompetansebehov.
Med et sterkt engasjement om å bedre utdanningssystemet og en ufravikelig faglig integritet er Sandsør en viktig og tydelig stemme i samfunnsdebatten. Hun tildeles derfor Formidlingsprisen for 2022.
2021 Professor Øystein Gilje
Begrunnelse: Vinneren tildeles fakultetets pris for fremragende formidling 2021 for sin imponerende evne til å formidle forskningsresultater til et bredt spekter av aktører i et mangfold av kommunikasjonskanaler på en måte som hjelper mottakerne til å ta kunnskapen i bruk.
Professor Øystein Gilje ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) har drevet aktiv, vedvarende forskningsformidling i flere år. Han er spesielt opptatt av temaene digitalisering og læring, vurdering av multimodale tekster, læremidler og læringsressurser i bruk og forskning og utvikling i skolen.
Forskningsresultatene hans har blitt bredt dekket gjennom flere riksmedier, blant annet Aftenposten, Dagens Næringsliv, NRK, Bergens Tidende, Dagsavisen og Morgenbladet. Gilje bidrar også med systematisk kunnskapsdeling i digitale medier, f.eks. utdanningsforskning.no, populære skolepodkaster som Rekk opp hånda! og Lektor Lomsdalen, blogger og Twitter. Han publiserer også tekster i fagtidsskrifter.
Gilje er også en sentral bidragsyter på ulike politiske arenaer, lokalt og nasjonalt, der han regelmessig blir bedt om å bidra med innspill og refleksjoner knyttet til utvikling av politikk på feltet.
I rollen som Faglig leder av FIKS siden oppstarten i 2018, har Gilje bidratt med en rekke foredrag og seminarer på ulike regionale og nasjonale arenaer etablert for UH-sektoren. Gilje har som leder av FIKS arrangert et stort antall webinarer og digitale arrangementer, men også fysiske møteplasser, ofte sammen med andre aktører.
Ikke minst var Gilje og teamet hans en faglig samlende kraft under den mer nedstengte delen av pandemien. Gjennom 2020 og 2021 brukte Gilje posisjonen sin i FIKS for å utvikle en egen Kunnskapsbank i møte med Covid-19. Han sørget for at forskningsbasert kunnskap om innovasjon i undervisning ble delt både med grunnskole- og høyere utdannings-sektoren i en tid der det var avgjørende å formidle god, kunnskapsbasert praksis.
Formidlingskraften til Øystein Gilje er like raus og profesjonsbyggende som den er omfattende, og juryen er glade for å kunne gi formidlingsprisen til en så sterk kandidat.
2020 Professor Ingvill Rasmussen
Begrunnelse: Årets vinner av formidlingsprisen er nominert for å gjennom en årrekke ha samarbeidet og kommunisert nært med praksisfeltet, både nasjonalt og internasjonalt. Prisvinneren har deltatt aktivt med presentasjoner hos sentrale aktører i og utenfor utdanningssektoren, og formidlet aktivt gjennom kronikker, nettartikler og blogginnlegg.
Et sentralt element i prisvinnerens arbeid har vært utviklingen av et digitalt læringsverktøy som nå er tilgjengelig for lærere og elever både i inn- og utland. Det nettbaserte læringsverktøyet er åpent tilgjengelig for alle som vil bruke det, sammen med forskningsbaserte veiledninger og eksempler. Informasjon om verktøyet og det teoretiske grunnlaget for det har vært formidlet gjennom kanaler som Utdanningsnytt, Utdanningsforskning, Forskning.no, Aftenposten, Youtube, Nasjonal Digital Læringsarena, diverse frokostmøter og Arendalsuka.
I samarbeid med kollega Ole Smørdal har prisvinneren også fått midler fra NFR til et toårig formidlingsprosjekt om arbeidet med det digitale verktøyet Samtavla.no. Det er med andre ord flere som har vært involvert i formidlingsarbeidet rundt dette prosjektet, men nominasjon fremhever spesielt prisvinneren som drivkraften i prosjektet.
2019 Førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik
Begrunnelse: Lisbeth M. Brevik har gjennom de fem siste årene vært en aktiv forskningsmidler, både når det gjelder tematisk bredde og bruk av ulike kanaler.
Hun tar opp temaer som er gjenkjennelige for folk flest og angår mange, og hun formidler sitt budskap på en engasjerende måte både til allmennheten generelt og til utdanningssektoren spesielt.
Lisbeth M. Brevik er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
2018 Professor Jan Grue
Begrunnelse: Jan Grue har gjennom en årrekke henvendt seg til et publikum utenfor akademia. Bare i 2018 er det registrert 21 ulike innslag i media, fordelt over tv, radio, aviser, ukeblader m.m. Prisvinneren er også bokanmelder i en dagsavis og fagansvarlig for fagområdet retorikk i Store Norske Leksikon. I tillegg har Grue også jevnlig presentasjoner ut mot et større publikum, og han har en omfattende produksjon av skjønnlitterære verk som blant annet berører tema fra prisvinnerens akademiske virke.
I 2018 har Jan Grue fått mye oppmerksomhet for utgivelse av sakprosaboken «Jeg lever et liv som ligner deres». Boken har fått glimrende omtaler, med overskrifter som «Et litterært mesterverk» og «Et mesterverk om eget liv». Forfatteren beskriver selv boken som en levnetsbeskrivelse. Den handler om et liv og om funksjonshemming. Gjennom sin egen historie inviterer forfatteren oss til å vurdere flere perspektiver på hva funksjonshemming innebærer. Det personlige skrives inn i en samfunnskontekst og det kliniske, akademiske språket brytes ned til opplevelser av hva det kan innebære å være funksjonshemmet.
I sin formidlingsvirksomhet har prisvinneren på en fremragende måte kombinert sin personlige historie med sitt faglige virke, og slik nådd ut til et større publikum med et budskap som både berører og gir økt forståelse.
2017 Førsteamanuensis Marte Blikstad-Balas
Begrunnelse: Formidlingsprisen kan tildeles både for formidlingsvirksomhet som er rettet mot allmennheten og mot profesjonelle brukere av kunnskap. Komiteens begrunnelse for at Marte Blikstad-Balas tildeles pris for fremragende formidling er at hun har gjentatte ganger henvendt seg til begge grupper i perioden på måter som åpenbart har skapt interesse for fagfeltet. Blikstad-Balas har produsert en strøm av tekster om viktige tema i skolen, både i rikspressen, sosiale medier og i mer fagspesifikke medier rettet mot lærere. I tillegg har hun bidratt med foredrag og deltakelse i debattmøter av ulik karakter.Samlet sett er det komiteens vurdering at Marte Blikstad-Balas bør få prisen for sin betydelige innsats for å formidle forskningsresultater både til allmenheten og til profesjonelle brukere av slike kunnskaper, så som lærere og skoleeiere, samt for deltakelse i den offentlige samtalen om viktige tema knyttet til undervisning og læring.
Det å formidle forskning til allmennheten og det å bidra til opplyst samfunnsdebatt er en viktig del av forskerrollen, samtidig som det ofte kan være krevende å være en nyansert forsker i tabloide medier, sier Blikstad-Balas. Da er det godt å ha alle de dyktige kommunikasjonsmedarbeiderne fra både på ILS og UV. Jeg er veldig glad for at UV prioriterer formidling utad i stadig større grad. Her er det mye bra forskning om utdanning som samfunnet trenger!
2016 Professor Monica Melby-Lervåg
Begrunnelse: Prisvinneren tar forpliktelsene rundt forskningsformidling til allmenheten på alvor. Dette viser seg blant annet gjennom sine opptredener i ulike media, det være seg aviser eller på TV. I tillegg til å stille opp på forespørsel fra media bidrar åres prismottaker med en lang rekke debattinnlegg og faglig ordveksling i landsdekkende aviser og på sosiale medier. Hun har også bidratt til flere populærvitenskapelige forskningsartikler på forskning.no og UiO sine nettsider. Prisvinneren blir brukt av eksterne som et eksempel til etterfølgelse innen formidling - et godt eksempel på allmenn- og brukerrettet forskningskommunikasjon med sin tydelige evne til å formidle komplekse fenomener på en lettfattelig måte - mens hun samtidig, i sine uttalelser, har en sterk forskningsbasert og vitenskapelig forankring.
Til tross for hennes utallige mediebidrag både nasjonalt og på den internasjonale arena er det gjennom hennes blogg – Læringsbloggen – at hennes engasjement for faget (og barna hun forsker på!) virkelig kommer til sin rett. Bloggen benyttes til å spre kunnskap fra hennes egen forskning i samarbeid med andre og tar og for seg sentrale diskusjoner og debatter som angår forskning og vitenskap mer generelt. Prisvinneren har utviklet en personlig stemme og en faglig identitet på nettet som gjør det lettere for folk å finne frem til kunnskap om et område som er viktig for samfunnet. Besøkstallene til bloggen indikerer at bloggen har et bredt nedslagsfelt.
Kandidaten har klart å sette Det utdanningsvitenskapelige fakultetet på kartet i Norge og også internasjonalt – for før vi kaller kandidaten frem er det morsomt å kunne tilføye informasjon om at kandidatens arbeid har nådd aviser og populærvitenskapelige journaler som “The New Yorker”, The New York times, Nature “Scientific American Mind” og Herald Tribune, for å nevne noen.
2015 Professor Sten Ludvigsen
2014 Professor Jørgen Frost
Professor Jørgen Frost ved Institutt for spesialpedagogikk mottar fakultetets formidlingspris for 2014. Frost får prisen for sin årelange formidlingsaktivitet rettet mot praksisfeltet; mot skolepolitikere, skoleeiere, lærere, foreldre og hjelpeapparatet rundt skolen.Frost har i en årrekke jobbet for å bedre skolens lese- og skriveopplæring og for å forebygge utvikling av lese -og skrivevansker. Hans entusiasme har smittet over på skoleeiere som har stilt skoler og lærere til disposisjon for en rekke etterutdanningstilbud og ulike typer av intervensjoner.
Rollen som brobygger mellom forskning og praksisfelt kommer også til syne gjennom en rekke fagbøker, som har truffet en usedvanlig bred lesergruppe. Gjennom titler som: «Kvalitet i leseopplæringen. Erfaringer med oppstart av språk- og leseveiledning», «Evaluering - i et dialogisk perspektiv» og «Språk- og leseveiledning - i teori og praksis» har han nådd fram til praksisfeltet både i Norge og Danmark.
Frost har et faglig engasjement og en entusiasme som har gitt han et bredt nedslagsfelt. Gjennom sin tilstedeværelse på en rekke ulike arenaer har han formidlet forskningsbasert kunnskap på en forbilledlig måte. Frost har også deltatt i det offentlige ordskiftet blant annet på forebygging.no og i Dagbladet. På denne måten har han bidratt til å balansere debatten knyttet til kartlegging av elever i norsk skole.
Jørgen Frost er en verdig mottaker av UV-fakultetets formidlingspris for 2014.