– Vi har fulgt 219 barn fra barnehage til skolealder, og i denne perioden skjer det ingen endring i forhold til hvilke barn som har det største eller laveste ordforrådet. Forskjellene som etableres i førskolealder, viser en sterk tendens til å vedvare utover i skolealder, sier Melby-Lervåg.
Internasjonal oppmerksomhet
Sammen med forskerkolleger ved Utdanningsvitenskapelig fakultet, står hun bak språkstudien som har fått solid internasjonal oppmerksomhet.
Betydning for senere skolegang
Melby-Lervåg mener forskningsresultatene bør få stor betydning for kartlegging og tiltak for å fremme språkutvikling i førskolealder.
– Ordforråd og begrepsforståelse er avgjørende for hvordan barnet presterer i de fleste teoretiske skolefag. Derfor kan forskjellene som etableres i førskolealder få stor betydning for hvilket læringsutbytte barnet får fra fremtidig skolegang.
Effekt av tiltak
Studien viser altså at de med dårlig ordforråd ikke greier å ta igjen de med et godt ordforråd i barnehageårene. - Barn med et godt ordforråd vil også utvikle sitt ordforråd i et høyt tempo i barnehagealder, og de med dårlig ordforråd greier ikke å ta igjen det forspranget disse barna har ved fireårsalder.
– For barn med et svakere ordforråd vil det være behov for aktiv språkstimulering. Tidligere forskning viser god effekt av slike tiltak. Før en iverksetter tiltak er det imidlertid viktig å gjennomføre en pålitelig kartlegging av barna, sier Melby-Lervåg.
Større forskjeller blant tospråklige
I den norske studien følges 219 barn fra barnehagealder til skolealder. Alle barna er enspråklige og har norsk som morsmål
– Fra studier av tospråklige barn, vet vi at forskjellene mellom disse barna er enda større, sier Melby-Lervåg.