Nettsider med emneord «Leseforståelse»

Podkastduo setter fokus på det sosiale rundt bøkene med «Lesespiralen».

På Sjøskogen barneskule var dei ikkje nøgde med leseresultata og elevanes motivasjon for å lese. Det førte til radikalt utviklingsarbeid i alle fag.

Forfatter Ingvild H. Rishøi har fått et stort publikum med «Stargate». Hun har tro på litteraturens magiske kraft.   

Måtene vi leser på har gjennomgått en stor forvandling de siste årene. Skjerm, papir og lyd utfyller hverandre i skolehverdagen, og forskere vil nå finne ut hvordan tekstenes medium påvirker elever og lærere i hverdagen.

Barn og unge utsettes for et vell av informasjon i ulike typer tekster, og det stiller store krav til deres lesekompetanse, sier Cecilie Weyergang som har skrevet doktorgrad om hva vi mener med «kritisk lesing».

Overgangen til studielivet kan oppleves voldsom – på mange områder. For hvordan skal du for eksempel komme deg gjennom 2876 sider pensum før jul?

Lesingen vår er i endring. Hva betyr digital erfaring, type lesemedium og lesesituasjonen for skoleelevers forståelse, vurdering og bruk av tekster og informasjon?

Mandag 14. februar snakket Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk (ISP) og direktør for Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims), om leseforståelse hos minoritetsspråklige barn. Blant annet forklarte hun hvordan ordforråd spiller en rolle for å utvikle en god leseforståelse.

– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.

Hver høst gjennomføres nasjonale prøver i lesing, og det kan skape debatt. Vet du hva de nasjonale prøvene egentlig består av og hvorfor de gjennomføres?