Ivar Bråten – på lag med leseren

– Å mestre kritisk kildevurdering og forståelse av mangfoldige, og ofte motstridende informasjonskilder er avgjørende – i hverdag, utdanning og arbeid. Det dreier seg rett og slett om former for kompetanse som deltakere i et demokrati ikke kan fungere uten.

Bildet kan inneholde: panne, eldre.

Ivar Bråten, professor i pedagogisk psykologi ved Institutt for pedagogikk

Dette sier Ivar Bråten, professor i pedagogisk psykologi ved Institutt for pedagogikk. For i en verden der digitalisering påvirker alles hverdag og der digitale medier i større og større grad overtar for papir, og der informasjonsmangfoldet bare øker, blir det vesentlig å forstå hva dette gjør med leseforståelsen vår.

Ivar Bråten er for tiden aktuell fordi hans langvarige interesse for hva som fører til leseforståelse har ført ham inn på medlemslisten i «Reading Hall of Fame». Det er en organisasjon som arbeider for å fremme leseforskning og forbedre leseopplæring, og for å innlemmes her må man ha jobbet aktivt med leseforskning i minst tjuefem år, og være internasjonalt anerkjent for den samme forskningen (se mer i faktaboks).

Lesing – mer enn avkoding av ord

I samtale med UV-dekan Sten Ludvigsen forteller Bråten om hva som har ført ham dit han er i dag, og hva han fokuserer på i sin forskning på lesefeltet.

– Begrepet og forskningsfeltet «literacy» – skriftspråksforskning – rommer mer enn bare det å stave og å lære seg å lese. I den vide betydningen handler det om å være deltaker i et litterært samfunn, et samfunn hvor skriftspråkkulturen eksisterer og dominerer – eller er av avgjørende betydning for å mestre utdanning og samfunnsdeltagelse.

En del av dette forskningsfeltet konsentrerer seg om det å kunne konstruere og forstå komplekse tekster, og det er her Ivar Bråten har sin forskningsinteresse:

– Jeg er opptatt av å forstå hva som motiverer til lesing, lesestrategier, men også hvordan studenter tenker om kunnskap og selve kunnskapsprosessen.

At Bråten forsker på lesing av det som kalles multiple, dvs. mangfoldige og sammensatte tekster, er noe tilfeldig. Han var primært opptatt av motivasjon og selvregulert læring da han i sin tid ble veileder for Helge Strømsøs doktoravhandling – UVs nåværende forskningsdekan. Strømsø studerte jusstudenter som leste flere pensumtekster, og hvordan disse forsto innholdet når de leste flere ulike tekster om samme tema.

Ungdommen har ingen fordel i forhold til eldre i informasjonsmangfoldet

Fortsatt samarbeider Bråten og Strømsø, sammen har de nå publisert omtrent 75 internasjonale artikler, og nylig publiserte de en studie om hvordan et undervisningsopplegg rettet mot kildekritikk og kildebevissthet kan ha god effekt på videregåendeelevers kompetanse.

– Vi bombarderes daglig av en overflod av informasjonskilder av veldig varierende kvalitet. Viktige spørsmål er: Hvordan håndterer vi informasjonsmangfoldet og skaper sammenhengende mening i det?

Det viser seg, sier Bråten, som forteller at han engasjeres dypt av disse spørsmålene, at du godt kan være en god leser isolert sett, men at det å kunne lese kritisk ved å ta kildeinformasjon inn bildet, og tolke innholdet i teksten i lys av kildeinformasjon, kan være en stor utfordring.

Og i motsetning til hva vi ofte tror, forteller Bråten, har de som er oppvokst med et større mediemangfold ikke nødvendigvis en fordel i forhold til eldre lesere med mer erfaring i å lese tradisjonelle tekster på papir:

– Forskningen kan tyde på at de som har lært seg å lese på en dypere måte i større grad er i stand til å overføre dette til digitale tekster, mens ungdommen har seg lært å lese mer overflatisk. Dette skaper større problemer når de skal forsøke å lese dypere.

Bråten utdyper:

– Noen studenter tenker kanskje at kunnskap er faktabasert, og at det er finnes en fast løsning på hvordan et problem innenfor et fagområde skal løses. Disse kan bli veldig frustrerte, og kanskje til og med litt aggressive når de opplever det tekstlige mangfoldet, med til dels motstridende innhold.

Kvinnelig student foran PCen, ser konsentrert ut
Det er store variasjoner på alle utdanningsnivå, også blant voksne lesere når det kommer til forståelse av komplekse tekster og mange informasjonskilder, sier Ivar Bråten, professor i pedagogisk psykologi. Illustrasjon: Colourbox

Ground Zero for forskning på multiple dokumenter

– Det å forstå tekst har endret seg veldig. De siste 10 årene har forskningsfeltet som kalles «multiple document literacy» blitt veldig stort, og mange forsker nå på det komplekse i å forstå multiple tekster som handler om det samme temaet.

Bråten forteller at det var Sam Wineburg som på nittitallet begynte å studere utfordringen med å forstå multiple dokumenter, og hans studie publisert i Journal of Educational Psychology i 1991 kan sies å utgjøre «ground zero» på dette området. Deretter skjedde det i noen år mindre, før det altså de senere årene har utviklet seg til å bli et stort felt.

– En del av feltet som har blitt særlig betydningsfullt de siste årene, er hvordan moderne skjermbruk påvirker leseforståelse, på tvers av alder og utdanning.

Lesing i Limbo – fanget mellom papir og skjerm

For hva er forskjellen på å lese digitalt og på papir? Bråten kan avsløre at studier på dette området viser at forståelsen er bedre når du leser på papir, og at det i en stor metastudie publisert av spanske kolleger ikke var en eneste av studiene som viste det motsatte. Dette gjelder primært informative tekster, i mindre grad fortellende tekster.

Han forsker også selv på dette for tiden, sammen med phd-student Natalia Latini. De ser på dette i en serie eksperimenter og ved hjelp av ulike metoder, som f.eks. øyebevegelser mellom tekst og illustrasjoner, og ved bruk av «tenke høyt»-metodikk, der lesere av en fagtekst på henholdsvis papir og skjerm på gitte tidspunkt i teksten får spørsmål om hva de tenker om det de leser.

At de ser ut til å få samme resultater forklarer de ved den såkalte «shallowing» hypotesen. Den innebærer at vi gjennom ultrakorte tekster i sosiale medier (tweets o.l.) har utviklet en måte å forholde oss til tekst på som stimulerer en grunnere måte å bearbeide informasjon på. Vi reflekterer i mindre grad over det vi leser.

 – Mange fortviler faktisk over dette, sier Bråten,

 – For mange studenter er det vanskelig å skape forståelse når de bare må forholde seg til digitale lærebøker og store digitale antologier med pensumstoff. Man kan også se at jurister ofte kommer med svære bunker av papir, muligens fordi de synes det er vanskeligere å få oversikt over og forstå komplekse juridiske saker ved å lese om dem på skjerm.

Veien videre for lesefeltet

Avslutningsvis vil Ludvigsen gjerne vite hva Bråten som på som viktig å ta tak i tida som kommer?

 – Det er forskere som ser på sammenhengen mellom bruken av digitale hjelpemidler og elevers leseforståelse. IKT er fantastiske hjelpemidler. Spørsmålet er om de bør brukes til alt, avslutter Ivar Bråten.

 


Reading Hall of Fame

Bildet kan inneholde: tekst, font, banner.

  • Etablert: 1973
  • Målsetning: bidra til å forbedre leseopplæringen, gjennom bl.a. årlige møter og konferanser, informasjon basert på forskning, avdekke områder med behov for videre forskning, og ta opp opp problemområder innen lesing til diskusjon i åpne fora for å oppnå forslag til løsninger.
  • Nye medlemmer nomineres av eksisterende medlemmer, voteres over i to omganger, og tas deretter opp i en årlig seremoni.
  • Krav: For å bli nominert til lesingens Hall of Fame, må man ha jobbet aktivt på literacy-feltet i minst tjuefem år, og man må ha et navn og rykte som er internasjonalt kjent og respektert.
  • UV representasjon: I tillegg til Ivar Bråten er også Catherine Snow og Charles Hume medlemmer, begge Professor II ved UV.
  • Innlemmelsesseremonien finner sted i Florida 5. desember
  • Fun fact: Organisasjonen har flere avdøde enn levende medlemmer. Nestorer på læring og lesing fra før organisasjonen ble etablert er tatt opp som medlemmer, og du mister ikke medlemskapet om går bort. 

Videre lesning:

Pågående forskningsprosjektet

Referanser:

Av Nettredaktør Trine Smestad og dekan Sten Ludvigsen
Publisert 23. okt. 2019 10:41 - Sist endret 10. jan. 2023 11:15