I dette undervisningsopplegget skal elevene selv velge tema de vil jobbe med og snakke om. Opplegget gjelder tysk, nivå II, men kan med små endringer brukes også i andre fag. 
Undervisningsopplegget
Her følger en oversikt over opplegget.
Mål:
Du skal velge et tema, og fordype deg i på en slik måte at du kan snakke fritt om det. Du skal bruke ca. sju minutter på å presentere temaet ditt, og du skal være i stand til å svare på spørsmål andre har om det. Du skal også stille spørsmål til de andre om deres temaer.
Krav:
- Temaet må på en eller annen måte ha relevans for tyskfaget. (Det kan for eksempel handle om tysk, østerriksk eller sveitsisk fotball, om Tysklands dekning av Ukraina-krisen, om tyske ungdommers forhold til miljøvern, om motetrender i Tyskland, Østerrike eller Sveits, om en kjent tysk serie … el.l.)
- Du må benytte deg av tyskspråklige kilder i arbeidet.
- Du må jobbe slik at du kan snakke fritt og uten manuskript om temaet med andre.
Gangen i arbeidet:
- Økt 1: Målet er å velge et tema, kilder du kan benytte deg av, og så smått starte å sette deg inn i det som står. Du skal lage en plan for hvordan du skal jobbe i økt 2.
- Økt 2: Du skal jobbe med temaet. Du må skrive ned ti nye ord og jobbe med å lære deg det viktigste.
- Økt 3: Samtaler.
Elevene får et skjema de skal bruke i arbeidet:
Begrunnelse for opplegget
Formålet med opplegget er først og fremst å skape autentiske samtaler som handler om noe elevene er interesserte i eller har engasjert seg i. Eleven må bruke språket for å forklare de andre elevene noe de ikke allerede vet. Medelevene må bruke målspråket til å stille spørsmål om noe de genuint er nysgjerrige på eller ikke forstår. Mye forskning tyder på at autentisitet gir bedre språklæring. Det autentiske for elevene handler som regel om å bruke språket i en klasseromssetting. En bieffekt av dette er at elevene gjennom dette også lærer hverandre bedre å kjenne.
Utfordringen med å gi elevene mye autonomi, er at det ofte fører til at valgene blir overveldende for dem, og de ender opp med å lære mindre eller gi opp. Tuva Bjørkvold mener dette kan bøtes på ved at vi gir elevene valgmuligheter i ulike sider om gangen. Elevene kan velge innhold, organisering, metode eller vurderingsform. Hun omtaler disse fire komponentene som «læringskaka». I dette opplegget får elevene stort sett bare velge innhold. Organiseringa av opplegget, vurderingsformen og metoden ligger stort sett fast. Elevene har derimot noe autonomi når det gjelder arbeidsmetoder i økt 2. Dette er derimot også innenfor rammer, som snakkes om, og som må godkjennes.
Elevene kan ikke overlates til seg selv
Også i et sånt opplegg som maner til selvstendighet og gir valgmuligheter, trenger elevene hjelp. Det er fristende å velge et tema som er åpenbart, eller som de har hatt om før. Det er heller ikke alltid lett å få øye på alle mulighetene som finnes. Derfor bør man gi eksempler på mulige temaer, eller på hva elever tidligere har valgt. Noen elever vil også trenge mye hjelp til å disiplinere seg i økt to. Gjør man opplegget flere ganger, vil man merke at det blir lettere etter hvert.
Selv har jeg gjennom dette opplegget både lært om tyske fysikere, om fotballspillere, om tyske medlemmer av store popgrupper og mye mer.
Kilder
Bjørkvold, T. (2010). Helhetlig tilpasset opplæring. Freidig forlag
Cook, G. (1997). Language play, language learning. ELT Journal, pp. 224–231, July 1997.
Riedner, R. (2018). Authentizität in der Fremdsprachendidaktik – kritische Anmerkungen zu einem problematischen Konzept. Deutsch als Fremdsprache, pp. 34–43, January 2018.