På Landøya skole i Asker har vi valgt å gjennomføre fagdager i norsk på 8.-10. trinn som prosesskriving istedenfor tradisjonell tentamen. Dette gjør vi i to skriveøkter - med muntlig respons fra lærer mellom første og andre økt. Denne modellen er godt kjent for mange, både i norsk og andre fag. Vi gjennomfører denne prosessen slik det er beskrevet av Lillesand ungdomsskole på Skrivesenterets sider.
Mål med metoden
Målet med metoden er at tilbakemeldinger skal bli gitt slik at elevene kan nyttiggjøre seg dem for å ferdigstille teksten. Vi vet at dette har større verdi enn tilbakemeldinger som blir gitt etter at teksten er ferdig.
Metoden gir også verdifull innsikt i elevenes kompetanse. Det å samtale med elevene om teksten deres er en sentral del av underveisvurderingen i norsk. Læreplanen etter 10. trinn sier det slik: Videre viser og utvikler elevene kompetanse når de bruker fagspråk i arbeid med å utforske og reflektere over språklig variasjon og i samtale om egne og andres tekster.
Samtidig bidrar metoden til å utvikle elevenes agency, som dreier seg om hvilken innflytelse, styring og kontroll de har over sitt eget liv som elever i et skolesystem. Begrepet er nærmere definert under begrepsavklaringer her i Kunnskapsbasen.
Gjennomføring
Når jeg har 8. klasse, er dette en ny måte å jobbe på for elevene. Vi starter derfor prosessen før fagdagen. Måten vi jobber med tilbakemeldinger på, blir dermed slik:
- Vi bruker tid i forkant av fagdagen til å snakke om hva som kan være aktuelle spørsmål å stille om sin egen tekst.
- Jeg lar elevene selv komme med forslag til spørsmål. De kan gjerne først diskutere i par før de deler i plenum. Det kommer ofte gode forslag, både knyttet til innhold, form og formaliteter i tekstene. Eksempler på forslag fra eleven kan være: Se om innledningen fungerer. Kommer spenningstoppen tydelig fram? Er overskriften spennende? Er teksten godt delt inn i avsnitt? Sjekk om tegnsettingen er riktig.
- På slutten av den første skriveøkta skal elevene notere tre spørsmål i teksten som de ønsker tilbakemelding på.
- Når vi har vår samtale, er det i hovedsak disse tre punktene vi samtaler rundt.
- Eleven må selv notere det vi snakker om og ta vare på disse notatene.
- Teksten ferdigstilles i en egen skriveøkt etter at alle har fått tilbakemeldinger.
- Når de skal skrive ferdig, gir jeg ikke lenger tilbakemeldinger, så eleven må på egenhånd bruke tilbakemeldingene.
- Elevenes spørsmål og notater blir stående som et eget tillegg i dokumentet i den endelige innleveringen.
- Elevene gjør en egenvurdering til slutt om hvordan revisjonene har fungert.
Hva er fordelene for elevene?
- De øver på å vurdere tekster ved å bruke fagspråk, og de trener på hvordan de kan revidere en tekst.
- De utvikler selvstendighet i arbeidet med egen tekst.
- De får antakelig økt motivasjon til å gjøre endringer, siden de har et eierskap til hva de får tilbakemelding på.
Er det fordeler også for læreren?
Selv om denne metodikken først og fremst skal fremme elevenes skriveferdigheter, synes jeg denne måten å jobbe på også er til fordel for læreren:
- Spørsmålene fra elevene gir en bedre og tydeligere struktur til samtalen, som igjen fører til effektive samtaler. Dette er en fordel siden det er mange samtaler som skal gjennomføres på kort tid.
- I sluttproduktet kan læreren ha et hovedfokus på å vurdere det eleven selv har ønsket å revidere. Jeg velger å ikke se på tekstene før vi møtes til samtale, og sparer dermed tid på hvor lang tid jeg bruker med «rettebunker».
- Både spørsmål og samtale gir verdifull innsikt i elevens tekstkompetanse.
Oppsummering
Som nevnt innledningsvis, har vi jobbet på denne måten i flere år, slik at både elever og lærere kjenner metodikken godt. Vi ser at elevene utvikler et eierskap til egen læring, og at de i stor grad selv omtaler det læreren ellers ville gitt tilbakemelding om. Det fører til at de som regel har en god forståelse av hva som skal til for at de skal utvikle seg videre. Dette kan de bruke når de skriver tekster i andre sammenhenger senere.