Motivasjonsteori: Selvbestemmelse og tre grunnleggende behov

Mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov. Disse danner grunnlaget for selvbestemmelsesteorien. Vi kan skille mellom indre, ytre og autonom motivasjon. 

Et barn rekker opp hånda, er andre barn i bildet men er ikke i fokus, de er i et klasserom

Foto: Shane Colvin/UiO

Motivasjonsforskerne Edward Deci og Richard Ryan har utviklet en teori de kaller selvbestemmelsesteorien [1] [2] [3]. De hevder at alle mennesker har tre grunnleggende psykologiske behov:

  • Selvbestemmelse (autonomi)
  • Mestring (kompetanse)
  • Tilhørighet

Selvbestemmelse er at vi som mennesker trenger å oppleve at vi selv bestemmer over vårt eget liv. Mestring dreier seg om at vi som mennesker trenger å oppleve oss som kompetente - at vi mestrer det vi ønsker å få til. Tilhørighet dreier seg om at vi må oppleve at våre liv står i en meningsfull sammenheng. Dette kan skje både gjennom relasjoner vi har til andre mennesker og gjennom saker vi er opptatt av eller aktiviteter vi deltar i.

Deci og Ryan hevder at indre motivasjon oppstår når de tre grunnleggende psykologiske behovene er oppfylt.

Indre, ytre og autonom motivasjon

Deci og Ryan skiller mellom ytre og indre motivasjon [4] [5]. Indre motivasjon er at vi utfører en aktivitet fordi aktiviteten i seg selv gir oss glede eller tilfredshet mens ytre motivasjon er at vi utfører en oppgave fordi noen andre bestemmer det eller fordi vi vil oppnå noe - noe annet enn gleden ved selve oppgaven. Deci og Ryan opererer med ulike former for ytre motivasjon og skiller blant annet mellom kontrollert og autonom ytre motivasjon.

Kontrollert ytre motivasjon innebærer en form for press eller tvang til å utføre en aktivitet, for eksempel instruks fra læreren eller trussel om sanksjoner. Autonom motivasjon er når aktiviteter vi utfører er internalisert i oss i så stor grad at de oppleves som meningsfulle og viktige – selv om vi ikke opplever glede eller tilfredsstillelse ved selve aktiviteten. Autonom motivasjon viser seg ved at vi selv bestemmer oss for å gjøre handlinger selv om disse handlingene ikke i seg selv gir oss tilfredsstillelse.

Vi kan bruke bilkjøring som eksempel og spørre oss hvorfor de fleste bilførerne overholder fartsgrensene. Dersom en bilfører holder fartsgrensen bare fordi hun vil unngå fartsbot, altså på grunn av faren for sanksjoner, kan vi si at bilføreren er styrt av kontrollert ytre motivasjon. Men hvis bilføreren overholder fartsgrensene fordi hun forstår at det er tryggest både for henne og for andre trafikanter - uansett hva skiltene sier, kan vi si at hun preges av autonom ytre motivasjon.

Hvis elever bare gjør skolearbeidet dersom lærere eller foreldre pålegger dem det, eller bare for å oppnå en belønning, for eksempel gode karakterer, er de styrt av kontrollert ytre motivasjon. Men mange elever jobber godt med skolearbeidet uten at læreren pålegger dem å gjøre det. Men det er ikke sikkert at dette skolearbeidet gir alle disse elevene glede eller tilfredsstillelse i seg selv. Trolig arbeider mange elever godt med skolearbeidet på egenhånd fordi dette arbeidet er internalisert i dem - etter flere år på skolen. Disse elevene opplever trolig en mening med skolearbeidet selv om dette arbeidet ikke er det de ville valgt å gjøre hvis de kunne velge helt fritt. I slike tilfeller kan vi snakke om at elevene har en autonom motivasjon. 

Skaalvik og Skaalvik [6] gir også noen råd til lærere basert på teorier om indre og ytre motivasjon:

  • Gi elevene valgmuligheter der det er mulig
  • Gi elevene mestringsopplevelser gjennom tilpasning
  • Vis elevene omsorg og respekt
  • Gi gode begrunnelser for de valgene du tar som lærer
  • Ta elevenes spørsmål, erfaringer og ønsker på alvor
  • Oppfordre elevene til å ta initiativ

Kilder

[1] Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000) Self-Determination theory and the facilitation of instinct motivation, social development and well-being. American Psycologist 55, 68-78

[2] Emstad, A. B. & Birkeland, I. K. (2020) Lærende ledelse. Universitetsforlaget

[3] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2015) Motivasjon for læring. Teori + praksis. Oslo: Universitetsforlaget

[4] Deci, E.L. & Ryan, R.M. (2000) Self-Determination theory and the facilitation of instinct motivation, social development and well-being. American Psycologist 55, 68-78

[5] [6] Skaalvik, E. M. & Skaalvik, S. (2018) Skolen som læringsarena. Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget

 

 

 

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver i FIKS
Publisert 8. des. 2022 15:22 - Sist endret 20. feb. 2023 05:40