Elever sammenligner KI-genererte tekster med sine egne tekster.

^{Dette er et eksempel fra praksis skrevet av lektor Trude Davidsen Bjerga ved Oslo katedralskole.}

I engelsk programfag  har elevene diskutert og reflektert over bruken av KI-baserte verktøy i arbeidet med akademisk skriving, og jeg vil her beskrive et undervisningsopplegg som ble prøvd ut i en engelsk 2-gruppe på vg3. Undervisningsopplegget kan trolig overføres til andre fag.

Formål

Min begrunnelse for å gjennomføre dette opplegget var at elevene skulle:

• jobbe med sentrale tema i engelsk 2 og problemområdene i sin skriving. 
• bli bevisste på hvordan de kan bruke KI-verktøy på en læringsfremmende måte, og samtidig forstå begrensningene og utfordringene ved bruk av KI i utviklingen av skriveferdigheter. 
• få øvelse i å bruke fagterminologi knyttet til språk og KI 
• oppdage hva de kan gjøre bedre enn KI, eller hva de kan som ikke en ChatBot kan
• få økt tillit til egne ferdigheter, bli bevisste skrivere og utvikle sin egen stemme skriftlig

Min hypotese var at KI-genererte tekster ville fremstå som kjedelige og flate sammenlignet med elevtekstene. Jeg antok også at selv om en chatbot kan gjøre færre språklige feil, kan den ha flere faktafeil enn elevene. Og ikke minst: det "uperfekte" ved elevtekster kan utgjøre en viktig kvalitet som gjør en tekst mer engasjerende å lese.

Bakgrunn for undervisningsopplegget 

Opplegget ble gjennomført med en liten gruppe på 13 elever. Det faglige nivået varierer, men de fleste elevene ligger på middels eller over middels måloppnåelse i engelsk 2 skriftlig. Opplegget er avansert, men kan tilpasses og forenkles.

Etter den skriftlige terminprøven i desember, var det enkelte problemområder som gikk igjen hos flere elever, og vi hadde spesielt fokus på disse etter jul: 

• Complete vs. incomplete sentences 
• Word choice and terminology 
• Capitalization rules 
• Referring to book titles 
• Integrating quotes 
• Structuring an essay 
• Elaborating on a topic. 

Elevene fikk i februar en skriveoppgave med  vurdering med karakter, der de kunne velge mellom flere oppgaver knyttet til det britiske imperiet. Elevene fikk foreslå hvilke emner de hadde lyst til å skrive om, og dette hadde blitt tatt med i valget av oppgaver. Oppgavene var utformet for å ligne på oppgave 3 på skriftlig eksamen (langsvarsoppgaven).  

Relevante kompetansemål

I dette opplegget vil elevene arbeide mot disse kompetansemålene fra læreplanen (Eng04-02):

• bruke egnede lese-, lytte-, tale- og skrivestrategier tilpasset situasjon og formål
• bruke et rikt, presist og variert språk av generell og fagspesifikk art på en hensiktsmessig og situasjonstilpasset måte både skriftlig og muntlig
• produsere ulike typer skriftlige og muntlige faglige tekster med klart innhold, hensiktsmessig stil og struktur
• anvende hensiktsmessige kilder på en kritisk og etterrettelig måte
• vise selvstendig refleksjon og kritisk tenking i lesing og drøfting av ulike typer tekster
• utforske og drøfte noen engelskspråklige lands språklige, kulturelle og politiske innflytelse i verden

Gjennomføring

I en dobbelttime i uke 6 hadde elevene tilgang til digitale ressurser, men ikke til chatbots, og de skrev og leverte inn et utkast til teksten. I neste dobbelttime hadde de ikke tilgang til digitale verktøy, og de måtte ferdigstille og levere inn sin endelige tekst. Elevene fikk beskjed om at de kunne bruke digitale verktøy til research, men at innholdet måtte være originalt. 

I uke 7 fikk elevene tilbake tekstene sine med kommentarer og vurdering fra læreren. Deretter gikk jeg gjennom en presentasjon med tittelen "AI texts vs. student texts.", der jeg forklarte for elevene hva de skulle fokusere på i etterarbeidet med tekstene. Jeg gikk gjennom følgende problemområder:

• repetition and errors
• essay structure, thesis statement, topic sentences, etc.
• language and style (formal language, use of vocabulary and terminology, flow/readability)
• themes/content: depth of analysis, use of sources
• engagement (use of anecdotes, humour, rhetorical questions etc.)
• originality and personal voice (individual perspectives and experiences)
• nuances and creativity (contextual awareness, creativity, imagination)

Elevene fikk deretter bruke en chatbot fra ki.osloskolen til å skrive et svar på den samme oppgaven de hadde valgt. Når de hadde gjort det, gjennomførte de en sammenligning mellom KI-genererte og sine egne tekster. Til slutt skrev de en refleksjon.

Elevene brukte skjemaet nedenfor til å fylle inn beskrivelsene av egen tekst og den KI-genererte teksten. Punktene viser til problemområdene de skulle fokusere på. I spørsmålene under ”Conclusion” skulle elevene uttrykke sine egne tanker om bruk av KI i læring, basert på funnene de gjorde i sammenligningen.

AI-generated vs. human-created texts – a comparison with examples

Conclusion:

1. What are the strengths and weaknesses of AI-generated texts vs. texts written by humans?
2. Why do AI-generated texts tend to be more “boring” or “dull” than students’ own texts? What do you understand to be the “personality” of a text?
3. How can chatbots assist us in the learning process, and how can we avoid the negative consequences?
4. How can we protect our ability to think and write?

Funn og konklusjoner

En sammenfatning av elevsvarene viste en tydelig forskjell mellom KI-genererte tekster og elevenes egne arbeider. Dette er hvilke ulikheter elevene oppdaget og hva de har lært om KI-genererte tekster:

• Repetisjon: Elevtekstene ble generelt vurdert som mindre repetitive enn KI-tekstene. Elevene bemerket at KI-tekstene ofte gjentok seg selv og brukte de samme uttrykkene.
• Feil: Elevene mente at KI-tekstene hadde få eller ingen språklige feil, men noen elever påpekte at de inneholdt faktafeil. Elevtekstene hadde flere språklige feil, men hadde også mer naturlig flyt og forståelig språk.
• Struktur: Begge teksttypene fulgte en five-paragraph structure, men elevtekstene hadde gjerne en bedre sammenheng og mer smidige overganger mellom avsnittene. Elevene fremhevet at deres egne tekster hadde klarere hovedideer og mer dynamiske strukturer.
• Språk: KI-tekstene brukte ofte avansert og formelt språk, men elevene kommenterte at disse tekstene brukte "fancy" eller stivt språk. Elevene opplevde at deres egne tekster var mer varierte og kunne ha en blanding av formelt og uformelt språk.
• Dybde i analyse og kritisk tenkning: Elevene opplevde at KI-tekstene manglet dybde og refleksjon, og at de ofte presenterte unødvendig informasjon. Elevtekstene ble vurdert som mer nyanserte og reflekterende, med personlige perspektiver og argumenter.
• Engasjement, originalitet, stemme og kreativitet: KI-genererte tekster ble ansett som lite kreative og manglet personlig stemme. Elevene fremhevet at deres egne tekster var mer «menneskelige» og engasjerende.

Konklusjoner fra elevene:

• Styrken til KI-tekstene er at de kan gi rask tilgang til informasjon og er språklig korrekte, men de mangler originalitet og engasjement.
• Elevenes egne tekster er mer kreative, personlige og argumenterer bedre, selv om de tar lenger tid å skrive.
• Chatbots kan være nyttige for tilbakemelding og øvelser, men det er viktig å unngå å kopiere direkte fra dem.
• For å beskytte evnen til å tenke og skrive, anbefaler elevene å lese mye, øve på kritisk analyse, delta i diskusjoner og skrive regelmessig.

Samlet sett viser elevsvarene en klar forståelse av hvordan KI kan brukes som et verktøy, men understreker viktigheten av menneskelig kreativitet og refleksjon i skriveprosessen.