Eksempler fra praksis

Eksempel 1: «Mellomkrigsboten» – samtale og historisk empati

En interessant måte å bruke KI på som læringspartner, er å designe en samtalebot slik at den oppfører seg som en historisk person som elevene kan gå i samtale med. Slike opplegg kan potensielt gi elevene en opplevelse av nærhet til fortiden og en anledning til å «snakke» med fortiden (Hickey, 2024). Kanskje kan eleven opparbeide det vi betegner som «historisk empati». Det vil si å forstå hvordan og hvorfor fortidens mennesker tenkte og handlet, gitt den konteksten de levde i. Historisk empati er med andre ord en faglig tenkemåte hvor vi forsøker å forstå fortiden på dens egne premisser (Endacott & Brooks, 2013; Lee & Ashby, 2001).

For å teste ut om KI kan anvendes i empatiarbeidet, utviklet vi «mellomkrigsbotene». Målet for arbeidet var at elevene skulle kunne utvide sin forståelse av hvordan det var å leve i mellomkrigstiden. Vi ønsker at elevene bedre skulle forstå de sosiale, økonomiske og ideologiske forholdene i perioden sett fra ulike politiske ståsteder. Gjennom samtaler med en «representant» fra Arbeiderpartiet og en fra Høyre, var ambisjonen at elevene skulle utvide sin historiske empati, dvs. bygge opp forståelse for hvordan mellomkrigspersonene kan ha tenkt, handlet og tatt valg.

Beskrivelse av opplegget og gjennomføring

Forarbeid. Opplegget har blitt prøvd ut på en vg3-klasse. I forkant av at dette opplegget ble prøvd ut, hadde klassen arbeidet noe med mellomkrigstiden. De skulle med andre ord ha en grunnleggende oversikt over perioden. Selve opplegget er beregnet for en økt på 90 minutter og består av tre deler.

Del 1. Forberedelse til samtale. I denne delen formulerer elevene i par spørsmål til mellomkrigspersonen. De skal tenke på seg selv som journalister som forbereder et intervju.

Del 2. Intervju/samtale med boten. Elevene intervjuer boten med utgangspunkt i de forhåndsdefinerte spørsmålene, men i tillegg stiller de oppfølgingsspørsmål for å komme enda tettere inn på personen.

Del 3. Vurderingsfase. Underveis skal elevene lage en logg over samtalen. Denne loggen er utgangspunkt for en vurdering av svarene som ble gitt. Her skal de vurdere rimeligheten av svarene, men også lete etter mulige anakronismer. I denne delen kan de også skrive en kort tekst om botens tenkning.

Erfaringer og utfordringer

Etter utprøving av opplegget i en vg3-klasse er det tre momenter det er verdt å kommentere.

For det første hadde elevene en tendens til kun å stille de forhåndsdefinerte spørsmålene i tur og orden. Få elever stilte oppfølgingsspørsmål, noe som kunne gjort at de hadde kommet enda nærmere den historiske personen. Elevene bør derfor oppmuntres til å stille oppfølgingsspørsmål til boten. Det kan understrekes ved at elevene selv inntar rollen som en journalist. Gjennom oppfølgingsspørsmål vil også arbeidet få mer karakter av en samtale, og slik sett kunne berede grunnen for historisk empatiforståelse i og med at man komme mellomkrigsmennesket (boten) nærmere inn på livet.

For det andre var det vårt inntrykk at elevene i stor grad var opptatt av om informasjonen fra boten var i overensstemmelse med den kunnskapen de hadde fra før. De syntes med andre ord å være mer opptatt av korrekthet enn å få tak de historiske personenes perspektiv, noe som kunne styrket deres historieempatiske forståelse. På den andre siden kan vi si at elevene foretok en sammenligning av informasjon (korroborering) som er et sentralt kildegranskingsprinsipp (Wineburg, 2001).

For det tredje hadde elevene fruktbare historiefaglige samtaler seg imellom når de analyserte og vurderte svarene fra boten. I samtalen seg imellom brukte de sine kunnskaper til bl.a. å avdekke anakronismer og å vurdere i hvilken grad de mente bot-svarene var rimelige. Her så vi med andre ord at elevene på selvstendig grunnlag tok i bruk sine historiefaglige kunnskaper til faglige vurderinger.

Etter utprøvingen mener vi det vil være viktig at:

1. Elevene har grunnleggende kunnskaper om den aktuelle historiske perioden det arbeides med. Slik kunnskap er avgjørende for å kunne stille relevante historiske spørsmål til «den historiske» personen, og vurderingen av svarene blir mer avanserte.
2. Elevene får presentert tydelige mål for hva de skal lære/reflektere over gjennom arbeidet med boten. Målet er ikke å innhente informasjon, men å kunne bruke samtalen til å bli kjente med historiske aktørers tenkning, vurderinger og valgmuligheter. Elevene må med andre ord være kjent med hva historisk empati innebærer.
3. Det bør legges inn stoppunkter hvor elevene på en strukturert måte jobber kritisk med svarene.
4. Et godt etterarbeid vil bidra til å styrke læringen. Det kan gjøres gjennom konsoliderende klassesamtaler om hvordan samtalen forløp, om hvilke perspektiv bot-svarene hadde og i hvilken grad vi kan feste lit til svarene. Gjennom slike avsluttende, konsoliderende samtaler vil elevene kunne uttrykke hva de har lært. I fellesskap kan man løfte fram de læringsfremmende og problematiske sidene ved arbeidet.

Eksempel 2: «KI som kritisk sparringspartner»

Det er vanskelig å se for seg at elever får særlig stort læringsutbytte hvis de kun setter KI til å gjøre jobben for seg. Når vi som pedagoger legger opp undervisning, tar vi utgangspunkt i faglige mål og problemstillinger. Videre vurderer vi hvilke ressurser og hjelpemidler vi kan bruke for å nå disse målene. Skal vi bruke KI i undervisningen, er det viktig at vi tenker nøye gjennom hvorfor akkurat dette hjelpemiddelet er nyttig som del av akkurat dette undervisningsopplegget. I opplegget om årsakene til den industrielle revolusjon som er beskrevet under, har vi forsøkt å gjøre nettopp dette: plassere KI-bruken inn i et tydelig didaktisk forløp.

Mål med opplegget

Undervisningsøkten har tre mål:

1. Elevene skal bruke historiefaglige kunnskaper til å drøfte årsakene til at den industrielle revolusjon startet i Storbritannia.
2. Kausalitet: Elevene skal kunne forklare sammenhenger mellom årsakene.
3. Elevene skal begrunne hvorfor tre av årsakene peker seg ut som viktigere enn andre.

Elevene jobber i grupper på fire. For å nå målene, får hver gruppe utdelt en dialogduk. I hvert hjørne av duken står det oppført to årsaker til at den industrielle revolusjon startet i Storbritannia, og elevene på gruppa får ansvar for hvert sitt hjørne av duken. Elevene skal bruke KI i to trinn for å nå målene. De skal først undersøke om KI er egnet til å bidra med utdypende informasjon om årsakene de skal sette seg inn i. Senere skal elevene bruke en forhåndsinnstilt bot til å utfordre årsaksforklaringene og argumentasjonen sin. Vi forsøker altså å bruke KI som et middel for å nå målene. KI er ikke målet i seg selv.

Beskrivelse av opplegget og gjennomføring

Trinn 1: Argumenter og utdypende informasjon

I starten av prosessen skal elevene sette seg grundig inn i årsakene på dialogduken. Alle årsakene er viktige og riktige, men for å kunne drøfte dem skikkelig, trenger elevene utdypende informasjon. Med utgangspunkt i startsetninger fra lærer, skal de be KI hjelpe seg med dette. I denne delen av opplegget bruker elevene KI uten at den har fått forhåndsinstruerte instrukser.

Trinn 2: Kvalitetssikring

KI kan gi informasjon som er upresis eller direkte feil. Derfor er det avgjørende å hjelpe elevene med å utvikle kontrollstrategier. I denne delen av opplegget forsøker vi å ivareta dette ved at elevene som jobber med de samme årsakene, møtes og sammenligner informasjonen de har fått. De skal undersøke om de har fått lik informasjon og om informasjonen stemmer med forkunnskapene de har. Dersom noe virker mistenkelig, må de undersøke. I denne delen brukes ikke KI.

Trinn 3: Delingsøkt

Etter at elevene har kontrollert informasjonen, møtes de tilbake på firerbordene og presenterer årsakene for hverandre. De skal utdype årsakene og begrunne hvorfor akkurat deres årsaker er viktige, uten bruk av KI.

Trinn 4: Diskusjon om årsaker og sammenhenger mellom dem

Med utgangspunkt i delingsøkten, skal elevene diskutere seg frem til tre årsaker gruppa mener er de viktigste. De skal se sammenhenger mellom årsakene og begrunne valget av årsaker, uten å bruke KI.

Trinn 5: Prøve argumentasjon på KI

KI inngår i denne delen av opplegget som en støtte til å øve opp elevenes kompetanse til å drøfte et historiefaglig spørsmål. De skal prøve argumentasjonen sin mot «Stridbar historiker», en forhåndsinnstilt bot. Du kan lese hele systemledeteksten lenger ned på siden. Til forskjell fra da elevene brukte KI i trinn 1 av opplegget, har denne KI-boten fått en klar instruksjon. Den er gitt informasjon om hvilket forskningsspørsmål elevene jobber med, hvilke årsaker de har jobbet med, og at de er historieelever i videregående skole. Boten skal be elevene presentere hvilke årsaker de mener er viktigst. Videre vil den be dem begrunne påstandene sine. Den skal kritisk vurdere holdbarheten i argumentene elevene kommer med, og den skal utfordre elevene med oppfølgingsspørsmål dersom begrunnelsene de gir er mangelfulle eller utilstrekkelige.

Erfaringer og utfordringer

Vi erfarte det som en styrke at elevene hadde jobbet grundig med fagstoffet før vi brukte KI i undervisningen. I den første fasen, der elevene brukte KI for å finne utdypende informasjon, var forkunnskapene de hadde i seg selv en viktig kontrollstrategi. De KI-genererte svarene fungerte dermed bekreftende på fagkunnskapen elevene hadde opparbeidet seg på forhånd. Der de opplevde at noe ikke samsvarte, måtte de undersøke saken nærmere. Samtidig er det viktig å merke seg at elevenes forkunnskaper alene ikke er en garanti for at informasjonen KI gir er riktig. Vi erfarte også at KI ga informasjon som gjorde enkelte usikre på om kunnskapene de hadde opparbeidet seg var riktig, og dermed ble i tvil. Gjennom opplæringen bør elevene derfor få trening i et bred registrer av kontrollstrategier, slik at de blir rustet til å vurdere hvordan de skal forholde seg til KI-generert informasjon i ulike sammenhenger.

I den andre fasen, der elevene skulle prøve argumentasjonen sin mot en “stridbar historiker”, fikk vi illustrert verdien av botens ledetekst. Noen av elevene prøvde først argumentasjonen sin mot en chat-bot uten ledetekst, og opplevde denne som etterplaprende og konsensusorientert. Da de forsøkte det samme med boten som hadde fått klare instruksjoner på forhånd, ble resultatet et helt annet. Denne utfordret elevenes argumentasjon på en helt annen måte. Den krevde utdypende forklaringer og at elevene kom med eksempler som kunne underbygge argumentasjonen. I denne sammenhengen måtte elevene bruke den historiefaglige kompetansen sin på en helt annen måte, noe som gir grunn til å tro at ledeteksten kan ha stor betydning for elevenes læringsutbytte.