I november 2022 gjorde selskapet OpenAI sin samtalerobot ChatGPT åpen og tilgjengelig for alle som registrerte seg med e-post. Senere har andre store teknologiselskaper «sluppet» sine tilsvarende løsninger. ChatGPT og tilsvarende løsninger fra Google (Gemini), Anthropic med Claude og Meta (Llama3) har potensial til å endre hvordan digitale verktøy blir brukt i skolen.
ChatGPT og tilsvarende løsninger er såkalt generativ kunstig intelligens (GKI). De bygger på maskinlæring, som betyr at datamaskiner med enorm regnekraft selv har lært å beregne sannsynligheten for hvilket ord som er det neste i en setning i en gitt sammenheng, basert på en spesifikk forespørsel (prompt). Se egen sak om dette her.
Chatboter for bruk i skolen
Da OpenAI slapp sin løsning med et åpent API1 våren 2023, gikk det ikke lang tid før rådgiver Odin Hetland Nøsen i Randaberg kommune hadde laget en løsning der elever over hele Norge kunne teste ut en tilpasset versjon som bygde på skoleeiers avtale med enten Microsoft eller Google. Lokale skolemyndigheter har altså lansert en KI-løsning som bygger på GPT-modellen som ble lansert gjennom OpenAI sin kommersielle tjeneste ChatGPT i november 2022.
Den nye AI-løsningen med FEIDE pålogging for elever fikk stor oppmerksomhet. I løpet av skoleåret 2023/24 etablerte en rekke kommuner lignende løsninger. Disse var enten basert på Microsoft Azure sin løsning eller på Google sin språkmodell Gemini. Disse løsningene lanseres som "sikre" ved at elevens aktuelle IP-adresse ikke blir sendt til Microsoft. I kontrakten har også Microsoft (eller Google) lovet at de ikke finjusterer modellen videre med data fra elevene. Og ikke minst skal alle dataene i disse modellene behandles på et datasenter (Microsoft Azure e.l.) i Europa i tråd med GDPR-regelverket. Trolig er Norge ett av de landene i verden der skoleeier har vært mest aktiv i arbeidet med å lage løsninger for sine elever, slik som i ki.osloskolen.no , SkoleGPT i Asker kommune og i Randaberg kommune.
Siden 2024 har både NDLA og en rekke ulike teknologiselskaper og forlag også utviklet ulike løsninger. Disse løsningene er bygget på avtaler som sikrer elevene anonymisering. De ansvarlige selskapene forsikrer da elever, lærere og skoler om at deres prompts ikke blir brukt til å trene språkmodellene videre.
Hvordan lages en chatbot?
I de kommunale løsningene var det ofte rådgivere i kommunen, ofte i samarbeid med lærere, som forhåndsprogrammerte ulike chatboter ved å gi en rekke instrukser. Disse opplysningene ble lagt inn uten at eleven så hvordan chatboten var "programmert". For eksempel er Sokrates en chatbot som ikke gir svar til elevene på hva de lurer på, men en som stiller nye spørsmål. Dette gjør den fordi de som har laget den, har lagt inn en kommando om at den bare skal svare med nye spørsmål. Et annet eksempel er chatboten der elever i osloskolen kan snakke med Napoleon Bonaparte. Blant chatbotene som elevene i Asker kommune har fått tilgang til, er en «bot» programmert for å hjelpe eleven med begrepsforklaring, en skal gi skrivestøtte, en gir språkstøtte, en hjelper elevene med leseforståelse og en er en kodehjelper.
ki.osloskolen er Oslo kommune sin KI-tjeneste. I denne kan lærerne selv lage chatbots. Mange av disse er samlet i et bibliotek med ulike chatbots som er tilgjengelig for alle lærere i Oslo kommune. I samarbeid med UiO har Oslo kommune laget flere filmer som demonstrerer hvordan lærere og elever arbeider med chatboter i undervisningen.
Asker kommune har instruert sine chatboter til først å spørre eleven om hvilket klassetrinn de går i og hvilket fag de arbeider med, og chatbotene er instruert til å tilpasse svarene sine etter elevens alder.
I grunnopplæringen er det viktig at lærere gir elevene spesifikke instruksjoner til hvordan de skal svare, og dette kan anses som en «didaktisering» av løsningen som blir tilbudt i den enkelte kommune. Et eksempel er Asker kommune som gir elevene klare instruksjoner om hvordan de skal kommunisere med en chatbot, slik dette eksemplet viser:
Åpne Arki (dette er navnet på chatboten)
• [Hei Arki](Vent på Arki)
• [Barneskole, Samfunnsfag](Vent på Arki)
Norge i et internasjonalt perspektiv
En utfordring for land som Norge er at språkmodellene som brukes i internasjonal KI, som ChatGPT, er trent og utviklet på engelsk i en amerikansk kulturell kontekst. Dette medfører at disse programmene vet lite om norske forhold. Men en GKI vil gjerne svare, og hvis den ikke vet noe om et emne, kan den gi svar som er såkalte hallusinasjoner – helt gale svar. En annen utfordring ved amerikanske språkmodeller er at de kan være programmert til å ikke svare på bestemte temaer, eller at de gir svar som er farget av politiske synspunkter.
For å imøtekomme dette, utvikler norske forskere en norsk språkmodell. Denne er foreløpig lansert på NorMistral11B - thinking. I løpet av 2025 ble den trent på norsk slik at du kan føre en samtale med den på samme måte som med f.eks ChatGPT. Du kan lese mer om modellen her.
KI er utfordrende på mange måter
Bruk av KI i klasserommet er utfordrende på mange måter. Teknologien utfordrer blant annet personvern, elevvurdering og om vi kan stole på det vi leser og hører. Norske kommuner og fylkeskommuner arbeider med disse spørsmålene. Noen lokale norske løsninger består i at skoleeier først og fremst har laget et system som ivaretar elevens eller studentens data, slik som Vestfold fylkeskommune har gjort for elever i videregående skole og UiO GPT har laget for sine studenter og ansatte.
Referanser:
1 API er et grensesnitt som gjør det mulig å bruke en stor språkmodell for en elev eller lærer