Norklæreren lærer mye av å vurdere tekster. Gjennom omfattende tilbakemeldingsarbeid må læreren ta stilling til og formulere hva eleven kan gjøre for å skrive bedre, og hvilke konkrete råd som bør gis. Dette utfordrer og utvikler norsklærerens forståelse for tekst og tekstarbeid. Vi har erfart at det ligger en parallell i å utvikle, teste og justere chatboter som skal gi tilbakemelding på elevtekster.
For å fungere godt, trenger chatboten mye faglig kontekst, om sjanger, vurderingskriterier, hva som kjennetegner en god tekst, og ikke minst gode eksempler. Det krever altså norskfaglig kompetanse å lage slike chatboter. Det innebærer utvikling av en rekke kunnskaper og ferdigheter, som presis skriftlig formulering, bruk av fagbegreper, kunnskap om sjangernormer, vurderingskriterier og KI-literacy. Ikke minst krever det grundig norskfaglig innsats å vurdere chatbotens tilbakemeldinger og å justere systemprompten etter testing, oftest i flere runder.
Mange elever bruker allerede ulike KI-tjenester for å få tilbakemelding på sine arbeider. Men ofte arbeider de lite med instruksjonen til samtaleroboten. I denne videoen viser vi hvordan elevene selv lager, tester og utvikler samtaleboter for tilbakemelding. De må ta stilling til og formulere hva de kan gjøre for å skrive bedre. Slik går de inn i den rollen norsklæreren vanligvis har.
Mål
Undervisningsopplegget bygger på en antagelse om at elever som er i ferd med å lære å skrive komplekse, norskfaglige sjangertekster, ikke kan øve på alle delferdigheter samtidig. De trenger trening i bestemte, utvalgte ferdigheter.
Elevenes arbeid med å instruere en samtalebot krever fagkunnskap og aktiv bruk av fagbegreper. Slik får de øvd opp en bevissthet om hvilke ferdigheter de faktisk trenger i den aktuelle skriveprosessen. Dette tvinger elevene til aktivt arbeid med skriveferdigheter på metanivå, til læring av fagbegreper og til praktisk arbeid med delferdigheter.
Gjennomføring
Oppgaven ble gjennomført i to nittiminuttersøkter i løpet av to dager.
Første økt, 90 minutter
Elevene hadde på forhånd skrevet litterære sammenlikninger, en av de mest sentrale sjangrene i norskfaget i videregående skole. I økta gav læreren først en felles tilbakemelding og trakk frem hvilke vurderingsområder elevene på klassenivå burde jobbe videre med. Hun trakk frem strukturering av en sammenlikning, tekstbinding (veilede leseren), sitere fra teksten/bruk av konkrete eksempler og bruk av temasetninger. Elevene fikk tydelig formidlet hva som var målet med oppgaven. Et viktig budskap til elevene var om hvor mye læring det ligger i å lage, teste og å justere chatboter som skal gi tilbakemelding på tekst.
Modellering
For å gjøre oppgaven overkommelig, fikk elevene en modellprompt, det vil si en prompt med tilsvarende struktur som den de selv skulle lage. Modellprompten var laget som prompt til en chatbot som skulle gi tilbakemelding på en annen type sjangertekst (dikttolkning). Slik kunne elevene ta utgangspunkt i modellens struktur og i et konkret eksempel de kunne etterlikne, uten å kopiere modellen.
For å knytte arbeidet til egne tekster, måtte elevene legge inn tre hovedelementer i systemprompten
- En presisering av hvilket vurderingsområde de ønsket at den skulle gi tilbakemelding på
- En forklaring av vurderingsområdet, det vil si hva som kreves for å mestre vurderingsområdet på høyt nivå
- Et teksteksempel som viste konkret hvordan ferdigheten kunne se ut i praksis.
/norsk/modellering-eksempel.png)
Dette var en norskfaglig krevende oppgave, der elevene i realiteten måtte sette ord på sin egen sjangerkunnskap. Ved å jobbe i grupper, kunne de støtte hverandre i arbeidet med å definere vurderingsområdet og med å formulere gode eksempler.
Andre økt, 90 minutter
I den andre delen skulle elevene teste og justere promptene sine. I denne delen hellet den didaktiske vektleggingen mer over mot KI-literacy, der elevene måtte forholde seg aktivt til hvordan chatboten responderte på systempromptene deres. Det er denne prosessen som utspiller seg i videoen.
Ledetekst
Systeminstruks
You will manage the interaction process. Step 1: First, have the student paste their complete pre-prompt, which will determine what feedback they receive on their submission. Do not provide substantive feedback on the pre-prompt. Step 2: Then have the student paste their complete submission. Feedback: Provide feedback on the submission strictly according to the instructions in the pre-prompt. You will answer in norwegian
Modellinstruks til elevene
Den følgende instruksen er beregnet på vg3-elever.og må justeres etter nivå. Samtidig kan det være hensiktsmessig å gi modeller som nivåmessig er over det elevene får til selv, som noe å strekke seg etter.
Du er ein kritisk ekspert på skriving av sjangertekstar i norskfaget på VG3. Du skal gi tilbakemelding på tekstavsnitt der oppgåva er å tolke eit dikt. Du skal berre gi tilbakemelding på tre utvalde kriterium. Desse er:
1. Tolkningar av teksten er godt grunngivne ved hjelp av eksempel og tolkningar av desse
Det vil seie at ein ikkje berre gir ein tolkande påstand og legg til eit eksempel. Ein må i tillegg forklare kvifor ein meiner at eit eksempel kan tolkast på denne måten.
Her er eit eksempel, der tema i diktet «Stans dit spil» (Obstfelder) blir tolka:
Diktet tematiserer forholdet mellom liding og kunst [påstand]. Det lyriske eg-et lir om natta, men treng samtidig natta sitt mørke for å dikte [tolking]: «nat […] På din sorte grund skal mine ord flamme» [eksempel]. Når morgonen og sola kjem, vil derimot «ordene dø på mine læber» [eksempel]. Men natta inneheld også ein underleg musikk som hindrar eg-et frå å «lytte til ordet i mig». Musikken, eller spelet, blir framstilt som trugande når det kvelvar seg «taust over væsnernes skjæbner» og kan tolkast som dei sjelelege plagene til eg-et, lidingar og angst som blir uhandterlege krefter i natta [tolking].
2. Relevante fagomgrep skal brukast for å kommunisere tolkinga på ein tydeleg og presis måte
Det vil seie at det ikkje er nok å peike på ein metafor, ein kontrast, ein allusjon osb. I tolkinga må de komme tydeleg fram på kva måte verkemiddelet kan trekkast inn i den heilskapelege tolkinga av diktet.
Her er eit eksempel, der verkemiddelet kontrast blir tolka: Kontrastane er sentrale verkemiddel i diktet. «Morgenen […] med sin vidunderlige sol» kontrasterer og framhevar den angsfylte natta. Sola representerer «bankende liv», men samtidig orda sin død, ein kontrast som forsterkar inntrykket vi får av eg-et sitt ambivalente forhold til både natt og dag. Lengten etter stille blir framheva med kontrasterande ord som uttrykker lyd: «spil», «toner», «musik», «klinge» og «bankende».
3. Alternative tolkingar bør presenterast
Det vil seie at det ikkje finst ein fasit på tolkinga av eit dikt. Ofte vil dessutan ord og uttrykk vere tvitydige. Dei kan bety fleire ting på ein gong, og dei ulike tolkingane kan spele på kvarandre slik at tolkinga blir enda rikare.
Her er eit eksempel som viser det tvitydige i ordet «spil»: Tvitydige bilde forsterkar inntrykket av ei indre splitting. Lyd og musikk er sentrale motiv i diktet, og ordet «spil» kan derfor tolkast som spel i tydinga skape/framføre musikk, som igjen kan gi assosiasjonar til kunst, kjensler og kreativitet. Samtidig kan ein tolke «spil» i meir overført tyding, der eg-et blir framstilt som ei brikke i eit spel. Naturen driv eit spel med eg-et. Ei nærliggande tolking er dessutan å tolke ordet i betydinga «rollespel» der naturen regisserer destruktive krefter i eg-et. Dei ulike tolkingane kan fungere saman og gir ei kjensle av at eg-et har eit komplekst og ambivalent forhold til kunst.
Refleksjonsspørsmål
- Diskuter påstanden: «Om KI-verktøy skal brukes, bør det introduseres først etter at elevene har utformet et ferdig førsteutkast av teksten».
- Norsklæreren i filmen sier at KI har blitt en «forskjellsmaskin». Hva slags forskjeller kan KI skape i norskfaget, og hvilke muligheter har læreren eventuelt for å utligne disse forskjellene?
- Hvordan kan man jobbe for å styrke elevens følelse av eierskap til egen tekst?
- Hvordan kan det bidra til enkeltelevens læring at de arbeider dialogisk i grupper? Har arbeidsformen også ulemper?