3. Styrking av fagene

Realfaglig programmering er tett knyttet til dybdelæring og hva vi vet om hvordan ulike representasjonsformer kan hjelpe elevene i læringsprosessen. En som er ekspert innenfor sitt fagområde har mange koblinger mellom ulike fagbegreper og en dyp forståelse av faget, og det er lett å ta denne kunnskapen for gitt. Men elevene kan mangle både begrepsforståelse, ha misoppfatninger og mangle koblinger mellom begrepene og kunnskapsområdene. Gjennom nok tid og ulike representasjonsformer kan vi oppnå at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. 


La oss konkretisere og se på likninger, nærmere bestemt løsing av andregradslikninger. Vi trenger ikke numeriske metoder for å løse en andregradslikning. I VG1 lærer elevene å løse andregradslikninger ved å sette inn i den såkalte abc-formelen: 

Hvis elevene kan lage et program som løser andregradslikninger med abc-formelen, vil dette kunne gi en dypere forståelse av selve formelen. Hvorfor «kræsjer» programmet når radikanden (det som står under rottegnet) får en negativ verdi? Er det en feil i programmet eller har det en annen forklaring? Hvorfor er det to løsninger noen ganger og bare én andre ganger? Her åpnes det for diskusjon og argumentasjon på en annen måte enn å bruke formelen gjentatte ganger for å finne et fasitsvar. 


Realfaglig programmering kan gi økt læringsutbytte ved at elevene utvikler en dypere forståelse gjennom eksperimentering, analyse og argumentasjon.  De blir trent i å anvende faget i nye sammenhenger og med mer realistiske problemstillinger. Dette kan motivere flere elever enn de som lar seg motivere av programmering for programmeringens skyld. Elevene kan studere problemstillinger som tidligere bare var tilgjengelig for de med best evner i matematikk eller på universitetsnivå. Dette fordrer at lærerne evner å gi en ordentlig opplæring i realfaglig programmering innenfor skolefagenes rammer. 


Vi avslutter denne delen med å se på naturvitenskapelige fag. I skolen dreier det seg om naturfag, kjemi, biologi, geofag og fysikk. Disse fagene bruker matematikk som et verktøy. Naturvitenskapelige fag bruker ofte modeller for å forklare fenomener i naturen. Elever trenger trening i å forstå at vi kan ha mange ulike modeller for å beskrive ett og samme fenomen. Og de trenger trening i å forstå gyldighetsområdet til modellene og begrensningene i dem. Naturvitenskapelig programmering gjør at vi lettere kan lage våre egne modeller, variere parametere, sammenlikne med eksperimenter og på denne måten få en bedre forståelse av selve modelltenkningen og av den naturvitenskapelige tenkemåte og arbeidsform. 


Vi vet at mange elever blir mer motivert for å lære matematikk dersom det «kan brukes til noe» som f.eks. i en naturvitenskapelig kontekst. Vi vet også at jenter legger mer vekt på nytten av realfag enn det guttene gjør når de skal velge fag [9]. Det er derfor ikke urimelig å anta at programmering i en realfaglig kontekst kan være motiverende for et mangfold av elever. 

Publisert 6. aug. 2019 10:54 - Sist endret 18. mars 2021 12:41