Formålet med disse tekstene er todelt.
Vi ønsker å gi en samlet presentasjon av modeller for skoleutvikling og innovasjon som mange i skole-Norge kjenner og forholder seg til og samtidig gi en enkel presentasjon av hvordan de ulike modellene ble til og hva de kan fortelle oss.
Vi ønsker også å gi praktikere anbefalinger og råd basert på teoretiske og forskningsbaserte modeller.
Presentasjonen av hver modell er kort og overfladisk, og vi anbefaler å lese artikler og kilder vi angir nederst i teksten for å forstå modellene grundigere.
Ulike modeller kan gi ulike anbefalinger
Innenfor feltet skoleutvikling, innovasjon og implementering finnes det mange modeller, og mange av dem blir brukt i norsk skole. Teoretiske modeller kan gi oss en dypere forståelse innenfor et fagområde og kan bidra til en konseptualisering av et felt eller et fenomen. Praktikere ønsker gjerne å kunne hente ut noen råd og anbefalinger fra teoretiske modeller – anbefalinger de kan støtte seg på i de valgene og handlingene de gjør.
I denne teksten ønsker vi å presentere noen modeller som brukes i norsk skole, både for å gi lærere og skoleledere en oversikt over ulike modeller og for å bidra til at de valgene og handlingene de gjør, er basert på kunnskapsbaserte modeller. Vi knytter derfor modellene til anbefalinger om arbeid med skoleutvikling.
Det er fellestrekk mellom mange av modellene vi presenterer. Siden modellene prøver å beskrive samme eller beslektede forhold, i dette tilfellet endrings- og utviklingsarbeid, er det naturlig at de delvis overlapper. I disse tekstene danner hver modell grunnlag for en eller noen få anbefalinger, og vi løfter frem bare et eller noen få sentrale momenter fra hver modell.
De momenter ved hver modell vi løfter frem, er momenter som ansatte i enheten FIKS oppfatter som vesentlige basert på vårt arbeid med enkeltskoler, kommuner og fylkeskommuner. Tekstene kan leses som en rekke konkrete anbefalinger til praktikere, men kan også leses som en omtale av ulike modeller for kvalitetsutvikling og endringsarbeid.
Modeller er en forenkling av virkeligheten
En modell i disse tekstene er en visuell fremstilling. Slike modeller kan være utviklet på grunnlag av empirisk forskning, teoretiske begreper, eller praksis.
Felles for de modellene vi omtaler i denne teksten, er at de er knyttet til organisasjons- eller skoleutvikling, innovasjon og implementering. Modellene sier ingenting om det tematiske innholdet i endringsarbeidet, altså hva som skal utvikles eller iverksettes. De har som ambisjon å klargjøre hva som skjer, eller kan skje, i arbeidet med å utvikle eller innføre noe nytt.
Modeller er en forenkling av virkeligheten (Irgens, 2021). Når man fremstiller prosesser teoretisk, slik disse modellene gjør, fremstår virkeligheten enkel, klar og oversiktlig. Noen av modellene nedenfor viser for eksempel en prosess med sekvenser som følger etter hverandre. Da viser, eller hevder, modellen at noe skjer i en bestemt rekkefølge.
Virkeligheten er imidlertid langt mer komplisert enn det modeller gir inntrykk av. I et konkret arbeid på en skole kan det være vanskelig å skille de ulike stegene i en prosess fra hverandre. Flere trinn i en prosess kan foregå omtrent samtidig, og i virkeligheten kan prosesser bevege seg frem og tilbake i en modell. Modellene er idealtypiske fremstillinger av en kompleks virkelighet.
Men modeller kan "hjelpe oss til å fokusere på noen aspekter" (Irgens, 2007, s. 49). Noen modeller kan være en hjelp til å forstå hvordan utviklingsprosesser foregår. Da vil de først og fremst være analytiske og beskrivende. Andre modeller kan presentere prosedyrer eller «oppskrifter» man kan følge. Slike modeller kan da kalles normative. Flere av modellene i disse tekstene kan fylle begge funksjoner.
Kan vi planlegge fullt ut hva vi skal lære av modeller?
Kan man være sikker på hvilket resultat det vil føre til når man gir et "input" i en læreprosess? Yrja Engeström, mannen bak sirkelen for ekspansiv læring, stiller spørsmål ved om menneskelig læring kan oppstå som en følge av intensjonelle instruksjoner, altså om pålegg og instruksjoner som har et bestemt mål, alltid vil føre til disse målene.
Engeström (2014) mener at svaret på spørsmålet ovenfor er nei, for påvirkningen (input) vil virke ulikt på deltakerne i en prosess. Den som lærer, vil alltid fortsette prosessen ulikt fra hvordan den som instruerer hadde planlagt det, og forsøkt å iverksette eller pålegge. Dette gjelder for både elever og ansatte, og kan være verd å ta med seg i møte med modellene som vi presenterer. Se teksten "Gjør analyse før dere planlegger tiltak" for mer om Engeström.
10 anbefalinger
På grunnlag av modellene vi presenterer gir vi totalt ti anbefalinger eller momenter vi tror ledere og lærere bør være oppmerksom på i endrings- og utviklingsarbeid. Tekstene er organisert etter anbefalinger, og det er publisert en tekst for hver anbefaling. Vår primære målgruppe for tekstene er ledere og andre som skal arbeide med endrings- og utviklingsarbeid. De anbefalingene og viktige momentene vi nevner, er:
- Vær bevisst hvor dere er i prosessen
- Forankre utviklingsarbeidet i personalet
- Gjør analyse før dere planlegger tiltak
- Vær bevisst hvor omfattende en endring er
- Hent og utvikle ny kunnskap
- Prøv ut og kontroller nye løsninger
- Personalet trenger trening, veiledning og administrativ støtte
- Hindringer og motsetninger kan både hemme og fremme et utviklingsarbeid
- Utviklingsarbeid er kollektivt arbeid
- Gjør taus kunnskap uttalt og utfordre handlingsteorier
Referanser
Engeström, Y. (2014) Learning by expanding: An activity-theoretical approach to developmental research 2. utgave. Cambridge University Press.
Irgens, E. (2007) Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet. Fagbokforlaget
Irgens, E. J. (2021). Profesjon og organisasjon - en bok for profesjonsutøvere og de som skal lede dem. Fagbokforlaget