Prøveforelesning
Sted: Auditorium 1, Helga Engs hus
Tid: 10:00 - 10:45
Tittel: Skriveteoretiske og didaktiske perspektiver på respons fra lærere, medelever og kunstig intelligens som støtte for elevers skriveutvikling
Disputas
Sted: Auditorium 1, Helga Engs hus
Tid: 12:00 -
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Per Holmberg, Institusjonen for svensk, flerspråklighet og språkteknologi, Göteborgs universitet, Sverige
- 2. Opponent: Førsteamanuensis Agnete Andersen Bueie, Institutt for språk og litteratur, USN
- Komiteleder: Førsteamanuensis Kari Anne Rødnes, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitet i Oslo
Leder av disputas
- Professor Rita Hvistendahl, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Veileder
- Hovedveileder: Professor i norskdidaktikk og faglig leder av Lektorprogrammet Jonas Bakken, UiO
- Biveileder: Professor emerita Synnøve Matre, Institutt for lærarutdanning, NTNU
Sammendrag
Denne artikkelbaserte avhandlinga utforsker hvordan skriveundervisning i norskfaget på videregående skole kan designes for å støtte elever i deres utvikling av revisjonskompetanse. Gjennom tre empiriske artikler gjennomføres en ståstedsanalyse, et intervenerende praksisinngrep og refleksjon over et forskerinitiert undervisningsdesign, og det overordna formålet er å utforske hvordan norsklærere kan legge til rette for å styrke elevers revisjonskompetanse.
Studien er gjennomført i tråd med sentrale prinsipper i det metodologiske rammeverket Educational Design Research, og har som særlig siktemål å komme med et forslag til hvordan man kan løse en kritisk utfordring i praksisfeltet, elevers utfordringer med å forstå og bruke læreres skriftlige tilbakemeldinger på tekst når de jobber med tekstrevisjon. Studien er gjennomført i tre andreklasser fordelt på to videregående skoler på det sentrale Østlandet, og datamaterialet består av elevtekster, observasjon og intervjuer med lærere og elever. Kvalitativ innholdsanalyse og tematisk analyse er brukt som analytiske framgangsmåter.
De tre artiklene i avhandlinga rapporterer fra forskjellige faser i forskningsprosjektet, og har ulikt formål. Artikkel 1 har et deskriptivt fokus og søker å generere kunnskap om hvor langt en gruppe elever på videregående skole har kommet i utviklinga av revisjonskompetanse. Datamaterialet er elevtekster i form av førsteutkast med påførte lærerkommentarer og elevenes reviderte versjoner av de samme tekstene. Med utgangspunkt i et veletablert kategorisystem for tekstrevisjon gjøres en kvalitativ innholdsanalyse av samtlige tekstrevisjoner og lærerkommentarer i materialet. Resultatene bidrar til en nyansering av deler av den eksisterende forskinga ved at elevene viser en høyere grad av selvstendighet i sin revisjonspraksis enn i tidligere studier. Likevel er det stor variasjon blant elevene, og enkelte elever leverer tekster med få revisjoner utelukkende på lokalt plan.
I artikkel 2 presenteres utvikling og gjennomføring av et undervisningsdesign der lærerens modellering av tekstrevisjon står sentralt. I artikkelen redegjøres det for hvordan elever reviderer tekster i norskfaget før og etter ulike intervenerende praksisinngrep, og flere av de samme kategorisystemene som i artikkel 1 benyttes. Resultatene fra artikkel 1 benyttes som utgangspunkt og sammenligningsgrunnlag med resultatene som framkommer etter intervenering. Sentrale funn i studien er at revisjonene som gjøres i etterkant av det intervenerende inngrepet er mer selvstendige og mer globalt orienterte enn før praksisinngrepet.
I artikkel 3 er formålet å belyse lærer- og elevperspektiver på det forskerinitierte undervisningsdesignet de har deltatt i. Lærere og elevers refleksjoner over de de har vært med på gir kunnskap om hvordan designet fungerer, og i tillegg løfter det fram likheter og forskjeller mellom lærer- og elevperspektiver. Datamaterialet i artikkelen er semistrukturerte, individuelle lærerintervjuer og semistrukturerte gruppeintervjuer med elever. Intervjuene er analysert ved hjelp av tematisk analyse, og bidrar med kunnskap om hvordan forskerinitiert skriveundervisning kan implementeres i praksis, og om hva som skal til for at et gitt undervisningsdesign skal fungere i klasserommet. Resultatene viser at undervisningsdesignet oppleves som overveiende positivt av elever og lærere, men at de også opplever utfordringer. Det er en viss diskrepans mellom lærernes og elevens perspektiver, og kritiske aspekter ved designet er utfordringer med å holde på elevenes oppmerksomhet, tidsbruk og overføring av lærerens modellering til elevenes egen revisjon.
I kappa diskuteres sentrale funn i prosjektet i lys av den teoretiske forståelse av tekstrevisjon som er lagt til grunn samt de didaktiske tilnærmingene som er brukt. Avhandlinga utforsker muligheter og begrensninger i et skrivedidaktisk undervisningsdesign som er basert på en eksplisitt undervisningspraksis.