Praksiser for undervisningsvurdering i Norge – profesjonsutvikling i spenningsfeltet mellom ulike former for ansvarliggjøring (ph.d.-prosjekt)

Dette doktorgradsprosjektet studerer hvordan undervisningsvurdering gjennomføres og oppleves på lærer- og skoleledernivå.

(Foto: Colourbox)

Mål

Prosjektets overordnede mål er å undersøke hvordan nye praksiser for undervisningsvurdering blir gjennomført, forhandlet og oppfattet blant lærere og skoleledere på ungdomstrinnet ved skoler i to kommuner i Norge.

Bakgrunn

Studien tar utgangspunkt i at et økende fokus på elevers læringsresultater også har ført til økende fokus på lærernes betydning for elevenes læring.

Tidligere forskning

Studien bygger på internasjonal forskning som forteller noe om hvilke metoder og praksiser for undervisningsvurdering, samt hvilke intenderte og uintenderte konsekvenser vi kan se av de ulike formene for vurdering i samspill med ansvarliggjøring innenfor ulike lokale kontekster. Sentralt i forskningslitteraturen er spenningsfeltet mellom et «innenfra»- perspektiv på lærernes profesjonsutvikling versus et «utenfra»-perspektiv, der myndigheter gjennom undervisningsvurdering ønsker oversikt og kontroll over innsats og resultater.

I norsk kontekst får temaet økende oppmerksomhet gjennom innføringen av Norsk kvalifikasjonsrammeverk (NKR) i 2011, som etterspurte nasjonale helhetlige vurderingssystemer for undervisningskvalitet. I en OECD-rapport fra 2013 – «Gjennomgang av evaluering og vurdering innen utdanning i Norge» (Nusche m.fl., 2013) framheves lærervurdering som et viktig ledd i oppbyggingen av et omfattende system for evaluering og vurdering av undervisning i Norge, og som et virkemiddel for å profesjonalisere læreryrket ytterligere.

Det finnes lite empirisk forskning på undervisningsvurdering i Norge, og det er heller ikke mange studier som adresserer norske læreres opplevelser av nye praksiser for ansvarliggjøring. Selve begrepet «lærervurdering» er ikke et innarbeidet begrep i norsk utdanningspolitikk, og begrepet er kontroversielt. «Lærervurdering» (internasjonalt «Teacher assessment/evaluation/appraisal») er langt på vei blitt erstattet av begrepet «undervisningsvurdering» i norsk omtale av temaet.

Prosjektets bidrag på feltet

Doktorgradsprosjektet bidrar således til kunnskapsutvikling på et hittil relativt ubeskrevet felt innen norsk utdanningsforskning, ved å sette søkelys på hvordan norske lærere og skoleledere opplever (nye) verktøy/praksiser for undervisningsvurdering og hvorvidt/hvordan disse bidrar til nettopp profesjonsutvikling blant norske lærere. Studien setter samtidig søkelys på sentrale utviklingstrekk innen undervisningsvurdering og læreres profesjonsutvikling, samt på hvordan en mer overordnet, global utdanningsdiskurs knyttet til vurdering av læreres arbeid farges av den norske konteksten.

Forskningsdesign

Prosjektet undersøker praksiser for og opplevelser av undervisningsvurdering gjennom en kombinasjon av kvalitative metoder som dokumentanalyse av sentrale og lokale politiske dokumenter, samt observasjon og semi-strukturerte individuelle intervjuer av aktører i skolen (lærere og skoleledere). I tillegg benyttes data fra prosjektet Practices of data use in municipalities and schools (PraDa).

Innsamling av kvalitativt materiale foregår høst og vår 2017/18 ved to skoler i to kommuner. Data fra PraDa-prosjektet ble samlet inn vår/høst 2016.

Finansiering

Prosjektet er et fireårig doktorgradsprosjekt (2016–2020) finansiert av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

 

 

Publisert 11. okt. 2019 09:59 - Sist endret 11. okt. 2019 09:59