Om prosjektet
Mål
Prosjektets overordnede mål er å undersøke hvordan det jobbes med skjønnlitteratur i norsk på ungdomstrinnet. Da Kunnskapsløftet ble innført i 2006, ble sakprosa sidestilt med skjønnlitteratur og det ble lagt færre føringer for hva elevene skulle lese og hvordan de skulle arbeide med tekstene. Vi vet lite om hva elevene leser og hvordan de bruker og snakker om de tekstene de leser.
Bakgrunn
Tidligere forskning har vist at for at elever skal utvikle seg som lesere, bør de lese og arbeide med en variasjon av tekster på måter som gir dem en dypere forståelse av tekstlig innhold. De bør lese fagtekster og sakprosa på tvers av fag og skjønnlitteratur. Nå starter stadig flere elever på videregående skole uten å ha lest en hel skjønnlitterær bok.
Forskere har problematisert denne utviklingen, blant annet fordi elever som ikke har litterære leseerfaringer, vil ha problemer med å utvikle fiktive lesemåter. Elever som lærer seg å forstå skjønnlitterære tekster utvikler ikke bare skjønnlitterær tekstkompetanse, men også en mer generell tekstkompetanse, noe som ikke bare er viktig for lesing i seg selv, men også for å kunne tilegne seg kunnskap og uttrykke seg skriftlig i flere fag.
Forskningsdesign
Med empiriske data fra prosjektet Linking Instruction and Student Achievment (LISA) undersøker studien hvordan skjønnlitterære tekster brukes i 182 videofilmede norsktimer fra 46 ulike klasserom. Opptakene av timene blir analysert og det registreres
- bruk av skjønnlitterære tekster forekommer i undervisningen
- tekstens funksjon i undervisningen
- i hvilke grad undervisningen legger til rette for at elevene skal kunne få en dypere forståelse for teksten
Tilknytning og finansiering
Doktorgradsprosjektet er en del av studien Linking Instruction and Student Achievment (LISA) ved Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning, som er finansiert av Forskningsrådet.