TIMSS 2023
Våren 2023 deltok Norge sammen med 63 andre land i TIMSS-undersøkelsen. De norske elevene som deltar går på 5. og 9. trinn. Til undersøkelsen trekkes et representativt utvalg elever fra hvert land. I Norge deltok omtrent 5300 elever på 5. trinn og 6300 på 9. trinn i TIMSS 2023. De norske elevenes prestasjoner i både matematikk og naturfag ligger på et middels høyt kompetansenivå på begge trinn. Fra TIMSS 2019 til TIMSS 2023, er det en nedgang i resultatene i begge fag for elevene på 5. trinn. Matematikkresultatene i 2023 var i gjennomsnitt 12 poeng lavere enn de var i 2019, mens resultatene i naturfag i snitt var 9 poeng lavere. På 9. trinn er det ingen endring i resultatene for noen av fagene.
Andre sentrale funn:
- Det er bare kjønnsforskjell i matematikk på 5. trinn. Forskjellen er i favør av guttene.
I et internasjonalt perspektiv rapporterer norske rektorer, lærere og elever om et godt skolemiljø, men det rapporteres samtidig om en økende grad av problemer i Norge.
Flere elever undervises av lærer med mastergrad (uavhengig av fagspesialisering).
Flere elever på 9. trinn undervises av matematikk- og naturfaglærere med spesialisering.
Fremdeles få lærere som har vært på etter- og videreutdanningskurs de siste to årene.
Sekundæranalyser
Boka med sekundæranalyser fra TIMSS 2023-undersøkelsen, "Hva TIMSS forteller om norsk skole", ble publisert 1. desember 2025. Lanseringen fant sted på Scene Domus Bibliotheca på et felles lanserings-arrangement for TIMSS og ICILS.
Her kan du se opptaket av lanseringsarrangementet:
Resultater
- Den norske kortrapporten for TIMSS 2023 (timss.no)
- Antologi: Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen (cdforskning.no)
- Utdanningsdirektoratets pressemelding (udir.no)
- Utdanningsdirektoratets nettside for TIMSS 2023 (udir.no)
- Nettsak fra Institutt for lærerudanning og skoleforskning (uv.uio.no/ils)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Internasjonal side for TIMSS 2023 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 2019
I 2019 var det 64 land med i TIMSS-undersøkelsen. I 
Norge deltok omtrent åtte prosent av elevene i målgruppene for undersøkelsen. Målgruppen er elever på 5. og 9. trinn. I Norge var 150 skoler på barnetrinnet og 157 skoler på ungdomstrinnet involvert i undersøkelsen. De norske elevene på 5. trinn presterte godt i både matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn plasserte seg på et middels godt nivå. Fra 2015 til 2019 var det ingen endring i prestasjonene på 5. trinn. På ungdomstrinnet gikk prestasjonene ned for både matematikk og naturfag. Nedgangen var størst i naturfag.
Andre sentrale funn:
- Ingen kjønnsforskjeller verken i matematikk eller naturfag.
- Norge er blant de landene med færrest timer til naturfag på ungdomstrinnet. Andre land har i gjennomsnitt mer enn 50 prosent flere timer til naturfag enn Norge.
- Lærerne rapporterer at de er tilfredse og fagdidaktisk trygge.
- Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt, men lærerne ønsker seg kurs, eksempelvis kurs som handler om elevenes kritiske tenkning og utforskende ferdigheter.
Resultater
- Den norske kortrapporten for TIMSS 2019 (timss.no)
- TIMSS 2019-antologien: Med blikket mot naturfag (idunn.no)
- Kortversjon av antologien (timss.no)
- Internasjonal TIMSS 2019 rapport (timssandpirls.bc.edu)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Internasjonal side for TIMSS 2019 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 2015
I 2015 var omtrent 60 land med i TIMSS-undersøkelsen. I
Norge deltok elever på fjerde, femte, åttende og niende trinn, og på hvert trinn var omtrent 7 % av alle elevene med. I Norge var 140 skoler på barnetrinnet og 144 skoler på ungdomstrinnet involvert i undersøkelsen. De norske elevene på 5. trinn presterer godt på barnetrinnet i både matematikk og naturfag, mens elevene på 9. trinn hadde framgang i matematikk og plasserer seg på et middels godt nivå. I naturfag på ungdomstrinnet var det ingen endring siden 2011 og de ligger også her på et middels godt nivå.
Andre sentrale funn:
- Ingen kjønnsforskjeller verken i matematikk eller naturfag.
- I forhold til det internasjonale gjennomsnittet har norske elever færre timer i naturfag på 9. trinn.
- Lærernes utdanningsnivå og faglige og pedagogiske trygghet synes å svekke sammenhengen mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner (5. trinn)
- Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt.
Resultater
- Den norske TIMSS 2015 rapporten (idunn.no)
- Internasjonal TIMSS 2015 rapport (timssandpirls.bc.edu)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Norsk kortversjon av rammeverket for TIMSS 2015 (pdf)
- Full versjon av rammeverket for TIMSS 2015 (engelsk, pdf)
- Internasjonal side for TIMSS 2015 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 2011
Over 60 land deltok i TIMSS 2011. Resultatene viste igjen en
framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk og naturfag på både 4. og 8. trinn. Spesielt gledelig var den betydelige framgangen i matematikk på 4. trinn fra 2003 til 2011.
Andre sentrale funn:
- I naturfag på 8.trinn er det kun signifikant framgang i geofag (spesielt astronomi).
- På 8.trinn kan framgangen fra 2007 se ut til å skyldes høyere ambisjoner knyttet til læring og læringsresultater fra alle involverte aktører (elever, lærere, foreldre og skoleledere).
- Lærerne rapporterte om et tryggere skolemiljø i 2011 enn de gjorde i 2007, samtidig rapporterte elevene om mindre mobbing i 2011 enn i 2007.
- Påvirkningen av sosioøkonomisk status på prestasjoner er noe mindre i 2011 enn den var i 2007.
Resultater
Framgang, men langt fram (hovedrapport, pdf)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Rammeverk TIMSS 2011 (norsk kortversjon, pdf)
- Rammeverk TIMSS 2011 (hele rammeverket, engelsk, pdf)
- Opptur og nedtur. Analyser av TIMSS data for Norge og Sverige (pdf)
- Internasjonal side for TIMSS 2011 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 2007
Nesten 60 land deltok i TIMSS 2007. Også nå var det elever på
4. og 8. trinn som var med i studien. Resultatene fra denne runden i TIMSS viste en klar framgang i norske elevers prestasjoner i matematikk for både 4. og 8. trinn. I naturfag var det også resultatmessig framgang på 4. trinn, men en viss tilbakegang for 8. trinn. Norge lå fremdeles klart under det internasjonale gjennomsnittet på 500 i begge trinn og i begge fag.
Andre sentrale funn:
- I forhold til det internasjonale gjennomsnittet har norske elever færre timer i matematikk på både 4. og 8. trinn.
- Våre elever bruker mye tid til individuelt arbeid i matematikk og naturfag.
- I norske matematikk- og naturfagklasserom på 8.trinn brukes det mindre tid på å gjennomgå lekser enn hva som er vanlig internasjonalt.
- Få norske lærere deltar på fagrelevante etterutdanningskurs i matematikk og naturfag sammenlignet med internasjonalt gjennomsnitt.
Resultater
- Kort om TIMSS 2007 (kortrapport, pdf)
- TIMSS 2007: Tegn til bedring (hovedrapport, pdf)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Rammeverk TIMSS 2007 (engelsk, pdf)
- Internasjonal side for TIMSS 2007 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 2003
Over 50 land deltok i TIMSS 2003. Elever fra 4. og 8. trinn
(samme alder som i 1995) var med i studien og resultatene for Norge var svært skuffende. De viste en klar nedgang i elevenes prestasjoner både i matematikk og naturfag på begge trinn. Norske elever presterte til dels betydelig under det internasjonale gjennomsnittet på 500.
Andre sentrale funn:
- I naturfag presterte norske elever best i geofag og dårligst i fysikk.
- I matematikk presterte norske elever best i databehandling/statistikk og dårligst i tall/algebra.
- Norske elevers holdninger til matematikk var mer negative i 2003 enn i 1995, men holdningene til naturfag var mer positive.
- På 4. trinn var elevene mer positive til naturfag og matematikk enn på 8.trinn.
- Sett i et internasjonalt perspektiv arbeidet de norske elevene mye med å løse oppgaver på egen hånd. Dette gjaldt både i naturfag og i matematikk.
Resultater
TIMSS 2003 med få ord (kortrapport, pdf)
Hva i all verden har skjedd i realfagene? (hovedrapport, pdf)
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Rammeverk TIMSS 2003 (engelsk, pdf)
- Internasjonal side for TIMSS 2003 (timssandpirls.bc.edu)
TIMSS 1995
TIMSS-undersøkelsen ble gjennomført for første gang i 1995. Over 40 land deltok og det var elever fra 2. og 3.trinn og fra 6. og 7. trinn som var med i studien. Prestasjonene til de norske elevene varierte. Resultatene var best i naturfag, og svakest i matematikk. Spesielt svakt var resultatet for matematikk på 3. trinn.
Andre sentrale funn:
- I naturfag oppnådde norske elever de beste resultatene i geofag, mens de var svakest i kjemi.
- I matematikk oppnådde norske elever de beste resultatene i statistikk, mens de var svakest i algebra.
- I Norge var det signifikante kjønnsforskjeller i guttenes favør i matematikk i populasjon 1 og i naturfag i begge populasjoner.
- Det var ikke signifikante kjønnsforskjeller i matematikk i populasjon 2.
- Norske gutter hadde mer positive holdninger til naturfag og matematikk enn jentene.
- Norske lærere hadde lav grad av fagspesialisering i matematikk og naturfag sammenlignet med det som er vanlig internasjonalt.
Rapporter
- Hva i all verden skjer i realfagene i videregående skole?
- Hva i all verden kan elevene i naturfag? Oppgaver med resultater og kommentarer.
- Hva i all verden kan elevene i matematikk? Oppgaver med resultater og kommentarer
- Hva i all verden gjør elevene i realfag? Praktiske oppgaver i matematikk og naturfag
- Hva i all verden skjer i realfagene? Internasjonalt lys på trettenåringers kunnskaper, holdninger og undervisning i skolen
Rapportene finnes ikke som pdf'er.
Andre ressurser
- Spørreskjemaer fra TIMSS
- Frigitte oppgaver
- Internasjonal side for TIMSS 1995 (timssandpirls.bc.edu)