Siste publikasjoner

• Elstad, Eyvind & Tiplic-Lunde, Dijana (2026). Stress som indikator på strukturelle kompetansebehov i skoleledelse: evidens fra TALIS 2024. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 203–226. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16031. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien undersøker den statistiske sammenhengen mellom rektorers opplevelse av arbeidsrelatert stress og deres erkjente behov for kompetanseutvikling. Studien er basert på selvrapporterte data fra rektorundersøkelsen i TALIS 2024. Med utgangspunkt i en teoriramme fra arbeidslivsforskning analyseres dataene ved hjelp av strukturell likningsmodellering (SEM), der stress og utviklingsbehov operasjonaliseres. Når det gjelder rektorers behov for utvikling av egen kompetanse, skiller vi mellom utviklingsbehov innen strategisk ledelse og utviklingsbehov knyttet til det å lede skolen på en informert og analytisk måte, der beslutninger og utviklingstiltak bygger på forskningskunnskap, politikkforståelse og systematisk bruk av data. Vi kaller sistnevnte utviklingsbehov innen kunnskapsbasert lederkompetanse. Funnene viser at rektorer som rapporterer om høyt arbeidsrelatert stress, samtidig rapporterer om økt behov for kunnskapsbasert og strategisk lederkompetanse. En mulig tolkning er at økt stress i forbindelse med jobbkrav og forventninger til rektorrollen gjør kompetansegap og kapasitetssvakheter mer synlige. Funnene antyder dermed at stress ikke bare er et problem, men også kan ha en aktiverende funksjon: Det ser ut til at høyt stress henger sammen med økt bevissthet om behovet for å bygge strategisk og kunnskapsbasert lederkompetanse. En mulig tolkning er at rektorers stress bør forstås ikke bare som et potensielt helseproblem, men også som et mulig signal om strukturelle kapasitets- og kompetanseutfordringer som krever systematisk, langsiktig oppfølging fra lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter. Vi trenger oppfølgingsstudier for å forstå fenomenene stress og behov for kompetansebygging hos rektorer på en bedre måte.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Abrahamsen, Hedvig Neerland (2026). Pedagogisk ledelse og kilder til stress. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 175–201. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16030. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet utdyper utvalgte funn fra TALIS 2024 og bidrar med innsikt i skolelederes erfaringer og refleksjoner knyttet til pedagogisk ledelse og kilder til stress. Teoretiske perspektiver på skolen som en løst koblet organisasjon og skoleledere som portvoktere og døråpnere rammer inn analysen av funnene. Datagrunnlaget er kvalitative, kontekstuelle fokusgruppeintervjuer med studenter fra rektorutdanningen, der alle har formelle lederroller og erfaringer fra praksis. Funnene viser at skolelederne erfarer at tid til pedagogisk ledelse og kollektive utviklingsprosesser er under stadig økende press samtidig med at de må løse flere og mer komplekse oppgaver. Informantene beskriver betydelig stress knyttet til skjerpende dokumentasjonskrav, håndtering av elever med særskilte behov, forventninger fra foreldre og eksterne aktører og nye utfordringer som kunstig intelligens og sosiale medier. Det kommer også frem at det er forskjeller mellom kommuner og skoleslag, der tilgang på kvalifiserte lærere og mulighet til å organisere tid til utviklingsarbeid er særlig fremtredende. Kapittelet diskuterer ledelse av profesjonelle læringsfellesskap og utøvelse av portvokter- og døråpnerrollen som i stor grad henger sammen, og konkluderer med at ledelse innebærer å se nye muligheter i å identifisere og prioritere kollektive utviklingsprosesser innenfor rammene av skolen som en kompleks og løst koblet organisasjon.

• Rohatgi, Anubha & White, Mark Christopher (2026). Læreres holdninger til digital teknologi og digital mestringstro: Betydning for teknologibruk i nordiske klasserom. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 145–174. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16029. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Digital teknologi i klasserommet kan ha viktige konsekvenser for læreres praksis og samhandling i undervisningen. Læreres digitale mestringstro (det vil si deres tro på egen evne til å bruke teknologi på en effektiv måte) og holdninger til digital teknologi (det vil si deres syn på teknologiens fordeler og begrensninger) er derfor sentrale for å forstå bruken av teknologi i undervisning. I denne studien undersøker vi hvordan læreres digitale mestringstro og holdninger til digital teknologi henger sammen med deres bruk av digital teknologi til ulike formål i klasseromsundervisningen, og hvordan disse sammenhengene varierer mellom de fem nordiske landene. Med utgangspunkt i data fra Teaching and Learning International Survey (TALIS) 2024 bruker vi regresjonsanalyser for å undersøke sammenhenger mellom digital mestringstro, positive og negative holdninger og tre typer teknologibruk, med kontroll for lærerbakgrunn (kjønn, alder, erfaring) og skolekjennetegn. Funnene viser gjennomgående positive sammenhenger mellom læreres digitale mestringstro og deres bruk av digital teknologi, samt mellom digital mestringstro og positive holdninger til teknologibruk. Samtidig er sammenhengene mellom mestringstro og negative holdninger generelt svake, og i noen tilfeller fraværende. Interaksjonsanalysene gir heller ikke støtte for at lærernes holdninger systematisk endrer styrken i sammenhengen mellom mestringstro og bruk. Digital mestringstro ser ut til å ha en relativt direkte betydning for bruk, uavhengig av variasjoner i generelle holdninger. Avslutningsvis drøfter vi sentrale aspekter ved bruk av digital teknologi i undervisningen og implikasjonene av funnene.

• Selling, Alexander Jonas Viktor & White, Mark Christopher (2026). Utbytte av kompetanseutvikling i norske skoler. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 119–143. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16028. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi hvordan lærere i norske skoler opplever kompetanseutvikling, i form av etter- og videreutdanning, samt tilbakemeldinger. Vi bruker data fra TALIS 2024 og ser på hvilke utviklingsbehov norske lærere rapporterer, hvilket utbytte lærerne sier de har fått av kompetanseutviklingstiltak i form av endret undervisningspraksis, og hvilke faktorer som ser ut å påvirke dette utbyttet. Resultatene viser at norske lærere opplever et behov for mer kompetanseutvikling, særlig innen digitale ferdigheter og allmenn pedagogikk, men også innenfor fagspesifikke ferdigheter. Likevel fant vi at mange lærere rapporterte at etter- og videreutdanning i liten grad hadde ført til en betydelig endring i deres undervisningspraksis. De tilsvarende tallene for tilbakemeldinger var mer positive, men det var fremdeles omtrent en femtedel av lærerne som opplevde at heller ikke tilbakemeldinger hadde ført til endret undervisningspraksis. Regresjonsanalysene våre pekte på et utvalg faktorer som hadde en sammenheng med opplevd endring i undervisningspraksis. Blant de viktigste faktorene for hvorvidt lærerne opplevde endret praksis som følge av kompetanseutvikling, fant vi bredden av tilbakemeldinger, tematisk fokus, formatet på utviklingsoppleggene og lærernes erfaring.

• White, Mark Christopher & Nortvedt, Guri A. (2026). Norske læreres selvrapporterte undervisningspraksiser sett i lys av læreplanverk og tidligere forskning. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 81–117. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16027. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette kapittelet er å beskrive norske læreres selvrapporterte undervisningspraksiser. Data som brukes i kapittelet kommer fra et nasjonalt representativt utvalg på 1 000 ungdomsskolelærere som deltok i Teaching and Learning International Study (TALIS) i 2024. TALIS er en internasjonal studie som handler om lærerprofesjonen. Bruken av TALIS-data bidrar til at dette kapittelet komplementerer tidligere forskning på feltet som i stor grad er kvalitativ. Vi finner at norske lærerne rapporterer om et bredt spekter av praksiser som er i tråd med opplæringsloven og LK20, og at de rapporterer mange av disse praksisene i større grad enn i 2018. Vi finner også at matematikklærere rapporterer om litt andre praksiser enn lærere i andre fag. I kapittelet diskuterer vi disse funnene i lys av forskning på undervisningspraksis, tidligere forskning på undervisning i Norge, og rammer som gis i opplæringsloven og læreplanen (LK20).

• Veletić, Jelena; Jacobsen, Hilde Marie Madsø & Selling, Alexander Jonas Viktor (2026). Norske læreres intensjoner om å bli i yrket: et nordisk perspektiv på betydningen av jobbtilfredshet. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 51–79. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/306/1707/16026. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet undersøker norske læ reres intensjoner om å bli i yrket, med sæ rlig vekt på hvordan ulike dimensjoner av jobbtilfredshet henger sammen med disse intensjonene på tvers av aldersgrupper. Med data fra TALIS 2018 og 2024 analyserer vi endringer i forventet yrkeskarriere i tre aldersgrupper og sammenligner norske læ rere med kolleger i de øvrige nordiske landene. Resultatene viser at norske læ rere i 2024 ser for seg en kortere karriere i læ reryrket enn de gjorde i 2018, og at nedgangen er klart størst blant læ rere under 29 år. Denne utviklingen er tydeligere blant unge læ rere i Norge enn i de andre nordiske landene. Norske læ rere rapporterer også lavere tilfredshet med eget yrke, og de opplever at yrket er mindre verdsatt av samfunnet enn det nordiske gjennomsnittet tilsier. Tilfredshet med skolen og lønn ligger derimot rundt eller noe over det nordiske nivået. Regresjonsanalysene i kapittelet indikerer at det sæ rlig er tilfredshet med skolen, yrket og hvordan læ rerprofesjonen blir verdsatt i samfunnet som kan knyttes til ønsket om å bli i yrket, spesielt blant læ rere tidlig i karrieren. Tilfredshet med lønn ser derimot ikke ut til å væ re assosiert med læ reres intensjoner om å bli i yrket.

• White, Mark Christopher; Veletić, Jelena & Bjørnsson, Julius Kristjan (2026). Økt heterogenitet i klasserommet og sammenhenger med undervisning, tidsbruk og lærerens opplevd stress: TALIS 2018–2024 i Norge. I White, Mark Christopher (Red.), Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202944001. s. 17–50. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/book/306#chapters. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske klasserom har de siste årene blitt mer heterogene. Sammensetningen av elevgrupper er kjent for å påvirke sentrale sider ved læreres arbeid, blant annet undervisningspraksis, tidsbruk og opplevd stress. I dette kapittelet undersøker vi hvordan klassesammensetningen henger sammen med disse aspektene ved læreres arbeid, basert på norske data fra TALIS 2018 og 2024. Vi bruker kanonisk korrelasjonsanalyse for å gi en bred oversikt over sammenhenger mellom ulike sider ved klassesammensetningen og læ rerstress, undervisningspraksis og tidsbruk. Deretter bruker vi grafiske fremstillinger og regresjonsanalyser for å gå dypere inn i utvalgte sammenhenger. Analysene viser at kjennetegn ved klasser har relativt få og gjennomgående svake sammenhenger med læ rerstress, undervisningspraksis og tidsbruk. Den tydeligste sammenhengen finner vi mellom andelen elever med atferdsvansker og faglige utfordringer og læ reres rapporterte utfordringer med klasseledelse og stress knyttet til elevatferd. Funnene tyder på at klassesammensetning har betydning på enkelte områder, men at den samlede betydningen for læreres arbeid er begrenset.

• Nissen, Anna; Tengberg, Michael & Blikstad-Balas, Marte (2026). Reading vs. listening to literature in Swedish and Norwegian lower secondary classrooms. Education Inquiry. doi: 10.1080/20004508.2026.2749741. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A. & Wiese, Eline (2026). Facilitating student involvement in assessment in diverse classrooms: a comparative case study of five whole-school practices. Educational Assessment, Evaluation and Accountability. ISSN 1874-8597. doi: 10.1007/s11092-026-09496-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Student participation in assessment is essential for realising inclusion in culturally and linguistically diverse classrooms. This paper explores how building whole-school assessment practices and a shared assessment culture enable such student involvement and participation. Drawing on case study data from interviews with school leaders, teachers and students from five schools, we create a narrative account of the schools’ practices to examine the policies, guidelines and practices that guide teachers’ classroom assessment practices. In addition, the study examines how teachers and school leaders facilitate and cater for student interaction and participation in assessment, and how the different actors in the schools perceive and describe these practices. The five schools succeed to different degrees in facilitating student involvement by 1) facilitating a whole-school approach and building an assessment culture with shared practices understood, and enacted, throughout the school, and 2) involving teachers in building shared guidelines for assessments and facilitating teacher cooperation.

• Solheim, Ciara Victoria & Werler, Tobias Christoph (2026). Envisioning Norwegian teacher education for public good professionalism: a curriculum policy analysis. Nordic Journal of Studies in Educational Policy. doi: 10.1080/20020317.2026.2742560. Fulltekst i vitenarkiv
• Rindal, Ulrikke & Sundqvist, Pia (2026). “Oh my gosh!” Engagement with extramural English among 6-year-olds. CALICO journal. ISSN 0742-7778. doi: 10.3138/calico-2025-0016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Young learners increasingly engage with English outside the classroom walls (extramural English, EE). This study presents empirical research exploring EE engagement among three 6-year-olds in Norway where English is learned as an additional language (L2). Data were collected through a show-and-tell procedure in the home, where the 6-year-olds demonstrated their engagement with digital technologies in English, while reflecting on language use and learning. Audio-recorded observations of EE engagement and commentary from the children and their parents were analyzed inductively to explore engagement with games, YouTube, and music, in an attempt to unpack environmental factors that potentially contribute to L2 learning. The findings showed that the 6-year-olds’ EE engagement was characterized by social interaction and shared interests with family members, in homes with generally positive attitudes towards English. The data analysis reflected the interrelated dimensions of engagement – behavioral, cognitive and emotional – and showed how the joint engagement with English-language technologies in the home induced a readiness to interact in English. While family members at times functioned as knowledgeable others in the young learners’ EE engagement, the 6-year-olds themselves became experts in the show-and-tell procedure. We present concrete advice for formal instruction of English, proposing that targeted classroom instruction can be designed in response to learners’ engagement with EE, specifically by drawing on the interactional readiness elicited by the joint engagement with digital technologies and the show-and-tell procedure.

• Hartvigsen, Kirsten Marie (2026). Digital competence in religious education: a mixed-methods video study of Norwegian classroom practices under the LK20 curriculum. British Journal of Religious Education. ISSN 0141-6200. s. 1–22. doi: 10.1080/01416200.2026.2748533. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study examines how teachers and students enacted digital competence in 13 Norwegian religious education classrooms. The dataset comprises 55 lessons video-recorded during the 2023–2024 school year. Using a mixed-methods design, all recordings were first analysed quantitatively employing the EDUCATE observation protocol for digital competence, which features five categories: ‘instruction’, ‘searching and navigation’, ‘production’, ‘communication’ and ‘digital responsibility’. Each category was scored on a 1–4 scale. Analysis of 15-minute lesson segments shows that teachers frequently demonstrated or facilitated varied uses of digital technologies and explicitly addressed digital responsibility. By contrast, students mainly used digital technologies for searching, navigation and production, with limited use for communication and little attention to digital responsibility. Five segments with high category scores were then selected for qualitative analysis and organised into two cases. Case 1, comprising two upper secondary lessons (students aged 18–19), scored highly on the production of digital artefacts but low on digital responsibility, reflecting limited engagement with personal data protection and bias. Case 2, a lower secondary lesson (students aged 15–16) focused on evaluating information from digital sources, achieved the highest digital responsibility score in the sample. Anonymised video excerpts illustrating both cases are available via QR codes.

• Siljan, Henriette Hogga (2026). Sakprosa i klasserommet: Norsklæreres tilrettelegging for arbeid med autentiske sakprosatekster. Sakprosa. ISSN 1502-6000. 18. doi: 10.5617/sakprosa.13227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne studien retter jeg fokus mot læreres bruk av autentiske saktekster i norskundervisningen i videregående opplæring. I de siste norsklæreplanene har arbeid med sakprosa blitt sidestilt med skjønnlitteratur, og elevene skal også i større grad enn før arbeide utforskende med fagets tekster. I denne multiple casestudien undersøker jeg videodata fra tre norsklæreres under visning om henholdsvis saktekster, reklametekster og instruksjonstekster. Sakprosaundervisning er tidligere lite belyst i klasseromsforskning. Analysen viser at lærerne presenterer elevene for mange autentiske saktekster totalt, men disse er ulikt fordelt mellom lærerne. Nesten alle tekstene er eksempler på funksjonelle sakprosasjangre, noe som blant annet kan ses i lys av undervis ningens tematikk. Majoriteten av tekstene fungerer imidlertid bare som korte eksempeltekster. Kun to av tekstene utforskes analytisk i dybden, og elevene bruker også en tekst for å finne informasjon uten å innta et analytisk metablikk. Det er potensial for mer utforskende dybdearbeid med tekstene som tekster.

• Selling, Alexander Jonas Viktor & Nortvedt, Guri A. (2026). SCAFFOLDING STUDENTS' COLLABORATIVE PROBLEM-SOLVING ACTIVITIES IN AN ADVANCED UPPER SECONDARY MATHEMATICS CLASSROOM. Proceedings of the International Groups for the Psychology of Mathematics Education. ISSN 0771-100X. 1, s. 1331–1338. doi: https:/www.igpme.org/publications/RR_PME49/rr/PME49_RR_512_Selling_A/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper reports from a study investigating collaborative problem solving in upper secondary mathematics classrooms following the principles of the Thinking class-rooms approach, focusing on teacher scaffolding strategies. In the observed lessons, students worked in groups of three attempting to solve problems involving solids of revolution and trigonometry. Overall, conceptual scaffolding was the most often observed scaffold. In addition, procedural, metacognitive, participatory, and epistemic scaffolding was observed. The most common scaffolding practice was questioning. Throughout the lesson the teacher managed to maintain the complexity of the task by withdrawing scaffolding at an early stage, thereby transferring responsibility to the students and allowing them to struggle with the problem.

• Andreassen, Fannie Skoland; Nortvedt, Guri A. & Selling, Alexander Jonas Viktor (2026). UPPER SECONDARY STUDENTS’ IMPASSES DURING JOINT PROBLEM-SOLVING IN A “THINKING CLASSROOM” — PME 49 Research Report. Proceedings of the International Conference of the International Group for the Pyschology of Mathematics Education. 49, s. 59–66. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Researchers have found that desirable difficulties contribute to student learning. Therefore, we carried out a study that examines impasses in a teaching approach that mathematics

• Staksrud, Kathrine; Rindal, Ulrikke & Sundqvist, Pia (2026). “Like, they need to touch grass” – L2 English oral proficiency in Norway. Acta Didactica Norden (ADNO). 20(2). doi: https:/journals.uio.no/adnorden/article/view/12990. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  English is the world’s lingua franca, and it is essential for children growing up in Norway to develop oral proficiency in English as an additional language (L2). The importance of oral skills is emphasized in the English curriculum, but there is limited empirical knowledge of how different aspects of L2 oral proficiency are realized in student interactions. The aim of this study is therefore to explore L2 English oral proficiency by analyzing spoken interactions among students in grades 6 and 10, using Norway as a case in point. Data was collected by video-recording small-group spoken interactions elicited by an English speaking test. In total, 21 learners from 4 schools participated: 12 6th-graders in 4 tests and 9 10th-graders in 3 tests. Data was analyzed using an abductive approach and the descriptors of oral proficiency in the Common European Framework of Reference for Languages (levels A1–C2). The majority performed the same or better for linguistic competence compared to strategic and sociolinguistic competence, where strategic competence was the least shown competence. Due to contextual ambiguity, sociolinguistic competence was the most challenging aspect to assess. In addition, there were considerable intra-individual differences for different aspects of oral proficiency. The study provides insight into how different aspects of oral proficiency are demonstrated in learner interactions, and highlights challenges related to teaching and assessment. Important implications include the need for increased awareness in instruction and the development of clear criteria for what and how to assess L2 English oral proficiency to achieve equity.

• Sundqvist, Pia (2026). Digital gaming and young L2 learners. I Farr, Fiona & Murray, Liam (Red.), The Routledge handbook of language learning and technology. Routledge. ISSN 9780415837873. s. 431–445. doi: 10.4324/9781003412212-38. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter examines digital gaming and young language learners. The focus is mainly on the relationship between playing digital games in English and learning English as a foreign or second (henceforth L2) language. Young learners are defined as children in primary school between the age of five and 12. Whereas the starting age of formal L2 English instruction may vary between countries, due to the status of English as a global language, many young learners already know some English when it is introduced in school and playing digital games may very well be one reason why this is the case. It is well known that children tend to rely heavily on implicit learning mechanisms and it is thus possible that children pick up language through playing digital games. Teachers, then, need to be familiar with the world of their learners, perhaps more now than ever, because several studies have shown a relationship between digital gaming and aspects of L2 proficiency (see below). Thus, it is essential that we study the role of gaming for language learning not only among adult or teenage learners (see Chapters 29 and 30 in this volume), but also among young learners. In addition, artificial intelligence (AI) in games is creating new avenues for L2 learning.

• Tonholm, Trude & Dahle, Dag Yngve (2026). Social competence among gaming girls; a scoping review. Computers in Human Behavior Reports. 24. doi: 10.1016/j.chbr.2026.101371. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gender differences in gaming behavior have long been in the research spotlight. Girls appear to have more positive outcomes of gaming than boys, but a few years ago, findings indicated that the influence of gaming on social competence is gendered, working in disfavor of girls. Findings seem to be mixed, which initiated this scoping review of research on the links between gaming and social competence among female gamers. The review investigates if there is empirical evidence of gendered differences in gaming's influence on social competence. Based on a selection of 52 contributions published after 2000, the analysis uncovered a lack of set standards for measuring social competence and gaming habits. Yet, we found no support of claims that gaming impairs the social development of girls.

• Peters, Elke; Prophète, Elien; Puimège, Eva & Sundqvist, Pia (2026). Learning English outside of school: Young English language learners’ grammar knowledge and writing skills. Applied Linguistics. ISSN 0142-6001. doi: 10.1093/applin/amag093. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This study aims to explore the relationship between young English language learners’ (YELLs) extramural English (EE), grammar knowledge, and writing proficiency in English before the start of formal English instruction. Data were collected from 458 YELLs (aged 11–12) in Flanders, i.e. the Dutch-speaking part of Belgium, by means of a grammaticality judgement test and writing test, a learner questionnaire and a parental questionnaire. The results showed that some participants achieved high scores on the grammaticality judgement and writing test before their first English lesson, but the findings also revealed large individual differences. The participants reported having substantial amounts of EE. Four EE activities emerged as a positive predictor for grammar: Watching TV without subtitles, YouTube, Social media use, and speaking and writing, while Watching television without subtitles, YouTube and Social media also predicted learners’ writing scores. The findings show the potential of EE as an important source of input for the informal development of grammar and writing proficiency in English as a foreign/second language.

• Morgana, Valentina; Costa, Francesca; Sundqvist, Pia & Sylvén, Liss Kerstin (2026). Digital practices in CLIL across Romance- and Germanic-language contexts: a teacher survey with complementary student data. Journal of Multilingual and Multicultural Development (JMMD). ISSN 0143-4632. s. 1–25. doi: 10.1080/01434632.2026.2722151. Fulltekst i vitenarkiv
• Aashamar, Peter Nicolai; Selling, Alexander Jonas Viktor & Klette, Kirsti (2026). Too Much or Too Little? Connecting to the World beyond the Classroom in Lower-Secondary Mathematics and Social Studies Lessons in Norway and Sweden. I Kilbrink, Nina; Stolare, Martin; Brennan, Aimie & Scott, Ann (Red.), Teacher Education and Knowledge Transformation in Times of Change. De Gruyter Brill. ISSN 9789004731547. s. 173–192. doi: 10.1163/9789004731554_010. Fulltekst i vitenarkiv
• Ødegaard, Marianne; Karlsen, Solveig; Kerstilng, Magdalena; Kjærnsli, Marit; Olufsen, Magne & Suhr, Mai Lill (2026). Searching for high-quality teaching in science classrooms. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 22(2), s. 325–325. doi: 10.5617/nordina.11833. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Science education research has a long tradition of exploring the relationship between instructional methods and student outcomes. This article presents the framework of a large research project, a video study of science lessons in primary and lower secondary schools. The study aimed to develop a knowledge base for understanding classroom practices as for instance different forms of inquiry instruction and how they were connected to students’ achievement in science. Hence, the study offers an evidence-based framework for exploring relations between students’ opportunities for learning and teachers’ instruction in science, with a special focus on inquiry activities. The research design is built on previous national video studies and consisted of two whole-class cameras and two head cameras. Twenty classes were included, with four science lessons each. The video analyses in this study reveal empirical examples of how the framework can be used to search for quality teaching through observational studies; both the occurrence of single quality indications and connections between these. We pay special attention to inquiry-based learning activities.

• Martin, Andrew J.; Malmberg, Lars-Erik; Holliman, Andrew J.; Teig, Nani; Putwain, David W. & Collie, Rebecca J. [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2026). Academic buoyancy and adaptability: A multisample study of reciprocal effects. Journal of Educational Psychology. ISSN 0022-0663. doi: 10.1037/edu0001073. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Students’ capacity to effectively respond to academic challenge (buoyancy) and change (adaptability) is important for their academic and social-emotional well-being. To date, buoyancy and adaptability have been operationalized as correlated predictors of well-being outcomes, with no empirical consideration given to their potential influence on each other over time. Harnessing conservation of resources theory and data from six two-wave studies totaling 5,931 school students, we investigated this question via six cross-lagged panel analyses (one for each study). Across the six analyses, findings demonstrated reciprocal effects such that buoyancy and adaptability mutually reinforced each other over time. In addition to offering further conceptual and empirical clarification of buoyancy and adaptability, the findings suggest that practice efforts to support students’ buoyancy and adaptability will not only benefit these constructs directly but also mutually reinforce each other over time.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Abrahamsen, Hedvig Neerland (2026). Middle leadership and reform work in schools in Norway: coupling agents, gatekeepers, and door openers. Scandinavian Journal of Educational Research. ISSN 0031-3831. s. 1–15. doi: 10.1080/00313831.2026.2727854. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores the role of middle leaders in realizing the reform intentions of the Norwegian national curriculum, “Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020” (LK20). The study focuses on how middle leaders navigate the complex interplay of central policy demands while fostering collaboration within the school system. The concept of loose coupling is employed as an analytical framework to highlight the connectivity within school organizations. Through qualitative data collection, including interviews and observations, the findings indicate that middle leaders function as both door openers and gatekeepers at the school level, enhancing the professional actors’ realization of policy demands. Middle leaders serve as coupling agents between school authorities, principals, teachers, students, and parents, playing a key role in interpreting policy expectations and functioning as drivers for reform work. Their ability to inspire and facilitate understanding among teachers is crucial in addressing the complexities of national policy intentions in a curriculum reform.

• Johansson, Stefan; Nilsen, Trude; Glassow, Leah Natasha; Atasever, Umut; Kennedy, Alec I. & Eryilmaz, Nurullah [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Teacher quality and mathematics achievement gains: Evidence from the TIMSS longitudinal study. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, s. 101631–101631. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101631. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Trude; Johansson, Stefan; Strietholt, Rolf; Eryilmaz, Nurullah; Kennedy, Alec & Atasever, Umut (2026). School climate and student achievement: Evidence from TIMSS longitudinal. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, s. 101641–101641. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101641. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Trude; Strietholt, Rolf; Johansson, Stefan; Kennedy, Alec; Eryilmaz, Nurullah & Atasever, Umut (2026). Teaching quality: Its influence on student achievement and equity in mathematics. Evidence from TIMSS longitudinal. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90, s. 101637–101637. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101637. Fulltekst i vitenarkiv
• Eryilmaz, Nurullah; Strietholt, Rolf; Atasever, Umut; Kennedy, Alec I.; Nilsen, Trude & Johansson, Stefan (2026). Student characteristics and mathematics achievement growth: Evidence from the TIMSS longitudinal study. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 90. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101638. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding how student characteristics are associated with learning outcomes is central to evaluating educational systems. However, international comparative evidence has relied largely on cross-sectional studies that do not account for prior achievement, thereby limiting insight into the roles of prior achievement, gender, and socioeconomic status. Using panel data from the TIMSS Longitudinal Study, this paper examines mathematics achievement development across multiple education systems. Two cohorts were analyzed: students followed from Grade 4 (2023) to Grade 5 (2024) in nine countries, and from Grade 8 (2023) to Grade 9 (2024) in three countries. Country-specific regression models were estimated to assess whether achievement growth is associated with prior achievement (Matthew effect), gender, or socioeconomic status. Results indicate consistent compensatory patterns, with prior achievement negatively associated with subsequent gains. When prior achievement is controlled, gender and socioeconomic differences are generally small and inconsistent. In contrast, models excluding prior achievement show larger disparities. These findings underscore the importance of accounting for baseline achievement when interpreting educational inequalities.

• Martin, Christie; Radisic, Jelena; Stovner, Roar Bakken; Klette, Kirsti & Blikstad-Balas, Marte (2026). Exploring the use of mathematics observation tools across the contexts of the United States, Norway, and Finland: how can observation instruments shape our understanding of instructional quality when applied across contexts? Educational Assessment, Evaluation and Accountability. ISSN 1874-8597. doi: 10.1007/s11092-026-09497-w. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on effective mathematics instruction informs teacher preparation, professional learning, student assessment, instructional materials, and classroom observation instruments. Observation protocols are designed to capture instructional quality and the extent to which research-based practices are embedded in classroom instruction. However, although such instruments are typically developed and validated within specific educational systems, they are increasingly used across national and cultural contexts, on the assumption that they will function similarly across settings. Relatively little research has examined how raters interpret and negotiate instructional quality when applying shared observation frameworks across contexts. This study investigates classroom observation as an interpretive process shaped by the interaction among protocol design, instructional context, and rater reasoning. Specifically, the study examines how researchers with different professional backgrounds used three validated observation instruments developed in the United States to analyze one mathematics lesson from the United States, Norway, and Finland. Using a mixed-methods design, the study combined observation scores with recorded collaborative scoring discussions to examine how raters justified and negotiated evaluative judgments. Through discourse-oriented qualitative analysis, the study identified recurring forms of interpretive variation related to operational ambiguity, contextual interpretation, construct overlap, and differing evidentiary thresholds across raters and instruments. The findings contribute to methodological discussions concerning interpretive validity, observer reasoning, and the transportability of classroom observation instruments across educational contexts. The study highlights the importance of examining not only observation scores, but also the interpretive processes through which judgments of instructional quality are produced.

• Carrai, Debora; Hellekjær, Glenn Ole & Nielsen, Tone Holt (2026). L2 English and L3 Foreign Language Use and Needs in Foreign Affairs. HERMES - Journal of Language and Communication in Business. ISSN 0904-1699. s. 75–94. doi: 10.7146/hjlcb.vi66.164508. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The present study investigates foreign language use and needs in the Royal Norwegian Ministry of Foreign Affairs, a government ministry with numerous international contacts and extensive foreign language use. To examine L2 English and L3 language use and needs, we used an online survey that combined multiple choice with open-ended questions. It was answered by 486 of the 1447 respondents in and outside Norway, giving a 35% reply rate. The findings show that while English dominates, the L3 languages are used extensively and considered highly important, but more often in informal or social contexts. The most used L3 languages were French, German and Spanish, while some less frequently taught languages such as Arabic or Chinese were under-used due to the lack of speakers of the language. While English proficiency is considered high, there is still need for improved knowledge of highly specialized vocabulary and advanced oral and written genres according to subject and area of responsibility. For the L3, improving general language proficiency and language maintenance are most needed, in addition to more speakers of several less frequently taught languages. For both English and the L3 it is also necessary to develop the linguistic and cultural awareness needed for rapport building in formal and informal situations. A key implication for higher education is the need to integrate the teaching of occupationally relevant English and L3 language skills into non-language degrees.

• Poornikoo, Mehdi; Fang, Yuan; Sundgot-Borgen, Christine; Klomstén, Anne Torhild; Folstad, Siri Hausland & Edvoll, Maud [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). The Effect of School Resources on Student Mental Health under the Norwegian Curriculum Reform. Open Science Framework (OSF). doi: 10.17605/OSF.IO/SCA53. Fulltekst i vitenarkiv
• Silseth, Kenneth; Fundingsrud, Marthe Wiseth & Furberg, Anniken (2026). Infusing students’ everyday experiences in classrooms: a case study of classroom conversations in life skills education. Instructional Science. ISSN 0020-4277. 54(2). doi: 10.1007/s11251-026-09820-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In recent years, the importance of developing instructional designs in schools to enhance students’ life skills has received increased attention. Placing life skills related issues on the curriculum implies that students’ personal lives and experiences are being given a more prominent role in education. However, while existing empirical studies have revealed valuable insights into aspects relevant to the practice of teaching life skills, there is lack of research on how teachers guide students in situ within life skills education settings. In this study, we explore how teachers orient to students’ personal experiences, ideas and assumptions from their everyday lives during classroom conversations in the context of life skills education. Specifically, we examine the opportunities and challenges teachers might face in this type of instructional work. Our analysis draws on video data from a life skills project in which lower secondary school students and their teachers engaged in classroom conversations about issues related to youth, identity and belonging. The analysis shows (1) how the teachers sometimes used students’ personal experiences as resources for guiding their conceptual understanding, (2) the efforts required of teachers to handle emotional and sometimes sensitive student contributions in whole-class conversations and (3) the challenges teachers sometimes faced in integrating conceptual knowledge with students’ everyday experiences. We discuss these findings in relation to the existing literature.

• Radisic, Jelena; Blažanin, Barbara; Peixoto, Francisco; Krstić, Ksenija; Baucal, Aleksandar & Mićić, Katarina [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2026). Exploring the trajectories of boredom: Revisiting overchallenged and underchallenged profiles in primary school mathematics. British Journal of Educational Psychology. ISSN 0007-0998. s. 1–22. doi: 10.1111/bjep.70117. Fulltekst i vitenarkiv
• Ding, Yi (2026). Academic resilience in mathematics and science: Gender and subject patterns across 47 education systems in TIMSS 2023. Large-scale Assessments in Education. 14. doi: 10.1186/s40536-026-00311-z. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Academic resilience refers to the ability of socioeconomically disadvantaged students to achieve high levels of academic performance despite adversity. This concept highlights students who succeed against the odds and provides insight into how education systems can better support equity and excellence. Drawing on data from TIMSS 2023 across 47 education systems, this study examines resilience in mathematics and science, with particular attention to subject- and gender-specific patterns. Socioeconomically disadvantaged students are identified as those in the bottom quartile of home educational resources distribution within each education system. Within this group, resilience students are identified using two commonly applied criteria: a fixed threshold using the TIMSS High International Benchmarks of 550 points, and a relative threshold identifying students who achieve in the top quartile of the national achievement distribution. The findings show that resilience patterns are partly definition-dependent, and underline the importance of examining resilience separately by subject and gender. Threshold-based indicators should be interpreted as descriptive measures of achievement among disadvantaged students rather than as comprehensive indicators of adaptive capacity or education-system effectiveness.

• Meland, Ragnhild & Hall, Jeffrey (2026). Balancing law and curriculum: principals’ discourse on the enactment of governance instruments. Journal of Educational Administration & History. ISSN 0022-0620. s. 1–20. doi: 10.1080/00220620.2026.2708087. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The article examines how school leaders enact policy, with a focus on educational law and curricula. Enactment of policy has largely been studied in high-stakes governance systems. This study investigates the enactment of law and policy in a low-stakes and ‘soft’ educational context, namely the Norwegian. The paper examines how legal regulation and the curriculum as the primary instruments for educational policy are enacted by principals in local schools. We examine school leaders’ understanding and experiences through a critical discourse-oriented analysis of semi-structured interviews, drawing on theoretical perspectives of policy enactment, professional discretion and institutional trust. Findings indicate that principals experience substantial professional discretionary leeway and trust; however, when the law is expanded to include more individual rights, the legal system encroaches on professional discretionary reasoning and space. Implications indicate a need to improve principals’ capacity to attend to collective interests while safeguarding the individual rights of students.

• Rindal, Ulrikke (2026). You do you: English-language media influence in the everyday linguistic repertoires of young Norwegians. International Journal of the Sociology of Language. ISSN 0165-2516. doi: 10.1515/ijsl-2025-0168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Young people in Norway experience a considerable presence of English through media , creating new affordances for language use. This study explores such affordances by investigating language practices and reflections about language among five pre-teens (aged 11–12) and six teens (aged 15–16) in Norway. Through analyses of participants’ metalinguistic commentary as well as their language use during interviews, the article describes the ways in which a changing media landscape influences the everyday linguistic repertoires of young Norwegians. The findings show that English- language features are integrated as part of a contextually relevant identity for some of the participants, while ideological links to perceptions of language proficiency persist. The data suggest a widely shared indexicality of English features, in particular accent features, and the study shows how this indexicality can be drawn on in creative performances, including styling and mocking practices. Furthermore, the findings suggest that the sheer amount of American English media content accessed by young Norwegians has rendered standardised American English an unmarked standard. The role of English in identity work and complex communicative repertoires suggests that the status of English surpasses that of a ‘foreign’ language, having become an everyday language for young Norwegians.

• Kahraman, Nurcan; Teig, Nani & Ding, Yi (2026). Profiles of social and emotional skills in adolescents: The role of demographic backgrounds, school climate and academic achievement. British Journal of Educational Psychology. ISSN 0007-0998. doi: 10.1111/bjep.70111. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background Social and emotional skills (SES) are key predictors of students' academic success and well-being, yet how these skills cluster and vary across student groups remains underexplored in non-Western contexts. Aims This study identified distinct SES profiles among Turkish adolescents and examined which demographic characteristics and school climate factors are associated with these profiles, as well as their links to achievement in reading, mathematics and science. Sample The analyses used nationally representative data from 7250 15-year-old students in Türkiye participating in PISA 2022. Methods Latent profile analysis (LPA) was conducted using students' self-reported SES indicators. Multinomial logistic regression was used to examine predictors of profile membership, and achievement differences across profiles were tested using the Bolck–Croon–Hagenaars (BCH) method with pooled Wald chi-square tests. Results Five distinct SES profiles were identified: Empathic but Overwhelmed, Withdrawn and At-Risk, Average Majority, Assertive Explorers and Compassionate Collaborators. Gender and socioeconomic status were significant predictors: girls were more likely to belong to empathy- and collaboration-oriented profiles, while students from advantaged families were overrepresented in adaptive groups. Immigration-related variables showed limited significant relations. Strong teacher–student relationships and a sense of belonging were linked to higher SES profiles. The Assertive Explorers and Compassionate Collaborators achieved the highest scores across all subjects, whereas the Withdrawn and At-Risk group had the lowest. Conclusions The findings demonstrate that adolescents' SES clusters into distinct, context-sensitive configurations that shape their academic performance. Tailored educational strategies that foster self-regulation, perseverance and a sense of belonging may enhance both emotional well-being and learning outcomes.

Se alle arbeider i NVA

• White, Mark Christopher (2026). Et blikk på norske ungdomsskoler: Sekundæranalyser av TALIS 2024. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202944001. doi: 10.23865/cdf.306. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien presenterer sekundæranalyser av TALIS 2024-undersøkelsen og gir en inngående gjennomgang av sentrale utviklingstrekk, undervisningspraksiser og ledelsesutfordringer i norsk ungdomsskole. Med utgangspunkt i et representativt utvalg av lærere og skoleledere i ungdomsskolen, supplert med kvalitative fokusgruppeintervjuer, gir antologien innsikt i en lærerrolle i endring på ungdomstrinnet i Norge. Samlet sett peker analysene i boken på utfordringer for den norske skolen, blant annet stadig mer heterogene klasser, lavere tilfredshet med læreryrket spesielt blant yngre lærere, økende stressnivå og begrensede muligheter for effektiv profesjonsutvikling for lærere. Samtidig har den norske skolen mange styrker, som likeverdige vilkår for elever med ulik bakgrunn og undervisningspraksiser som er i tråd med læreplanens forventninger. Kapitlene i antologien drøfter disse utfordringene og styrkene og setter diskusjonen inn i en sammenheng der lærernes egne beskrivelser av sine levde erfaringer, slik de kommer til uttrykk gjennom TALIS-undersøkelsene, står sentralt. På denne måten bidrar antologien til en bredere dialog om hvordan utdanningsmyndigheter og skoleledere kan støtte lærere, styrke profesjonelle læringsfellesskap og møte strukturelle kapasitetsutfordringer. Boken er relevant for forskere, beslutningstakere, skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er interessert i utviklingen av norsk og nordisk ungdomsskole. English synopsis This anthology offers a set of secondary analyses of the TALIS 2024 survey, providing an in-depth examination of key developments, instructional practices, and leadership challenges in Norwegian lower secondary education. Drawing on a representative sample of lower secondary teachers and principals, supplemented by qualitative focus group interviews, the anthology provides insight into an evolving Norwegian teacher role at the lower secondary level. Taken together, the analyses in this book point towards challenges for the Norwegian school, such as increasingly heterogeneous classes, lower satisfaction with the teaching profession, especially among younger teachers, increasing levels of stress, and limited effective professional development opportunities for teachers. At the same time, the Norwegian school has many strengths, such as equitable conditions for students of different backgrounds and teaching practices that are in line with curricular expectations. The chapters in this anthology discuss these challenges and strengths, situating the discussion in how teachers describe their lived experiences through the TALIS surveys. In this way, the anthology contributes to a broader dialogue on how educational authorities and school leaders can support teachers, strengthen professional learning communities, and address structural capacity challenges. The volume is relevant for researchers, policymakers, school leaders, teachers, student teachers, and others with an interest in the development of Norwegian and Nordic lower secondary education.

• Remmen, Kari Beate & Guttormsen, Julie (2026). Å forstå jorda gjennom geofag. Kunnskap og undervisning for skolen. Fagbokforlaget. ISBN 9788245058116. 208 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å forstå jorda gjennom geofag gir en grunnleggende innføring i geofaglige tema og hvordan disse kan undervises i skolen. Leseren får kunnskap om platetektonikk, bergarter, fossiler og livets utvikling, vær og klima, landskap og landformer, naturressurser og bærekraft. Innholdet er knyttet til de geofaglige kompetansemålene i læreplanen, og viser sammenhenger mellom jordas prosesser, naturen og menneskelig aktivitet.Hvert kapittel kombinerer fagstoff med fagdidaktikk. Konkrete arbeidsmåter, eksempler og oppsummeringer gir støtte til å planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning som kan utvikle elevenes forståelse av jordas prosesser og hvordan de er en forutsetning for livsgrunnlaget. Boka er skrevet for lærerstudenter og lærere som skal undervise i geofaglige tema i naturfag og samfunnsfag i grunnskolen, samt geografi og geofag i videregående skole.

• Hashemi, Amir Massoud & Hole, Arne (2026). Matematikk 1, 2 og 3 for ingeniører. Fagbokforlaget. ISBN 9788245052114. 720 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Rindal, Ulrikke (2026). «et nytt morsmål» eller «nødssituasjonsspråk»? Statusen til engelsk blant unge i Norge. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tradisjonelt har engelsk hatt status som et fremmedspråk i Norge, men det har blitt argumentert for at engelsk har funksjoner som minner mer om et andrespråk: Engelsk brukes i betydelig grad i arbeidsliv og akademia (Hiss, 2023; Røyneland, m.fl., 2018), undervises fra første året i skolen, og spiller en rolle i identitetsarbeidet til språkbrukere (Rindal, 2010; kommende). Ikke minst blir engelsk i stor grad brukt på medieplattformer og i populærkulturelt medieinnhold (Medietilsynet, 2024). Men Norge skiller seg fra andre kontekster der engelsk har status som andrespråk; ofte postkoloniale kontekster med hierarkiske forhold mellom engelsk og lokale språk (Pennycook, 2007; Rindal, 2025). Så hva er engelsk i Norge da? I dette foredraget vil jeg diskutere statusen til engelsk i Norge, med særlig fokus på språkvirkeligheten til barn og ungdommer. Jeg bruker tematisk analyse av semistrukturerte intervjuer med til sammen 11 deltakere i alderen 11-16 år for å vise hvilken rolle engelsk har i hverdagsliv, identitetsarbeid og mediebruk blant unge i Norge. Funnene viser at engelsk utgjør en selvfølgelig del av hverdagslivet til deltakerne. Det er det foretrukne språket for mediebruk, og engelsk språkvariasjon blir bevisst brukt i meningsforhandling. Imidlertid er identitetsarbeidet som foregår med engelsk annerledes enn med L1. Det virker å være et vedvarende ferdighetsaspekt relatert til engelsk språkbruk, og engelsk er heller ikke på topp i det lingvistiske hierarkiet. Engelsk blir oppfattet som et essensielt kontaktspråk, men det presiseres at de ikke snakker engelsk, de bare bruker engelske ord og uttrykk når de snakker norsk. Samlet sett indikerer funnene at engelsk har blitt et hverdagsspråk i Norge (Lønsmann, m.fl., kommende). Derimot er det stor variasjon blant deltakerne, noe som antyder at statusutviklingen er pågående. Referanser Hiss, F. (2023). English in Norway's multilingual North - A rhizomatic view on encounters with historical and transnational diversity. I E. Peterson & K. B. Fägersten (red.), English in the Nordic countries: Connections, tensions and everyday realities (pp. 165–184). Routledge. Lønsmann, D., Rindal, U., & Mortensen, J. (kommende). English as an emerging everyday language in Denmark and Norway. International Journal of the Sociology of Language. Norwegian Media Authority. (2024). Barn og medier 2024 - en undersøkelse om 9-18-åringers medievaner. Pennycook, A. (2007). ELT and colonialism. I J. Cummins & C. Davison (red.), International handbook of English language teaching (pp. 13–24). Dordrecht: Springer-Verlag. Rindal, U. (2025). English in Norway. I K. Bolton (red.), The Wiley Blackwell Encyclopedia of World Englishes (pp. 1–13). Rindal, U. (kommende). You do you: English-language media influence in the everyday linguistic repertoires of young Norwegians. International Journal of the Sociology of Language. Røyneland, U., Lohndal, T., Sandvik, H., Harsvik, W., Sollid, H., Rana, S., & Soldal, H. A. (2018). Språk i Norge - kultur og infrastruktur.

• Tove, Larsson,; Henrik, Kaatari,; Ying, Wang,; Taehyeong, Kim, & Sundqvist, Pia (2026). Does self-initiated reading and gaming affect intermediate-level L2 student writers’ grammatical complexity? doi: https:/wp.uni-koblenz.de/icame47/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In countries like Sweden, middle-school and high-school students are increasingly exposed to English outside the classroom through self-initiated, Extramural English (EE) activities (e.g., gaming, social media). In line with usage-based theories (Ellis et al., 2016), we would expect that the type of EE engagement has an effect on students’ output. While this hypothesis has not been systematically tested in the context of EE, there is some supporting evidence in the literature, in particular for EE gaming and EE reading: EE gaming (which tends to expose students to lexically varied, oral/spoken input) has been shown to positively affect students’ vocabulary size (e.g., Sundqvist & Wikström, 2015), while EE reading (providing written/literate input) is found to positively affect students’ noun phrase complexity (Kaatari et al., 2023). However, most previous research has examined EE activities in isolation, overlooking potential interaction effects from engaging in multiple activities simultaneously. The present study zooms in on grammatical complexity to test the hypothesis that the type of EE input students receive will affect their output, while taking learners’ broader EE profiles into account. Grammatical complexity is defined as the addition of optional structural elements to simple phrases and clauses (Biber et al., 2022). It offers a helpful framework for analyzing possible effects of EE on students’ output in that different groups of complexity features are associated with oral vs. literate registers: ‘Oral’ features (e.g., finite adverbial clauses, verb + that-complement clauses) are more frequent in oral/spoken registers, and ‘literate’ features (e.g., attributive adjectives, prepositional phrases) are associated with literate/written registers (Biber & Larsson, 2025). Using the Swedish Learner English Corpus (Kaatari et al., 2024), we focus specifically on the possible effects of EE gaming and EE reading. We would expect increasing literate/written input through EE reading to lead to more literate/written-like complexity features, following Kaatari et al. (2023). For EE gaming, our analysis will be exploratory, but given the spoken elements of many online games (e.g., Reinhardt, 2019), we expect that more gaming will lead to more oral/spoken-like complexity features. We ask the following research questions: 1. To what extent does the time students spend on EE reading and EE gaming help predict frequency of phrasal vs. clausal complexity features in their writing? 2. Are there differences across profiles (e.g., high reading and high gaming) in students’ use of phrasal vs. clausal complexity features? Linear regression results show that both EE reading and EE gaming have a statistically significant positive effect on phrasal complexity, albeit with limited variance explained by the model (R2: 0.03). No effect of either EE activity was noted for the clausal features. Regarding RQ2, we looked at students whose EE reading/gaming time was in the top/bottom 30th percentile. We saw that the high gaming-high reading group had consistently higher frequencies for phrasal complexity with a low-to-medium effect size (d: .58, .21, .15). No main effects of the profiles were noted for clausal complexity. Partially contrary to our hypothesis, we thus conclude that both EE activities have a positive effect on phrasal complexity.

• Henrik, Kaatari,; Taehyeong, Kim,; Tove, Larsson,; Ying, Wang, & Sundqvist, Pia (2026). Prompt effects on L2 English writing. doi: https:/lin.ufl.edu/aacl-2026/. Fulltekst i vitenarkiv
• Kanestrøm, Jorunn; Vold, Eva Thue; Brevik, Lisbeth M. & Doetjes, Gerke (Gerard) (2026). Visste du at elever blir bedre…–Universitetspodden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å lære fremmedspråk som tysk og fransk styrker læringen i en rekke andre fag i videregående skole, og gjør elevene mer studieforberedte.

• Kanestrøm, Jorunn; Vold, Eva Thue & Brevik, Lisbeth M. (2026). Elever blir bedre i norsk og engelsk av å lære fransk - Forskningsnytt. [Internet]. Forskningsnytt UiO. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å lære fremmedspråk som tysk og fransk styrker læringen i en rekke andre fag, og gjør elevene mer studieforberedte.

• Sundqvist, Pia; Sandlund, Erica & Uztosun, Mehmet Sercan (2026). Extramural English social interaction and speaking proficiency. LMS : Lingua. ISSN 0023-6330. s. 14–16. doi: https:/spraklararna.se/lingua-senaste-numret/. Fulltekst i vitenarkiv
• Elgen, Annie Karoline & Brevik, Lisbeth M. (2026). “How should we assess the text when it is obvious that the students have used AI as a part of it, or in most of it?”: How GenAI affects language teachers’ assessment literacy. doi: https:/2026.aea-europe.net/detailed-program/. Fulltekst i vitenarkiv
• Grung, Simen & Brevik, Lisbeth M. (2026). Feedback across borders: Investigating contextual differences in feedback practice in English lessons in lower secondary classrooms in England, France, and Norway. doi: https:/2026.aea-europe.net/detailed-program/. Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M. & Molway, Laura Jane (2026). Students’ assessment of English and French classroom teaching in England, France and Norway. doi: https:/2026.aea-europe.net/detailed-program/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Students observe their teachers over longer periods of time, and their assessment of their teacher’s instruction can therefore give valuable insight into the dynamics of the classroom. Assuming that students’ assessment provide valuable insight into the socially situated language classroom, this study explores students’ assessment of their English and French instruction by drawing on student surveys (N = 1720). The presentation will focus on unpacking secondary school students’ assessment of their language teaching. We present findings among students who study English as a first language in England, and a second or foreign language in France and Norway, and students who study French as a first language in France and as a foreign language in England and Norway. In the paper, we outline key characteristics of each national context. We then present a comparison of the classroom assessment by 13–16-year-old students over the two years of the project. Students' assessment of language lessons are broadly positive across all three countries. However, Norway's overall Tripod scores and the scores for a supportive environment for L2 use were significantly lower (at the p<0.01 level) than those reported in France and in England.

• Hartvigsen, Kirsten Marie (2026). Teaching Life Skills and Existential Questions in Norwegian Religious Education: Observations from Lower and Upper Secondary Classrooms. Fulltekst i vitenarkiv
• Jentsch, Armin; Senden, Bas; Nilsen, Trude & Teig, Nani (2026). How does presentation order affect reliability of classroom observations in math and science lessons? Fulltekst i vitenarkiv
• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Korbøl, Karsten; Eiene, Sarah Margrethe Øverlie; Stordrange, Guro & Stave, Åse Eikill [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skolens tilstand: Digital lesing i en analog skole? Hva sier ny forskning om det digitales plass i skolen, og hvordan kan skolen ta ansvar for både lesing, læring og digital danning? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PC, mobil, KI og internett er blitt en del av elevenes hverdag, både i og utenfor skolen. Samtidig vokser ønsket om å skjerme klasserommet fra det digitale, av hensyn til konsentrasjon, læring og trivsel. Vi har på kort tid gjort en kraftig u-sving i det offentlige og politiske ordskiftet. Fra et ønske om én-til-én dekning og heldigitale læremidler, tar mange nå til orde for at det digitale skal begrenses og at mye lesing og læring skal skje analogt. I det femte møtet i Skolens tilstand stiller vi spørsmål om hva som er i ferd med å skje med ambisjonene om digital kompetanse og leseferdigheter som er relevante også i en hverdag der mye skal leses på skjerm. Hvis skolen lukker døren for digitale verktøy, hvem skal da lære elevene å forstå og håndtere dem? Hva krever dagens læreplaner når det kommer til digital teknologi og digital lesing?

• Larsson, Tove; Kaatari, Henrik; Wang, Ying; Kim, Taehyeong & Sundqvist, Pia (2026). Assessing the impact of self-initiated reading and gaming on intermediate level L2 student writers’ grammatical complexity. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjøberg, Mari Heum; Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Forskning og følelser - NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det er flott at kjendiser engasjerer seg. Men de kan ikke erstatte fagkunnskap.

• Heie, Magnus; Hansebakken, Guro Sollie & Rindal, Ulrikke (2026). Norske 12-åringer: – Britisk-engelsk er «cringe» - Forskningsnytt. [Internet]. Universitetet i Oslo nettsider. doi: https:/www.uio.no/english/research/research-news/articles/2026/british-english-cringe.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.

• Hasselgård, Hilde; Llewellyn, Sophie Emma Sian; Kaatari, Henrik & Sundqvist, Pia (2026). Extramural English and vocabulary use: Keywords and collocations in the Norwegian Learner English Corpus. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjerknes, Anne-Line; Burner, Tony; Sjøberg, Mari Heum; Enqvist-Jensen, Cecilie; Lange, Thomas de & Sandberg, Magnus Henrik [Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen] (2026). Skal følelser eller fagkunnskap styre norsk skole? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Akademikere mener kjendiser får for mye plass i debatten. Hvordan ville det gått med helsesektoren dersom vi lot de samme folkene definere medisinsk praksis? spør de.

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Debatten - NRK TV: Hvor er foreldrene? Om lesing i skolen. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Direktesendt debattprogram med Steinar Suvatne.

• Blikstad-Balas, Marte & Frønes, Tove Stjern (2026). Ekko: Spør EKKO om Pisa-undersøkelsen. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/IFAK02014826. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nivået i lesing, matematikk og naturfag er dårlig år etter år. Panelet svarer på spørsmål om PISA og hvilke tiltak som kan gjøre oss glupere

• Blikstad-Balas, Marte (2026). Ekko -NRK Radio- Spør Ekko om leselyst. Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. [Radio]. NRK p2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spør Ekko om leselyst Hvorfor leser vi så lite, selv om mange gjerne vil lese mer? Ekspertene svarer lytterne. Nettsekten The Com Norske barn blir lokka inn i nettverk av andre barn, der vold for voldens skyld er hele poenget. Hva gjør vi når radikaliseringen flytter seg helt inn på barnerommet, via apper der barn skal være trygge? Da bilen ble allemannseie Den første T-forden ble bygget 24. september 1908, og ble starten på et industrieventyr som endret måten folk flyttet seg på langt utenfor USAs grenser (gjenhør).

• Wandem, Fredrik Solli; Furnes, Bjarte Reidar; Blikstad-Balas, Marte & Nordtun, Kari Nessa (2026). Podkast: Hvem kan redde oss fra "lesekrisa"? - Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Norske barn leser dårligere enn før. De leser mindre. Og de forstår mindre av det de leser. Men hvor alvorlig er situasjonen egentlig? Og kan den nye lesekommisjonen være løsningen?

• Dewilde, Joke & Lauwo, Monica Shank (2026). Dekoloniale sprekker i utvikling av flerspråklige læremidler. doi: https:/www.hf.uio.no/senter-for-norsk-fagsprak-i-bruk/aktuelt/arrangementer/sone-konferansen-2026.html. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utvikling av flerspråklige læremidler framstilles ofte som et teknisk eller pedagogisk spørsmål, men slike prosesser er også ideologiske og politiske (De Korne, 2021; Guzula & Tyler, 2025). De innebærer valg om hvilke språk og varieteter som legitimeres, hvem læremidlene forestilles å være for, og hvordan elever med ulike skolebakgrunner, migrasjonserfaringer og språklige repertoarer skal få tilgang til faglig innhold. Med utgangspunkt i dekoloniale perspektiver på flerspråklighet (Makoni & Pennycook, 2025) undersøker vi hvordan produsent, tospråklige lærere og nyankomne elever forhandler om språk, standardisering, forståelse og målgrupper i den norske læringsplattformen Hugin og Munin. Plattformen tilbyr faglig støtte på flere språk til ungdommer med kort botid i Norge. Materialet består av en deltakerorientert workshop med produsent, tospråklige lærere, elever og andre språkkyndige deltakere, supplert med oppfølgingsintervjuer og elevintervjuer fra en pilotstudie. I presentasjonen retter vi særlig oppmerksomhet mot arabisk- og swahili-relaterte data. Analysen viser hvordan utvikling av flerspråklige læremidler formes av spenninger mellom navngitte språk og levde repertoarer, mellom standardspråksideologier og tilgjengelighet, og mellom forestilte målgrupper og elevenes situerte behov. Arabisk og swahili synliggjør ulike, men sammenvevde dilemmaer. I arabisk-materialet blir forholdet mellom standardarabisk som skriftlig fellesressurs og behovet for pedagogisk forklaring, eksempler og muntlig fleksibilitet særlig tydelig. I swahili-materialet trer privilegering av standardisert tanzaniansk swahili fram i møte med kongolesiske og andre levde swahili-repertoarer. Samtidig viser studien hvordan dekoloniale «sprekker» (Walsh, 2018) kan oppstå gjennom små, relasjonelle praksiser som forklaring, tilpasning, multimodal støtte, språklig fleksibilitet og oppmerksomhet på elevenes erfaringer.

• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2026). PISA 2025: Norske elever faller kraftig tilbake. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av NaturviterPodden forklarer Fredrik Jensen, en av personene bak PISA 2025-rapporten, og fysikkdidaktiker Ellen Karoline Henriksen (UiO) hvorfor norske elever presterer svakere.

• Gunnulfsen, Ann Elisabeth & Hall, Jeffrey (2026). Krisefortellinger og krisen som uteble | DN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvilken kunnskap skal styre skolen?

• Blikstad-Balas, Marte; Stordrange, Guro; Stave, Åse Eikill; Magnusson, Camilla Gudmundsdatter; Tengberg, Michael & Brevik, Lisbeth M. (2026). Symposium: Tekster på skjerm, papir og via lyd - hva slags lesing finner vi i norsktimene på ungdomstrinnet? Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Solheim, Oddny Judith; Torkildsen, Janne von Koss & Bjermeland, Monica (2026). Lese- og skrivekrise? Dette vet vi funker! doi: https:/tv.plaii.no/arendalsuka/live/torvscenen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mathé, Nora Elise Hesby (2026). Arbeta med politiska frågor i undervisningen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.lararfortbildning.se/media/ewycbnq5/program-lararnas-forskningskonvent-karlstad_260625.pdf

• Mathé, Nora Elise Hesby (2026). Utforskande undervisning och stödfunktioner. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  https://www.lararfortbildning.se/media/ewycbnq5/program-lararnas-forskningskonvent-karlstad_260625.pdf

• Nesje, Katrine; Tronsmo, Eli & Fremstad, Ester (2026). Preparing for professional learning through practicing peer mentoring​. Fulltekst i vitenarkiv
• Ervik, Hilde; Rønning, Bernt & Remmen, Kari Beate (2026). Samarbeid med arbeidslivet styrker lærerstudenters forståelse av bærekrafts­utfordringer. doi: https:/blogg.forskning.no/blogg-nabu/samarbeid-med-arbeidslivet-styrker-laererstudenters-forstaelse-av-baerekraftsutfordringer/2675345. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skal fremtidens lærere klare å undervise om de massive globale miljøutfordringene, trenger de en mer helhetlig forståelse som inkluderer både politiske og økonomiske perspektiver. En ny studie viser at samarbeid mellom lærerutdanning og bedrifter kan skape et hybrid læringsmiljø som bidrar til å gi studentene denne innsikten.

• Nortvedt, Guri A. & Nilsen, Sofie Johanne Ask (2026). Høytpresterende elevers resonnering. En kvalitativ studie av høytpresterende 8.trinnselevers matematiske resonnering på oppgaver på høyt nivå fra nasjonale prøver i regning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan høytpresterende elever resonnerer på oppgaver på høyt nivå på nasjonale prøver i regning. Resonnering og argumentasjon er et kjerneelement i læreplanen i matematikk. Gjennom forskning på elevers resonnering kan vi finne ut mer om hvordan elever tenker i møte i matematikk og lære om deres oppgaveløsning. Innen matematikkdidaktisk forskning er det lite forskning på de høytpresterende elevene. Formålet med masteroppgaven er å ta utgangspunkt i oppgaver fra nasjonale prøver for 8.trinn og undersøke og beskrive tre aspekter ved elevenes resonnering. Nasjonale prøver i regning gjennomføres av alle elever på 8.trinn i Norge og tester den grunnleggende ferdigheten regning, men det finnes også lite forskning på elevers resonnering på nasjonale prøver. I denne studien undersøkes elevenes argumentasjon ved å se på om de benyttet seg av de fire argumentstypene identifiserende, predikative, verifiserende og evaluerende argumenter. Videre undersøkes elevenes bruk av regnestrategier gjennom å se på bruken av sifferbaserte standardalgoritmer, tallbaserte strategier og tallfakta. Til slutt undersøkes det i hvilken grad og hvordan elevene validerte i sin egen løsningsprosess og svaret de kommer frem til. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming. Datagrunnlaget er videoopptak av oppgavebaserte intervjuer med seks elever på 8.trinn som presterte høyt på nasjonale prøver i regning høsten 2025. I intervjuene brukes seks oppgaver på høyt nivå fra samme prøve. Det er gjennomført en deduktiv analyse av videodataen med forhåndsdefinerte kategorier. Analysen viste at elevene brukte alle fire typene argumenter, men ikke konsekvent eller i alle oppgaver. Predikative og verifiserende argumenter var de to argumentstypene som elevene brukte mest. Resultatene viste at noen av oppgavene la til rette for at elevene kunne bruke flere identifiserende og evaluerende argumenter. Elevene varierte i sin bruk av regnestrategier. Noen elever viste fleksibilitet og brukte varierte og effektive regnestrategier, mens andre holdt seg til samme regnestrategi i møte med aritmetiske operasjoner. Elevene validerte sjelden, men funnene tyder på at de tok i bruk valideringsstrategier når de var usikre på en løsning eller når oppgaven tydelig la til rette for validering. Videre ser det ut til å være en sammenheng mellom bruk av evaluerende argumenter og validering, og mellom predikative og verifiserende argumenter og bruk av regnestrategi.

• Erdal, Silje Førland & Yousef, Maryam Kamaran (2026). Når historien får et ansikt. En kvalitativ studie av elevers opplevelser og refleksjoner om rasisme og høyreekstremisme i møte med film i sosiologi- og sosialantropologiundervisningen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan elever opplever og reflekterer over undervisning om rasisme og høyreekstremisme gjennom bruk av film i faget sosiologi og sosialantropologi. Studien tar utgangspunkt i historiske hendelser og springer ut av et ønske om å undersøke hvilken rolle film kan ha i arbeid med demokrati, medborgerskap og forebygging av rasisme i skolen. Bakgrunnen for studien er en nysgjerrighet knyttet til hvordan mennesker utvikler ekstreme holdninger, og hvilke muligheter undervisning har til å fremme refleksjon, kritisk tenkning og demokratisk bevissthet hos elever. Studien tar utgangspunkt i problemstillingen: «Hvordan opplever, føler og reflekterer et utvalg elever over arbeid med film om rasisme og høyreekstremisme i sosiologi- og sosialantropologiundervisningen, og hvordan kan slike filmer støtte demokratisk bevissthet og medborgerskap?» For å undersøke dette ble det gjennomført et kvalitativt forskningsdesign i en videregående klasse, hvor undervisning fungerte som arena for datainnsamling. Datamaterialet består av semistrukturert gruppeintervju og kvalitative elevarbeid knyttet til filmene 22. July og Etter Benjamin. Analysen er gjennomført som en tematisk analyse med en abduktiv tilnærming, med utgangspunkt i teori om blant annet multimodal læring, film som læringsressurs, emosjoner, historisk empati, demokratisk medborgerskap og kritisk pedagogikk. Sentralt i oppgaven står forståelsen av at undervisning om rasisme og høyreekstremisme ikke bare handler om kunnskapsformidling, men også om elevers meningsskaping, refleksjon og danningsprosesser. Funnene viser at film oppleves som en engasjerende og virkelighetsnær undervisningsressurs som konkretiserer abstrakte samfunnsfenomener og skaper emosjonell nærhet til temaene. Funnene viser refleksjon rundt teamene rasisme, høyreekstremisme, menneskeverd, demokrati og samfunnsansvar, samtidig som de beskriver økt forståelse for hvordan slike fenomener kommer til uttrykk i praksis. Samtidig opplever elevene at film alene ikke er tilstrekkelig for å utvikle teoretisk dybdeforståelse, og etterspør mer faglig fordypning og bearbeiding av innholdet. Studien argumenterer derfor for at film har et betydelig pedagogisk potensial i undervisning om sensitive temaer når den inngår i et helhetlig undervisningsopplegg som kombinerer kunnskapsarbeid, emosjonell bearbeiding og kritisk refleksjon.

• Sæther, Elin & Sellevoll, Oda Mork (2026). «Eller jo, det gjelder oss». En kvalitativ studie av elevers perspektiver på menneskerettigheter og menneskerettighetsundervisning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Menneskerettighetsopplæring anses som en sentral forutsetning for realiseringen av menneskerettighetene, og skolen anses som en viktig arena for å tilgjengeliggjøre kunnskap om menneskerettighetene. I litteraturen pekes det på et behov for økt kunnskap om barn og unges egne synspunkter når det kommer til menneskerettighetsundervisningen. I denne studien ønsker jeg å løfte frem nettopp elevperspektivene, og utforske hvordan et utvalg elever i videregående beskriver menneskerettighetsundervisningen og erfaringer med menneskerettigheter på skolen. Studien tar utgangspunkt i en todelt problemstilling: hva elever forteller om menneskerettighetsundervisningen og hvordan undervisningen har betydning for dem, og hvordan de beskriver erfaringer med menneskerettigheter på skolen. Deler av litteraturen kritiserer menneskerettighetsundervisningen for å ikke gjøres relevant for elevene gjennom å kobles nærmere deres hverdag. Funnene i denne studien tyder på at hva som oppleves som nært og relevant for elevene, er komplekst. Flere av elevene etterlyser blant annet en menneskerettighetsundervisning som i større grad tar opp dagsaktuelle saker. Et sentralt funn er hvordan elevene operer med et skille mellom «store» og og «små» menneskerettigheter. Det kan føre til at de menneskerettighetene som er mest relevant for elevene, for eksempel i skolehverdagen, kan oppleves som mindre viktige, eller også falle utenfor det som anses som menneskerettighetsspørsmål. Opplevelsen av å være «heldig» kan i denne sammenhengen resultere i at menneskerettighetene oppleves som mindre viktige i den norske konteksten, fordi det rammes inn som noe man allerede har oppnådd. Studien peker også på hvordan elevene i liten grad snakker om skolen som en arena for å utøve rettigheter her og nå, samtalen om rettigheter får en tydelig fremtidsdimensjon. Dette diskuteres opp mot perspektiver fra medborgerskapslitteraturen, og posisjoneringen av barn og unge som rettighetsholdere. Selv om medvirkning virker å være viktig for flere av elevene, kobles dette i liten grad til menneskerettigheter. Studien diskuterer hvordan menneskerettighetsundervisning ikke kan forstås som et kunnskapsinnhold isolert fra skolens øvrige praksis og elevenes erfaringer. I denne sammenhengen kan dimensjonene om, gjennom og for menneskerettigheter fungere som et nyttig rammeverk for å legge til rette for en helhetlig tilnærming til menneskerettighetsundervisning.

• Hole, Arne & Rausand, Sunniva (2026). Landling versus urban: motivasjon og prestasjon i matematikkfaget. Sammenhenger mellom urbanitetsnivå, motivasjon og prestasjon i matematikk. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  De siste årene har det vært flere skoler i små kommuner som er blitt nedlagt (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Samtidig understrekes det i den overordnede delen av LK20 at alle elever skal ha mulighet til å lære og at det skal legges til rette for å fremme hver enkelt elevs motivasjon (Kunnskapsdepartementet, 2017). Alle elever skal dermed få mulighet til å oppleve både å få være motiverte og å lære, uansett hvor de bor. I denne masteroppgaven ønsket jeg derfor å undersøke sammenhengen mellom elevers motivasjon og prestasjon i matematikk og urbanitetsnivå. Dette ga problemstillingen: «Hvilken eventuell sammenheng er det mellom elevers motivasjon og prestasjon i matematikk og skoleområdets urbanitetsnivå?» For å besvare denne problemstillingen brukte jeg mixed methods som forskningsdesign, med både kvantitativ og kvalitativ metode. Den kvantitative metoden bestod av at jeg analyserte data fra TIMSS 2023 undersøkelsen på norske elever. Den kvalitative metoden innebar at jeg intervjuet to elever og en matematikklærer fra en landlig skole og to elever og en matematikklærer fra en urban skole. Jeg så på tre faktorer for motivasjon, indre motivasjon, ytre motivasjon og selvtillit, samt at prestasjon blir forstått som elevenes gjennomsnittlige test-score i TIMSS. Funnene mine viser en tendens til at både motivasjon og prestasjon er lavere i de landlige områdene, mens det ser ut til at det blir gradvis bedre mot mer urbane områder. I tillegg ser det ut til å være en sammenheng mellom motivasjon og prestasjon på tvers av urbanitetsnivåene. Elevene trekker frem mestring som en viktig faktor for deres motivasjon, samtidig er det ytre faktorer som virker å påvirke dem mest i matematikk. Lærerne trekker også frem mestring, og at mattegleden virker å være nesten borte i de landlige områdene. I tillegg ser det ut at elevenes forventning om fremtidig utdanning også henger sammen med urbanitetsnivå. Elevene i landlige områder ser ut til å ha lavere forventninger om å ta høyere utdanning enn elever i urbane områder.

• Sæther, Elin & Dernjani, Nurane (2026). Språk, deltakelse og demokrati. Elever med kort botid sine erfaringer med muntlighet i samfunnsfagundervisning. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag Denne samfunnsfagdidaktiske masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklige elever med kort botid i Norge beskriver sin muntlige deltakelse i samfunnsfag, og hvilke språklige, faglige og kulturelle erfaringer de opplever som relevante for måten de deltar på. Studien tar utgangspunkt i skolens samfunnsfag som en arena for demokratisk deltakelse, der elever skal få erfaringer med å utvikle og uttrykke meninger, møte ulike perspektiver og delta i faglige fellesskap. I denne sammenhengen står muntlige praksiser sentralt, både som en del av elevenes faglige læring og som en forutsetning for deltakelse og utvikling av aktivt medborgerskap. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og er gjennomført i en innføringsklasse for nyankomne elever. Datamaterialet består av individuelle semistrukturerte intervjuer med elever, støttet av observasjoner som gir innsikt i den konteksten elevenes erfaringer inngår i. Funnene tyder på at elevene i stor grad ønsker å delta muntlig og opplever muntlighet som meningsfullt, særlig fordi samfunnsfag gir rom for refleksjon, diskusjon og meningsutveksling. Samtidig beskriver elevene muntlig deltakelse som situasjonsavhengig og preget av språklig usikkerhet, opplevelser av risiko og behov for trygghet i klasserommet. Muntlig deltakelse fremstår derfor ikke som en individuell egenskap, men som et resultat av samspillet mellom språklige ressurser, sosiale relasjoner og undervisningens organisering. Funnene peker videre på at muntlig deltakelse ikke bare handler om å lære et nytt språk, men om å tilegne seg nye sosiale og faglige måter å uttrykke seg på i den norske skolekonteksten. Studien viser at muntlig deltakelse må forstås som et demokratisk spørsmål. Dersom samfunnsfaget skal fungere som en arena for demokratisk deltakelse og medborgerskap, må skolen arbeide systematisk med å skape rammer som gjør det mulig for alle elever å delta. Analysen peker særlig på betydningen av tid, trygghet, eksplisitt arbeid med muntlige ferdigheter og anerkjennelse av elevenes språklige og kulturelle ressurser. Slik kan samfunnsfagundervisningen bidra til at flere elever får erfaring med å uttrykke seg, bli lyttet til og delta i faglige og demokratiske fellesskap.

• Sundqvist, Pia & Doudouhi, Seloua (2026). Teachers’ Beliefs About and Reported Classroom Practices on Multilingualism. A Qualitative Study on Three English Teachers in Norway. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Multilingualism is increasingly relevant in English education in Norway, where students bring diverse linguistic repertoires and experiences into the classroom. English is a foreign/second/additional language (L2) in Norway. Although LK20 frames multilingualism as a resource, previous research suggests that teachers may find it challenging to translate this principle into everyday classroom practice. This master’s thesis investigates how three English teachers in Norwegian lower and upper secondary schools understand multilingualism, what classroom practices they report using, and how these beliefs and practices are reflected in selected teaching materials. The study uses a qualitative research design, based on semi-structured interviews with three experienced English teachers and document analysis of teaching materials from two of the participants. The findings show that all three teachers expressed positive beliefs about multilingualism but differed in how they understood and approached it in practice. While students’ linguistic repertoires were sometimes used to support preparation, vocabulary work, collaboration, and understanding, English remained the central language of instruction and the expected language for final products. However, there was limited explicit use of students’ broader linguistic resources in whole-class communication, teaching materials, and planned learning activities. The teaching materials similarly created opportunities for communication and scaffolding but did not explicitly invite students to draw on their full linguistic repertoires. The study suggests that positive beliefs about multilingualism do not automatically lead to explicitly multilingual classroom practices or materials. It concludes that multilingualism needs to be made more visible and purposeful in L2 English teaching through both teacher awareness and teaching materials that actively invite students to use their linguistic resources.

• Selling, Alexander Jonas Viktor; Fallsen, Lea Hunsdal & Rasmussen, Kathrine (2026). Læreres refleksjoner rundt åpne oppgaver i matematikk. Muligheter og utfordringer knyttet til åpne oppgaver i undervisning og vurdering på ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri & Jaf, Soare (2026). Rollespill som inngang til kritisk matematisk refleksjon. En kvalitativ casestudie av et rollespillbasert undervisningsopplegg i en 1P-Y-klasse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan rollespill kan brukes i matematikkundervisning for å invitere til kritisk matematisk refleksjon i en 1P-Y-klasse. Studien er en kvalitativ casestudie av én gjennomføring av et rollespillbasert undervisningsopplegg der elever tok roller som økonomiansvarlige og ansattrepresentanter i en kommunal budsjettdebatt. Datamaterialet består av strukturerte observasjoner, elevintervjuer og exit-lapper. Analysen er gjennomført som en abduktiv tematisk analyse med utgangspunkt i fire analytiske begreper: praxis, reflective knowing, scaffolding og estetisk læring. Praxis og reflective knowing brukes til å undersøke hvordan elevene gjorde beregninger til argumenter og stilte spørsmål ved tallmaterialets grenser. Scaffolding og estetisk læring belyser hvordan rolleformatet, samhandlingen og det kroppslige engasjementet støttet denne matematikkbruken. Funnene viser at rollespillet særlig endret matematikkens funksjon fra beregning til argumentasjon. Elevene brukte prosentregning og kostnadsberegninger til å bygge gruppeposisjoner, forsvare prioriteringer og stille spørsmål ved tallmaterialets nøyaktighet og grenser. Studien viser også at rollene ga elevene en posisjon å regne fra, slik at de ikke bare regnet om en situasjon, men som noen og for noe. Samtidig viser materialet en spenning mellom matematisk aktivitet og elevenes egen gjenkjenning av aktiviteten som matematikk: flere elever brukte matematikk virkningsfullt uten nødvendigvis å beskrive opplegget som «ekte matte». Oppgaven konkluderer med at rollespill kan legge til rette for situerte former for kritisk matematisk refleksjon, særlig når oppgaven kombinerer matematisk beregning, rollebasert argumentasjon og en samfunnsnær problemstilling. Studien dokumenterer ikke varig kompetanseutvikling, men gir et empirisk eksempel på hvordan kritisk matematikkdidaktikk kan undersøkes i en yrkesfaglig matematikkontekst.

• Selling, Alexander Jonas Viktor; Rasmussen, Kathrine & Fallsen, Lea Hunsdal (2026). Læreres refleksjoner rundt åpne oppgaver i matematikk. Muligheter og utfordringer knyttet til åpne oppgaver i undervisning og vurdering på ungdomstrinnet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Eriksen., Mina Boldermo & Isachsen., Anders (2026). Elevers perspektiver på bærekraftundervisning i skolen. En kvalitativ undersøkelse om elevperspektiver på bærekraftig utvikling i undervisningen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Wiborg, Øyvind; Granlund, Lise & Bjørsvik, Gabriel Sebastian (2026). Hovedtittel: «Hvorfor er Facebook med? Haha». Undertittel: Nyheter, identitetsuttrykk og distansering: En kvalitativ studie av et utvalg ungdomsskoleelevers perspektiver på sosiale medier. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Sammendrag: I takt med teknologiske fremskritt får sosiale medier stadig større rolle i samfunnet. Informasjonsstrømmen er raskere, og tilgangen på nyheter er større enn noen gang. Samtidig øker polarisering og andregjøring på lokale og globale plan. For å kunne motvirke en slik fremvekst, må samfunnsfaget kunne tilrettelegge for produktiv og demokratisk diskusjon, hvor elevene får de riktige verktøyene til å kunne se andres perspektiver. Et av målene med denne oppgaven er derfor å skape en innsikt i hvordan ungdommers hverdag tilknyttet sosiale medier kan se ut. Oppgaven har særlig fokus på hvordan elevene beskriver sitt forhold til sosiale medier, tilknyttet egne identitetsuttrykk og interaksjon med nyheter. I lys av dette, tar oppgaven for seg problemstillingen: “Hvordan bruker ungdom sosiale medier og nyheter til å markere avstand fra de yngre, de eldre og hverandre?” Funn fra oppgaven viser at flere av identitetsuttrykkene handler om hvem elevene ønsker, og ikke ønsker å være. Dette blir synlig gjennom ulike former for distinksjon, tilknyttet hvilke markører på identitet de tilhører. Tilhørighet til disse ulike identitetsmarkørene knytter elevene til sfærer, som synliggjøres av alder, politikk, og online/offline tilstedeværelse. Hvem som treffer de ulike markørene påvirkes av sosioøkonomisk status, som sees i lys av kapitalteori. Egenskaper som kildekritikk og diskusjon av nyheter argumenteres for å inngå i et opplæringsrituale mellom ungdom og voksen. I motsetning til annen distinksjon, knytter ritualet disse sammen. Studien baserer seg på analyse av data samlet inn på en ungdomsskole i Oslo. Dette ble gjort gjennom et spørreskjema om medievaner og nyheter, og individuelle intervjuer med 7 elever. I tillegg ble det holdt en undervisningsøkt for elevene. Denne fungerte som supplering og kontekstualisering til oppgaven, gjennom deltagende observasjon. Et mål med oppgaven er å synliggjøre hvordan elevenes livsverden i en teknologisk hverdag kan se ut, og indikasjoner på hvordan samfunnsfaget kan anvende dette i undervisningssituasjon. Dette innebærer blant annet hvilke temaer som er aktuelle for elevene, og hvilke redskaper lærere må tilgjengeliggjøre for å kunne utdanne demokratiske medborgere i en usikker tid.

• Kosberg, Eva & Wurschmidt, Michelle Ann (2026). Kjønn og likestilling i lærerutdanningen. En kvalitativ studie av lærerstudenters forståelser av kjønn og likestilling og deres opplevde undervisningsberedskap. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hole, Arne & Johannessen, Nina (2026). "Leser man matte?!". Overgangen fra videregående til universitetsnivå i matematikk sett fra fire ulike ståsteder. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven handler om overgangen fra matematikk i videregående skole til universitetsmatematikk. Denne overgangen beskrives i forskning som en krevende og kompleks prosess for studentene. Den innebærer ikke bare økt faglig nivå, men også flere affektive, sosiale og institusjonelle aspekter. Det er foreløpig lite forskning på denne overgangen i norsk kontekst. Studiens problemstilling er: På hvilken måte forbereder matematikken i videregående skole studentene til å studere matematikk på universitetsnivå? Målet med masteroppgaven er å få innblikk i hvordan ulike grupper knyttet til overgangen beskriver den og hvilke aspekter ved skole- og universitetsstrukturen de peker på som sentrale for hvordan møtet med universitetsmatematikken oppleves av studentene. For å undersøke dette ble det valgt en kvalitativ tilnærming der det ble gjennomført intervjuer med matematikklærere i videregående skole, og gruppelærere, studenter og en foreleser tilknyttet et førsteårskurs i matematikk ved Universitetet i Oslo. Analysen ble gjennomført med refleksiv tematisk analyse og med en hovedsakelig induktiv tilnærming. Resultatene viser at studentene i studien opplever overgangen som krevende, samtidig som den preges av både kontinuitet og brudd. Informantene beskriver meningsfulle brudd som nødvendige for at studentene skal utvikle den matematiske forståelsen som forventes på universitetsnivå. Hovedfunnet i studien er at overgangen må forstås relasjonelt. Den er resultatet av samspillet mellom studentenes opplevelser, deres repertoar og de institusjonelle rammene rundt overgangen. Analysen peker også på at opplevelsen av overgangen påvirkes av hvordan lærere håndterer balansegangen mellom ulike formål i skolen, og hvordan universitetet tilpasser undervisning og støtteordninger til studentenes repertoar og behov.

• Weyergang, Cecilie; Frønes, Tove Stjern & Hårsaker, Tove (2026). «Det står jo ikke skrevet». En studie av elevers forståelse av statistiske framstillinger i sammensatte tekster. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Med problemstillingen "Hvordan leser og forstår elever statistiske framstillinger i sammensatte tekster?" ønsker jeg å utforske hvordan elever håndterer en viktig leseutfordring i dagens informasjonsdrevne samfunn. Studien består av tre steg. I det første steget er datagrunnlaget populasjonsdata fra to åpne oppgaver knyttet til to forskjellige sammensatte tekster fra gjennomføringer av den nasjonale prøven i lesing på 8. trinn. Analysene i dette steget er deskriptiv statistikk fra gjennomføring og analyser av elevsvar som har blitt godkjent og dermed fått poeng på de to oppgavene. I steg to har jeg trukket ut 500 tilfeldige, ikke-godkjente elevsvar til hver av de to oppgavene. I denne delen har jeg en induktiv tilnærming og gjør en innholdsanalyse av feilsvarene. Det siste steget er en kvalitativ studie hvor jeg har intervjuet ni elever med utgangspunkt i en film av elevenes lesing som jeg tok opp ved hjelp av øyeskanningsutstyr. Avslutningsvis i intervjuet har jeg også stilt noen spørsmål rundt elevenes erfaring med bruk av sammensatte tekster i skolen, lesestrategier og lesevaner. I analysene tar jeg utgangspunkt i teoretiske begreper fra kognitiv leseforskning, som leseforståelse og strategier. I tillegg ser jeg min egen studie i lys av teori og empiri knyttet til lesing av sammensatte tekster og fagspesifikk lesing. Jeg vil framheve fire funn fra studien. For det første er lesing av sammensatte tekster og statistiske framstillinger, svært avansert og det er derfor ikke overraskende at oppgavene er krevende for mange elever. For det andre ser det ut til at mange elever har søkelesing som hovedstrategi, selv om denne strategien ikke fører fram. Det ser også ut til at elevene tillegger verbalteksten høy status, og at de først legger merke til informasjonen i grafer når oppgaven eksplisitt peker mot denne delen av teksten. Det tredje funnet jeg vil framheve, er at mange elever klarer å avlese eksplisitt informasjon i grafer, men har vansker når de skal reflektere over grafers form og innhold. Det er grunn til å tro at det å reflektere over annen grafisk informasjon i sammensatte tekster også er krevende. Det fjerde funnet er at de elevene som lykkes med å lese, forstå og reflektere over teksters form, har vansker med å bruke et faglig språk for å beskrive lesingene sine, men bruker heller et hverdagslig og upresist språk. Samlet peker funnene mot et behov for mer eksplisitt undervisning, på tvers av fag, i lesing av sammensatte tekster, deriblant hva grafer og andre statistiske framstillinger kan formidle.

• Bakken, Jonas & Ryland, Alma Foss (2026). Muntlige ferdigheter og lærebøkenes potensial. En analyse av lærebøker etter LK20 som verktøy for arbeid med muntlige ferdigheter i norskfaget på tiende trinn. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne oppgaven undersøker jeg hvordan fire norsklærebøker for tiende trinn kan legge opp til arbeid med og utvikling av elevenes muntlige ferdigheter. Formålet er å få innblikk i hvordan lærebøkene kan fungere som ressurser for å styrke undervisningen i muntlige ferdigheter. Bakgrunnen for oppgaven er hovedsakelig at de muntlige ferdighetene har en svekket posisjon i skolen. Forskningen viser blant annet at det er en stor avstand mellom læreplanens prioritering av muntlige ferdigheter og den faktiske opplæringen. Når det kommer til lærebøkene har de fortsatt en sentral rolle i undervisningen, spesielt i lærerens planlegging. Problemstillingen for oppgaven er derfor: Hvordan kan fire lærebøker i norsk legge opp til arbeid med og utvikling av muntlige ferdigheter? Jeg besvarte denne problemstillingen ved hjelp av to analyser av fire norsklærebøker. Den første var en kvantitativ innholdsanalyse av bøkenes oppgaver. Den andre var en kvalitativ tematisk analyse av fagtekster som eksplisitt omhandler muntlige ferdigheter. Ut ifra funnene mine konkluderer jeg med at lærebøkene kan være gode ressurser fordi de tilbyr mange potensielle oppgaver som kan løses muntlig, men at de i mindre grad legger opp til eksplisitt arbeid med muntlige ferdigheter. Utviklingen av elevenes muntlige kompetanse blir derfor avhengig av lærerens bevisste tilrettelegging og aktiv bruk av metaoppgaver, for å gi elevene et metaspråk om de muntlige ferdighetene.

• Erdal, Silje Førland; Haugen, Maria Rovik & Hansen, Thea Kristine Almendingen (2026). Antirasistisk handlingskompetanse i samfunnsfag: En kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelser av hvordan rasismeundervisning i samfunnsfag kan bidra til deres antirasistiske handlingskompetanse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg elever opplever at rasismeundervisning i samfunnsfag bidrar til deres antirasistiske handlingskompetanse. Studien bygger på tre kvalitative fokusgruppeintervjuer med 13 elever på 10. trinn. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av et undervisningsopplegg som omhandlet temaene rasisme og antirasisme, og hadde som hensikt å gi elevene erfaringer og begreper de kunne støtte seg på i intervjuene. Datamaterialet er analysert ved en refleksiv tematisk analyse, og diskuteres i lys av teoretiske perspektiver, særlig knyttet til rasisme og antirasisme som samfunnsfenomener, rasismeundervisning og samfunnsfagets rolle for utviklingen av elevers handlingskompetanse. Basert på relevante teoretiske bidrag, har vi utviklet en modell for elevers antirasistiske handlingskompetanse. Denne modellen består av elementene kunnskap og ferdigheter, vilje, emosjoner og mestringstro, og fungerer som et teoretisk blikk inn i arbeidet med vår analyse. Våre funn viser blant annet at kunnskapen elevene tilegner seg i rasismeundervisning oppleves som en forutsetning for deres muligheter til å handle antirasistisk i møte med rasisme. I den forbindelse fremhever elevene i vårt utvalg særlig kunnskap om rasisme som fenomen, kunnskap om hvordan man kan forebygge rasistiske holdninger og handlinger, og kunnskap om hvordan man kan respondere på rasisme. Samtidig finner vi at kunnskap i seg selv ikke kan betraktes som et tilstrekkelig grunnlag for antirasistisk handling. Elevenes beskrivelser peker også mot dialogens potensial til å gi innsikt i medelevenes forståelser og eventuelle erfaringer med tematikken, og at dette er viktig for deres motivasjon til å handle i møte med rasisme. I tillegg fremhever elevene betydningen av emosjoner og en opplevelse av nærhet som viktige drivkrefter for deres ønske om å motvirke rasisme. Basert på elevenes opplevelser, peker våre funn samlet mot fem mulige innganger til rasismeundervisning, som alle har som hensikt å bygge opp under elevenes antirasistiske handlingskompetanse. Disse inngangene omtaler vi som en kunnskapsorientert, en forebyggende, en responderende, en dialogisk og en emosjonell inngang. Samtidig synes elevenes tro på egen evne til å handle antirasistisk å være avgjørende for at deres kunnskaper, ferdigheter og vilje til å bekjempe rasisme faktisk kan omsettes til handling. Vi argumenterer derfor for at elevenes antirasistiske mestringstro fungerer som en nøkkel for deres antirasistiske handlingskompetanse.

• Erdal, Silje Førland; Haugen, Maria Rovik & Hansen, Thea Kristine Almendingen (2026). Antirasistisk handlingskompetanse i samfunnsfag: En kvalitativ undersøkelse av elevers opplevelser av hvordan rasismeundervisning i samfunnsfag kan bidra til deres antirasistiske handlingskompetanse. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan et utvalg elever opplever at rasismeundervisning i samfunnsfag bidrar til deres antirasistiske handlingskompetanse. Studien bygger på tre kvalitative fokusgruppeintervjuer med 13 elever på 10. trinn. Intervjuene ble gjennomført i etterkant av et undervisningsopplegg som omhandlet temaene rasisme og antirasisme, og hadde som hensikt å gi elevene erfaringer og begreper de kunne støtte seg på i intervjuene. Datamaterialet er analysert ved en refleksiv tematisk analyse, og diskuteres i lys av teoretiske perspektiver, særlig knyttet til rasisme og antirasisme som samfunnsfenomener, rasismeundervisning og samfunnsfagets rolle for utviklingen av elevers handlingskompetanse. Basert på relevante teoretiske bidrag, har vi utviklet en modell for elevers antirasistiske handlingskompetanse. Denne modellen består av elementene kunnskap og ferdigheter, vilje, emosjoner og mestringstro, og fungerer som et teoretisk blikk inn i arbeidet med vår analyse. Våre funn viser blant annet at kunnskapen elevene tilegner seg i rasismeundervisning oppleves som en forutsetning for deres muligheter til å handle antirasistisk i møte med rasisme. I den forbindelse fremhever elevene i vårt utvalg særlig kunnskap om rasisme som fenomen, kunnskap om hvordan man kan forebygge rasistiske holdninger og handlinger, og kunnskap om hvordan man kan respondere på rasisme. Samtidig finner vi at kunnskap i seg selv ikke kan betraktes som et tilstrekkelig grunnlag for antirasistisk handling. Elevenes beskrivelser peker også mot dialogens potensial til å gi innsikt i medelevenes forståelser og eventuelle erfaringer med tematikken, og at dette er viktig for deres motivasjon til å handle i møte med rasisme. I tillegg fremhever elevene betydningen av emosjoner og en opplevelse av nærhet som viktige drivkrefter for deres ønske om å motvirke rasisme. Basert på elevenes opplevelser, peker våre funn samlet mot fem mulige innganger til rasismeundervisning, som alle har som hensikt å bygge opp under elevenes antirasistiske handlingskompetanse. Disse inngangene omtaler vi som en kunnskapsorientert, en forebyggende, en responderende, en dialogisk og en emosjonell inngang. Samtidig synes elevenes tro på egen evne til å handle antirasistisk å være avgjørende for at deres kunnskaper, ferdigheter og vilje til å bekjempe rasisme faktisk kan omsettes til handling. Vi argumenterer derfor for at elevenes antirasistiske mestringstro fungerer som en nøkkel for deres antirasistiske handlingskompetanse.

• Rødnes, Kari Anne & Soldal, Anne (2026). Hvordan opplever elever og lærere sirkelsamtalen som metode i litteraturarbeid i påbyggsklasser? En kvalitativ undersøkelse av sirkelsamtalen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Bakken, Jonas & Gunnerød, Sofia (2026). KI som samtalepartner eller som medforfatter? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skriving er definert som en grunnleggende ferdighet i læreplanen og betraktes som en sentral forutsetning for deltakelse i samfunnet. Samtidig utfordres skriveopplæringen av fremveksten av kunstig intelligens (KI). Språkmodellen ChatGPT tilbyr nye måter å støtte elevers skriveprosesser på. Ikke alle elever tar i bruk KI på samme måte eller med samme formål, derfor aktualiserer behovet for innsikt i hvordan KI faktisk brukes i autentiske skriveøkter. Med dette som utgangspunkt er formålet med masteroppgaven å undersøke hvordan elever bruker KI i arbeid med skriving. For å besvare følgende problemstilling: Hvordan bruker elever KI som samtalepartner i arbeid med skriving? baserer studien seg på et kvalitativt forskningsdesign med skjermopptak og semistrukturerte intervjuer av tre elever på videregående skole. Skjermopptakene er primær data og er analysert gjennom innholdsanalyse, der kodingen ble utviklet gjennom en kombinasjon av deduktiv og induktiv kategoriutvikling. Skriveprosessen ble delt inn i fire fase til hver elev og dannet grunnlaget for videre tolkning. Intervjuene er sekundær data og det ble gjort en tematisk analyse. Gjennom analysen fremkom en rekke funn knyttet til elevenes skrivepraksiser og KI-bruk. Et hovedfunn er at elevene bruker KI svært ulikt, men alle tre deltakere uttrykker at KI ikke gjør dem til bedre skrivere. Dette peker på at KI i seg selv ikke fremmer skriveutvikling uten eksplisitt opplæring.

• Selling, Alexander Jonas Viktor & Bååth, Lina Rebekka (2026). Hvordan støtter lærere, gjennom interaksjoner med elever, deres problemløsningsprosesser i tenkende klasserom? En kvalitativ studie av stillasbygging i et tenkende klasserom. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien er en kvalitativ studie som undersøker hvordan lærere bruker stillasbygging i tenkende klasserom. Stillasbygging er et konsept som tar for seg den midlertidige støtten en lærer gir til elever, før elevene selv tar ansvar (Bakker et al., 2015), slik som tenkende klasserom også legger opp til. Tenkende klasserom er et konsept med vertikale tavler, der elevene arbeider i tilfeldige grupper med utforskende problemløsning (Liljedahl, 2018). Til tross for at det er en relativt ny praksis er den i vekst (Valbekmo & Bjuland, 2023). Likevel er et ikke mye forsket på tenkende klasserom (Muir, 2025). Denne studien vil være med på det. Datamaterialet består av videoobservasjoner av interaksjoner mellom lærere og elever, supplert med tidligere innsamlet video fra samme prosjekt. Studien bruker rammeverket til van de Pol et al. (2010) som utgangspunkt for analysen. I analysen ses det på sekvenser der læreren gir støtte gjennom ulike stillasbyggingsmetoder, som spørsmål, hint, tilbakemeldinger og forklaringer. Kodingen av materialet er abduktiv, der utgangspunktet var van de Pols (2010) rammeverk, men der datamaterialet har bidratt med egne kategorier også. Hovedfunnene i studien viser at lærerne foretrekker ulike hovedstrategier: Anders stiller mest spørsmål, Britt bruker særlig hint, Celina gir oftest tilbakemeldinger, mens David oftere forklarer direkte. Samlet framstår bruken relativt jevnt fordelt, men med en klar overvekt av generell, oppmuntrende tilbakemelding fremfor presis, læringsfremmende tilbakemelding knyttet til matematikken elevene arbeider med. Det er en spenning mellom det å gi nok støtte til at elevene kommer videre, og å bevare deres eierskap til egne strategier og løsninger. Manglende eller svak konsolidering i hel klasse kan begrense muligheten for generalisering og overføring til nye problemer. Men her må det tas høyde for at lærerne konsoliderer i andre ikke observerte timer.

• Rødnes., Kari Anne & Alhaidari., Sara (2026). Når klassen leser sammen! En studie av muntlige litterære samtaler i norskfaget på videregående. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan norsklærere beskriver praksisen med muntlige litterære samtaler i videregående skole, og hvilke innsikter elevenes erfaringer gir i hvordan slike samtaler oppleves i praksis. Formålet er å få en mer nyansert forståelse av hvordan denne arbeidsformen blir framstilt av lærere og erfart av elever, samt hvilke forhold som ser ut til å ha betydning for hvordan samtalene gjennomføres og fungerer i klasserommet. Studien er avgrenset til norskfaget i videregående skole og bygger på et kvalitativt, fortolkende forskningsdesign. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer med fire norsklærere og spørreskjemaer med fritekstsvar fra 59 elever i de samme klassene. Utvalget omfatter både yrkesfaglige og studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Lærerintervjuene utgjør studiens primærdata, mens elevsvarene fungerer som et supplerende materiale som gir innblikk i hvordan samtalene oppleves fra elevperspektiv. Materialet er analysert ved hjelp av refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske rammeverket kombinerer sosiokulturelle perspektiver på språk og læring, resepsjonsteori og litteraturdidaktiske perspektiver på litterær kompetanse. Analysen indikerer at lærere og elever i stor grad tillegger muntlige litterære samtaler verdi, men at de beskriver dem fra ulike ståsteder. Lærerne framhever samtalene som en arbeidsform som kan støtte refleksjon, tolkning og faglig utvikling, mens elevmaterialet antyder at slike samtaler også kan oppleves som krevende. Særlig ser spørsmål knyttet til muntlig deltakelse, sosial trygghet, behov for tydelige rammer, faglig orientering og vurdering ut til å ha betydning for hvordan samtalene forstås og brukes i praksis. Et sentralt funn er at det i materialet finnes en spenning mellom lærernes beskrivelser av samtalen som et åpent tolkningsrom og elevenes behov for forutsigbarhet. Videre antyder studien at smågrupper ofte kan fungere som en støtte for deltakelse, uten at dette automatisk sikrer faglig aktivitet for alle. Materialet peker også mot at personlig respons og litterært fagspråk ikke nødvendigvis bør forstås som motsetninger, men som ulike og gjensidig avhengige sider ved elevenes tolkningsarbeid. På bakgrunn av dette konkluderer studien med at muntlige litterære samtaler framstår som en sammensatt praksis, der hvordan samtalene fungerer, ser ut til å avhenge av samspillet mellom lærerens tilrettelegging, elevenes erfaringer og skolens rammer.

• Dewilde, Joke & Sagrac, Selin (2026). "Kanskje mange flere elever ville bli glad i norskfaget hvis vi jobbet med språkene i timen". Flerspråklig tekstforståelse i norskundervisningen - en kvalitativ studie. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan flerspråklige elever i en ordinær videregående norskklasse erfarer å anvende sitt samlede språklige repertoar i arbeid med novelletekster, og hvilke forhold ved undervisningskonteksten som muliggjør eller begrenser bruken av dette repertoaret. Studiens formål er å bidra til den faglige samtalen om hvordan flerspråklighet kan fungere som en betydningsfull ressurs, ikke bare i klasserom bestående av elever klassifisert som «minoritetsspråklige», men også i et klasserom der elevene følger ordinær norskundervisning. Med dette som utgangspunkt undersøker oppgaven hvordan flerspråklige ressurser kan implementeres i arbeid med skjønnlitteratur på videregående nivå. Datamaterialet består av feltnotater fra observasjon av én norskundervisningstime, og semistrukturerte intervjuer med et utvalg på seks flerspråklige elever gjennomført i etterkant. Jeg utviklet et forskergenerert undervisningsopplegg i samarbeid med læreren, som tilrettela for arbeid med skjønnlitterære novelletekster på flere språk, og som hun gjennomførte. Opplegget innebar lesing av novelleoversettelser på flere språk, før elevene reflekterte og diskuterte rundt novelletekstene. Det innsamlede datamaterialet ble analysert ved hjelp av tematisk analyse. Analysen identifiserte tre overordnede hovedtemaer: hvordan novelletekster på flere språk bidrar til å støtte flerspråklige elevers tekstforståelse og meningsskaping, elevenes erfaringer med bruk av flerspråklige ressurser i arbeid med noveller, og hvilke betingelser og begrensninger i undervisningskonteksten som påvirker om flerspråklighet faktisk realiseres i klasserommet. Funnene viser videre at elevene fikk en mer helhetlig forståelse av novelleteksten, økt språklig og metaspråklig bevissthet, og en opplevelse av tilhørighet og trygghet gjennom det flerspråklige arbeidet. Samtidig viser funnene at flerspråklighet ikke automatisk fungerer som en ressurs i klasserommet, men er avhengig av flere forutsetninger, blant annet forskjeller mellom elevenes skriftlige og muntlige ferdigheter i deres språklige repertoar og (den opplevde) kvaliteten på de flerspråklige oversettelsene.

• Rødnes, Kari Anne & Skahjem, Maren Sofie Kornstad (2026). Skjønnlitteraturens plass i arbeid med demokrati og medborgerskap. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan elevers refleksjoner i møte med Ingvild H. Rishøis roman Stargate kan belyse skjønnlitteraturens plass i arbeid med demokrati og medborgerskap i norskfaget. Studien bygger på et leseprosjekt på 10. trinn, der elevene arbeidet med romanen gjennom høytlesing, refleksjonsnotater og litterære samtaler. Formålet er å undersøke hvordan litteraturarbeid kan gi elever erfaringer med kompetanser som er relevante for demokratisk danning, som tolkning, kritisk tenkning, innlevelse og perspektivutveksling. Studien har et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet består av semistrukturerte gruppeintervjuer, refleksjonsnotater og observasjonsnotater, og er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse. Det teoretiske grunnlaget bygger på sosiokulturelle og dialogiske læringsperspektiver, teori om demokrati og medborgerskap, litterær kompetanse, innlevelse, litterære samtaler og kritisk literacy. Analysen viser at elevenes møte med Stargate åpnet for utforskende tolkningsarbeid, særlig i møte med romanens flertydige sider. Samtaler med medelever bidro til å nyansere og videreutvikle elevenes tolkninger. Funnene viser også at romanen ga elevene anledning til å reflektere over urettferdighet, ansvar og voksnes rolle i barns liv, og til å uttrykke innlevelse i livssituasjoner som kunne skille seg fra deres egne. Studien konkluderer med at tilrettelagt arbeid med skjønnlitteratur kan skape rom for praksiser som er relevante for demokrati og medborgerskap. Gjennom tolkning, refleksjon, samtale og møte med andres perspektiver kan elevene få erfaringer med å begrunne egne forståelser, lytte til andre, håndtere flertydighet og reflektere over ansvar og livsvilkår.

• Aashamar, Peter Nicolai & Knudsen, Camilla Helene Asia (2026). Å forme digitale medborgere i møte med kunstig intelligens (KI). En kvalitativ studie av et utvalg læreres uttrykte tanker og erfaringer med KI, og elevers KI-praksiser i undervisning om samfunnsfaglige temaer. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Masteroppgaven undersøker hvordan lærere og elever bruker generativ kunstig intelligens (KI) i undervisning om samfunnsfaglige temaer, og hvordan dette kan knytte seg til digitalt medborgerskap. Oppgavens problemstilling er: Hvordan kan undervisning i samfunnsfaglige temaer legge til rette for digitalt medborgerskap i møte med generativ kunstig intelligens (KI)? Dette er en kvalitativ studie som tar utgangspunkt i intervjuer av lærere, skjermopptak av elevers pc-skjermer og lydbasert observasjon. Utvalget består av to lærere som underviser i videregående skole, og til sammen 21 elever fordelt i tre ulike klasser på to ulike videregående skoler. Intervjuene bidrar med innsikt i lærernes uttrykte tanker og praksiser knyttet til KI, og skjermopptakene bidrar med innsikt i elevers faktiske KI-bruk i undervisning. Den lydbaserte observasjonen fungerer hovedsakelig som kontekstuelle bidrag. Analysen er inspirert av en stegvis induktiv-deduktiv-innholdsanalyse og kategoriene ble utviklet underveis i gjennomgangen av datamaterialet. Det er særlig to funn som peker seg ut. Det første funnet handler om at lærerne har ulik tilnærming til hvordan de legger til rette for digitalt medborgerskap i møte med KI. Den første tilnærmingen fokuserer på å utvikle elevenes forståelse av hva KI er, hvordan teknologien fungerer, hvilke begrensninger og utfordringer som KI bringer med seg og hvordan KI kan anvendes som støtte i læringsarbeid. Den andre tilnærmingen fokuserer hovedsakelig på KI som et verktøy og støtte for læring av fagstoff. Lærernes ulike tilnærminger bidrar til at elevene får ulike muligheter til hvordan de utvikler digitalt medborgerskap. Det andre funnet handler om at det er antydninger til ukritisk bruk av KI blant de fleste elevene. Det er imidlertid ikke mulig å observere om elevene tenker kritisk eller ei i samhandlingen med KI, men det er interessant at elevene i liten grad benytter seg av andre digitale kilder enn KI i de observerte undervisningsøktene. Dette tyder på et behov for å utdanne til digitalt medborgerskap i møte med KI. Det er et behov for mer forskning på eksisterende KI-praksiser i samfunnsfag og forskning som undersøker læreres forståelse av digitalt medborgerskap i tilknytning til KI, for å få innsikt i hvordan lærere kan legge til rette for undervisning som bidrar til at elevene utvikler en kritisk og reflektert forståelse av KI og dens muligheter og begrensninger.

• Rødnes, Kari Anne & Thoresen-Souza, Natasha Simone (2026). «Derfor mener jeg å diskutere i norskfaget er ekstremt viktig». En kvalitativ undersøkelse av læreres og elevers erfaringer med uenighet i muntlige diskusjoner i norskfaget. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven undersøker hvordan norsklærere forstår og arbeider med uenighet i muntlige diskusjoner i norskfaget, og hvordan elever opplever det å delta i og uttrykke uenighet i slike samtaler. Bakgrunnen for studien er at norskfaget kan være en viktig arena for faglig utforsking, muntlig deltakelse og demokratisk danning, samtidig som tidligere forskning peker på at det arbeides lite systematisk med muntlighet i norskfaget. Datamaterialet består av kvalitative intervjuer med to norsklærere i videregående skole og en spørreundersøkelse blant elever i lærernes VG3-klasser. Lærerintervjuene utgjør studiens primærdata, mens elevdataene brukes til å støtte, nyansere og utfordre lærerperspektivene. Intervjudataene og tekstsvarene fra spørreundersøkelsen er analysert gjennom refleksiv tematisk analyse, mens de lukkede spørsmålene i spørreundersøkelsen er analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Studien presenterer tre hovedfunn. For det første forstås uenighet som en ressurs for faglig utforsking, myndiggjøring og innsikt i andres perspektiver, men dette utfordres i praksis av fasitorientering, manglende dialog og opplevd sosial risiko. For det andre viser studien at uenighet i liten grad oppstår av seg selv, men må iscenesettes gjennom lærerens aktive didaktiske valg som forberedelsestid, valg av engasjerende tema og modellering av uenighet. For det tredje viser studien at uenighet må vernes gjennom trygge rammer. Lærerne etablerer beskyttende rammer ved å bruke smågrupper, tildelte roller og normer for respekt. Studien peker mot at arbeid med uenighet i norskfaget krever en didaktisk balansegang mellom faglig motstand og sosial trygghet. For at uenighet skal fungere som en ressurs for læring og danning, må læreren både åpne for elevenes stemmer og strukturere samtalen slik at trygghet ivaretas og ulike perspektiver kommer til uttrykk.

• Aashamar, Peter Nicolai; Melby, Cornelia & Jurs, Juliane Johnsen (2026). «Jeg synes ikke det er noe kleint å snakke om det»: Kjønn, seksualitet og det mangfoldige klasserommet. En kvalitativ studie av hvilke muligheter og utfordringer samfunnsfagslærere opplever ved undervisning om kjønn og seksualitet. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studien tar for seg samfunnsfagslæreres erfaringer med undervisning om kjønn og seksualitet på ungdomsskolen. Bakgrunnen for studien er at spørsmål om kjønn, seksualitet og identitet har en stor plass både i offentligheten. Dermed er det også tematikk som berører unges livsverden, og i tillegg er temaene ofte preget av uenighet, sterke følelser og polarisering. Skolen skal bidra til demokrati, inkludering og respekt for mangfold, men forskning viser samtidig at mange lærere opplever usikkerhet knyttet til undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold. Oppgaven undersøker derfor følgende problemstilling: Hvilke muligheter og utfordringer opplever samfunnsfagslærere ved undervisning om kjønn og seksualitet i et mangfoldig samfunn? Studien har en kvalitativ tilnærming og bygger på seks semistrukturerte dybdeintervjuer med samfunnsfagslærere fra to ungdomsskoler. Analysen er inspirert av refleksiv tematisk analyse og tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver knyttet til undervisning om seksualitet og kjønn, mangfold, ubehag og uenighet og elevenes livsverden. Funnene våre viser blant annet at informantene opplever at samfunnsfagundervisningen om kjønn og seksualitet preges av begrensede tidsrammer, behov for tverrfaglig samarbeid og didaktiske vurderinger knyttet til bruk av eksterne aktører. Videre opplever lærerne undervisning om kjønn og seksualitet som viktig for å fremme toleranse og trygghet, samtidig som tematikken forstås som kompleks og sensitiv avhengig av situasjonen. I oppgaven argumenterer vi også for at mangfold i klasserommet både kan skape muligheter for representasjon, gjenkjennelse og perspektivmangfold, men også utfordringer knyttet til representasjon og stereotypisering. I tillegg fremstår ubehag som en sentral del av undervisningen slik vi tolker lærerne, hvor de må balansere mellom å utfordre elevene og samtidig ivareta trygghet. Til slutt peker funnene på at elevenes livsverden, preget av sosiale medier, populærkultur og aktuelle samfunnsdebatter, både kan fungere som innganger til relevant undervisning og begrense faglighet i undervisningen.

• Bakken, Jonas & Lindberg, Marit Sofie Solvang (2026). En kvalitativ studie av norsklæreres erfaringer med undervisning om samiske forhold. Hvilken rolle spiller lærerutdanningen og læreboken? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt norsklærere på vg1 sine erfaringer med undervisning om samiske forhold. Jeg har undersøkt hvilken rolle lærerutdanningen og læreboken spiller for lærerens operasjonalisering av læreplanen. Læreplanen er forankret i lovverk. Det gjør at norske skoler og lærere er juridisk pliktet til å undervise om samiske forhold. Lærere har stor frihet i undervisningen, så lenge det er innenfor rammene til læreplanen. Utfordringen er ofte at veien fra skapelse til formidling av læreplanen er lang. Flere steg og faktorer påvirker hvordan læreplanen uttrykkes i klasserommet. Likevel har de flere grep som hjelper dem å få formidlet informasjonen elevene skal ha. Det er interessant å få innsyn i hvordan lærere opererer i klasserommet. Hvordan de undervise og hva de fokuserer på. Datainnsamlingen er gjort gjennom intervju. Jeg har fått innsyn i 5 norsklæreres undervisningspraksiser om samiske forhold på vg1. Lærerne underviser hovedsakelig på studiespesialiserende, men noen underviser også yrkesfag vg2. Analysen har gitt meg flere funn. Det første funnet er egenskapene til læreboken. Den er mangelfull. Det er likevel noen positive sider. Det andre funnet viser at læreboken dekker kompetansemålet, spørsmålet viser seg å være er om det er tilstrekkelig. Det tredje funnet er at lærerne benytter seg av flere av de samme ressursene til undervisning, sett bort fra læreboken. De har stort sett lignende undervisningsmetoder og fokusområder. Det fjerde funnet er at de fleste lærerne ikke ser på egen utdanning som en begrensing. Læreplanens ambisjoner for dybde- og breddekunnskap anses som en større utfordring.

• Markeng, Synnøve & Naeem, Kainat (2026). Kontroversielle temaer i klasserommet. Hvilke profesjonelle vurderinger gjør lærere i Religion og etikk i møte med kontroversielle temaer i klasserommet? Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne masteroppgaven undersøkes hvilke profesjonelle vurderinger lærere i Religion og etikk gjør i møte med kontroversielle temaer i klasserommet. Temaet er aktuelt fordi spørsmål knyttet til religion, identitet, kjønn, seksualitet og konflikt ofte vekker sterke reaksjoner og skaper uenighet, både i samfunnet og i klasserommet. Samtidig har faget et mandat om å fremme perspektivtaking og demokratisk dannelse. Studien bygger på seks semistrukturerte intervjuer med lærere som underviser i Religion og etikk på videregående skole. Datamaterialet er analysert ved hjelp av en tematisk analyse. Som teoretisk rammeverk benyttes Andresen (2021) sitt begrepsapparat som består av profesjonell kompetanse, personlige verdier og relasjoner til elever. I tillegg brukes perspektiver fra ubehagets pedagogikk for å undersøke hvordan lærerne forholder seg til uenighet og ubehag i undervisningen. Funnene viser at lærerne i liten grad forstår kontroversielle temaer som faste eller forhåndsdefinerte. Hvorvidt et tema oppfattes som kontroversielt, avhenger av elevgruppen, tema og konteksten. Temaer som islam, hijab, seksualitet og krig trekkes ofte frem som sensitive. Lærernes vurderinger preges av en kontinuerlig balansering mellom ulike hensyn. De må åpne for uenighet og refleksjon, samtidig som de ivaretar elevenes trygghet og deltakelse. Profesjonell kompetanse, relasjoner til elevene og personlige verdier fungerer som viktige ressurser i disse vurderingene. Fagkunnskap og didaktiske vurderinger brukes aktivt for å avgjøre når og hvordan samtaler om kontroversielle temaer bør åpnes for. Kjennskap til elevgruppen ser ut til å gi lærerne større trygghet i møte med kontroversielle temaer, fordi de i større grad kan forutse hvordan ulike elever reagerer på uenighet og hvem som kan oppleve temaer som særlig sensitive. Selv om lærerne i stor grad forsøker å holde egne personlige verdier i bakgrunnen, påvirker verdier likevel hvordan de følger opp elevers ytringer eller griper inn ved generaliseringer. Lærerne forsøker ikke nødvendigvis å unngå ubehag. Tvert imot beskriver flere ubehag som en mulig ressurs for læring.

• Mathé, Nora Elise Hesby & Fredheim, Sandra (2026). Læreres erfaringer med begrepsundervisning i samfunnsfaget – roller, metoder, utfordringer og ønsker. En kvalitativ intervjustudie om samfunnsfaglæreres erfaringer knyttet til undervisning om og med begreper i samfunnsfag på ungdomsskolen. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne masteroppgaven tar for seg læreres erfaringer med begrepslæring i samfunnsfag på ungdomstrinnet, med utgangspunkt i problemstillingen Hva er ungdomsskolelæreres erfaringer knyttet til undervisning om og med begreper i samfunnsfag på ungdomstrinnet?. Oppgavens bakgrunn er knyttet til det faktum at begreper tar plass i læreplanen i samfunnsfag på 10. trinn, men at det ikke tydeliggjøres hvilken rolle begrepene skal ha i undervisningen, eller hvordan man som lærer skal jobbe med begrepene. Læreplanen gir derfor lærerne metodefrihet. I den forbindelse vil oppgaven vil derfor også besvare de tre følgende forskningsspørsmålene: 1.Hvilken rolle forteller lærerne at begreper har i samfunnsfag på ungdomstrinnet? 2.Hvordan forteller lærere at de underviser om begreper i samfunnsfag på ungdomstrinnet, og hvilke utfordringer opplever de i undervisningen? 3.Hvilke ønsker lærerne har for elevenes bruk av begreper i samfunnsfag? Oppgaven tar for seg ulike teoretiske perspektiver for å bidra til å belyse problemstillingen og forskningsspørsmålene. De teoretiske perspektivene som vil gjøres rede for er knyttet til hva begrepslæring og begrepsforståelse er, Blooms taksonomi og videreutviklinger av den, første og andre ordens begreper og det samfunnsfaglige begrepsmangfoldet (innholdsbegreper, prosedurale begreper, funksjonsord), og Biestas tre formål for undervisning og utdanning. Datamaterialet for oppgaven har blitt samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer, og utvalget består av fire ulike lærere på Østlandet som underviser i samfunnsfag på ungdomstrinnet. Analysen av datamaterialet har blitt gjennomført i tre deler, og består av (1) tolkning av datamaterialet, (2) utarbeidelse av hovedkategorier, og (3) utarbeidelse av underkategorier. Oppgaven finner at lærernes undervisning om og med begreper har et todelt mål – fagspesifikt og fremtidsrettet. Lærerne underviser om og med begreper for at elevene skal forstå begrepene i en gitt kontekst, men også for at elevene skal forstå begreper på tvers av ulike kontekster. Forskjellene i lærernes erfaringer er knyttet til hvordan de arbeider med dette, hvor enkelte jobber mer systematisk med begrepene, mens andre jobber i et metaperspektiv. Utfordringer med begrepslæring erfarer tre av lærerne at er knyttet til at elevene faktisk husker begrepene, hvorpå én lærer erfarer at utfordringene er knyttet til å jobbe med begrepene i et metaperspektiv. Lærerne ønsker at elevene tar i bruk begreper så presist som mulig, for å vise at de har utviklet begrepsforståelse.

• Granlund, Lise & Doski, Fatima Tarik (2026). En mann skal være (...). En kvalitativ undersøkelse av ungdoms forståelser av maskulinitet, likestilling og samtalemuligheter. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en samtid hvor maskulinitet og likestilling stadig tematiseres i offentlig debatt og sosiale medier, blir spørsmål om kjønn også relevante for skolens samtalerom. Det er derfor relevant å undersøke hvordan ungdom forstår fenomenet. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan ungdommen selv beskriver maskulinitet og likestilling, og hvordan de opplever muligheten til å snakke om tematikken med jevnaldrende og i skolesammenheng. Denne masteroppgaven undersøker ungdommenes forhold til tematikken med følgende problemstilling: hvordan forstår og reflekterer et utvalg elever over maskulinitet, kjønn og likestilling i samfunnskunnskapsundervisning? Prosjektet bygger på et kvalitativt forskningsdesign. Datamaterialet består av en undervisningssekvens og kjønnsdelte fokusgruppeintervjuer med elever på VG1 i samfunnskunnskap. Materialet er analysert tematisk, og studien trekker på teoretiske perspektiver om maskulinitet, medielogikk og samtalepraksis for å forstå hvordan refleksjoner uttrykkes og formes. Analyse- og diskusjonskapittelet er strukturert etter oppgavens forskningsspørsmål. Analysen viser at ungdommen i svært stor grad kjenner aktører i maskulinitetsdebatten, men kjennskapen er sjelden dyptgående eller systematisk. Aktørene anvendes som gjenkjennelige referansepunkter om maskulinitet, normer og kjønnsroller i ungdommens sosiale liv. Analysen viser i tillegg at ironi og humor er viktige i hvordan kontroversielt innhold behandles og anvendes sosialt. I samtalene om likestilling og maskulinitet uttrykkes et positivt syn på likestilling, men kjønnede normer, forventninger og rettferdighet tolkes på ulike måter. Likestilling framstår både som et historisk rettferdighetsprosjekt, som en holdning om like muligheter og som et spørsmål om hvilke normer og forventninger som påvirker jenter og gutters handlingsrom ulikt. Samtaler om maskulinitet og likestilling framstår dessuten som kontekstavhengige. Flere av guttene beskriver klasserommet som et vurderingsrom, der ytringer kan bli tolket, vurdert og sosialt registrert. Dette påvirker hvordan de formulerer seg. Analysen understreker betydningen av tydelige og legitime samtaleregler som kan tilrettelegge for autentiske samtaler, der elevene opplever at de kan uttrykke påstander uten at samtalen kollapser i raske posisjoneringer. Studien peker på et behov for eksplisitt undervisning som gir elever språk og kritiske ferdigheter for å forstå kjønnede normer, medielogikker og uenighet.

Se alle arbeider i NVA