English version of this page

Policy Knowledge and Lesson Drawing in Nordic School Reform in an Era of International Comparison

Prosjektet handler om hvordan utdanningsreformer  utformes, endres og fornyes gjennom bruk av kunnskap. I en tid som preges av internasjonale sammenlikninger: Hvilken kunnskap legges det særlig vekt på? Hvem bestemmer? Hvorfor endres bruken av kunnskap?

Mennesker som tar på stort trånettverk i rom

Illustrasjonsfoto: Pixabay.com

Om prosjektet

Et gjennomgangstema i dagens utdanningspolitikk er «å lære av erfaringer fra andre land». På nasjonalt plan er beslutningstakere forventet å anvende internasjonale standarder og vurdere hvilke praksiser som gir best resultat. Gjør de det? Hva teller som evidens og ekspertise? Hvordan forankres reformene i kunnskapskoalisjoner og nettverk? For å avklare faktuelle, tidsmessige og sosiale forhold som avgjør retningen på hvordan reformer endres og fornyes, legger prosjektet opp til en nordisk sammenliknende analyse av politiske dokumenter

Mål

Resultatene fra prosjektet vil sette forskere og eksperter i stand til å:

  1. Forstå forandringer i den utdanningspolitiske bruken av nasjonal, regional og internasjonal i perioden 1988 - 2020 på tvers av fem nordiske land.
  2. Avklare skift og forskyvninger i referansebruk til systemer, internasjonale standarder eller kunnskap om «best praksis»
  3. Spore hvordan transnasjonale skifter, assosiert med nøkkelproblemer forbundet med likeverd og ansvarliggjøring blir fortolket og oversatt på tvers av kontekster
  4. Bidra til grunnlagsforskning innenfor det utdanningspolitiske feltet om koblingen mellom lokal, nasjonal og global politikkutforming
  5. Utforske hvordan nettverksanalyse kan anvendes som et metodologisk og analytisk verktøy for å forstå styring i en tid som preges av internasjonale sammenlikninger

Bakgrunn

Helt konkret analyserer prosjektet hvordan beslutningstakere og eksperter har tatt lærdom av erfaringer fra andre land i det nasjonale arbeidet med utdanningsreformer og hvordan de har "oversatt" kunnskap for å utvikle planer, systemer og tiltak for grunnutdanningen. Begreper som mottak, lån og læring på den ene siden, og oversettelse, rekontekstualisering og lokal tilpasning på den andre siden, fungerer som nøkkelbegreper.

Undersøkelsen baserer seg på bibliografiske data og analyserer innhold, formuleringer og referanser  i utdanningspolitiske dokumenter. Sammenlikningen er avgrenset til nasjonale reformer for grunnutdanningen  i Norge (L94/97, 2006, 2020), og det gjøres sammenlikninger med tilsvarende reformer i fem nordiske land (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige).

Tidsrom for prosjektet er 1 september 2018 til 1 september 2023.

Finansiering

Norges forskningsråd (12 millioner NOK)

Samarbeid

        

Publisert 25. mars 2019 16:35 - Sist endret 23. apr. 2019 10:46