Om prosjektet
Et gjennomgangstema i dagens utdanningspolitikk er «å lære av erfaringer fra andre land». På nasjonalt plan er beslutningstakere forventet å anvende internasjonale standarder og vurdere hvilke praksiser som gir best resultat. Gjør de det? Hva teller som evidens og ekspertise? Hvordan forankres reformene i kunnskapskoalisjoner og nettverk? For å avklare forhold som avgjør retningen på hvordan reformer endres og fornyes, gjøres en sammenlikning av reformpolitikk i fem nordiske land. Disse reformene dreier seg blant annet om endring av lovverk, læreplaner, vurderingssystemer og differensiering og tidlig innsats i grunnutdanningen.
Mål
Resultatene fra prosjektet vil sette forskere og eksperter i stand til å:
- Forstå forandringer i den utdanningspolitiske bruken av nasjonale, regionale og internasjonale referanser til ulike typer av kunnskap i perioden 1988 - 2020 i Norge og på tvers av fem nordiske land.
- Avklare forandringer og forskyvninger i referansebruk til systemer, internasjonale standarder eller kunnskap om «best praksis».
- Spore hvordan transnasjonale forandringer, knyttet til nøkkelproblemer som angår likeverd og ansvarliggjøring blir fortolket og oversatt på tvers av kontekster.
- Bidra til grunnlagsforskning på det utdanningspolitiske området om koblinger mellom lokal, nasjonal og global politikkutforming.
- Utforske hvordan nettverksanalyse kan anvendes som et metodologisk og analytisk verktøy for å forstå styring i en tid som preges av internasjonale sammenlikninger.
Bakgrunn
Helt konkret analyserer prosjektet hvordan beslutningstakere og eksperter har tatt lærdom av erfaringer fra andre land i det nasjonale arbeidet med utdanningsreformer og hvordan de har "oversatt" kunnskap for å utvikle planer, systemer og tiltak for grunnutdanningen. Begreper som mottak, lån og læring på den ene siden, og oversettelse, rekontekstualisering og lokal tilpasning på den andre siden, fungerer som nøkkelbegreper.
Undersøkelsen baserer seg på bibliografiske data og analyserer innhold, formuleringer og referanser i utdanningspolitiske dokumenter. Sammenlikningen er avgrenset til nasjonale reformer for grunnutdanningen i Norge (L94/97, 2006, 2020), og det gjøres sammenlikninger med tilsvarende reformer i fem nordiske land (Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige).
Tidsrom for prosjektet er 1 september 2018 til 1 september 2023.
Finansiering
Norges forskningsråd (11,9 millioner NOK)
Samarbeid
