Ett av ti barnehagebarn stammer

22.oktober er den internasjonale stammedagen. To av tre barn slutter å stamme før de er syv år. Hvorfor gjør ikke alle det?

– Når vi ser at barnet blir påvirket av stammingen, må vi søke logoped-hjelp, sier forskere på stammefeltet.

I dag er det den internasjonale stammedagen.

Da er det ekstra stas at Institutt for spesialpedagogikk har ansatt Linn Stokke Guttormsen i en postdoktorstilling etter at hun har skrevet Norges første doktorgradsavhandling på stamming.

 

Videoproduksjon av Martin Aasen Wright ved Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale (NIFS). 

 

Instituttet for tiden besøk av Elaina Kefalianos, en internasjonalt anerkjent stamme-forsker ved Universitetet i Melbourne, Australia. Kefalianos er i Norge på forskningsopphold siden hun er en av samarbeidspartnerne i det store stammeprosjektet «Effective Stuttering Treatment (EST)", ledet av professor Kari-Anne Bottegaard Næss og finansiert med 15 millioner av forskningsrådet

De fleste begynner med stamming i 2-4 års alderen

– De fleste som stammer begynner når de er mellom to og fire år, men mange slutter før de begynner på skolen, sier Kefalianos.

Kefalianos har jobbet utelukkende innen stamming de siste 10 årene, i ulike akademiske, forsknings- og kliniske roller. Som en av prosjektlederne i the Early Language in Victoria Stuttering Study (ELVS) er hun særlig opptatt av hvor mange barn som stammer i løpet av barnehagealder.

Hennes nylig publiserte artikkel finner at 2 av 3 barn som stammer ved 4 års alder har sluttet å stamme ved 7 år. Jenter som har sterkere språkferdigheter når de er 2 år gamle har større sannsynlighet for at stammingen har opphørt i en alder av 7 år. Hun fant også at både jenter og gutter som hadde stoppet og stamme hadde bedre språk ved 7 års alderen enn de som ikke hadde stoppet å stamme. 

Kefalianos vil nå forske videre på sammenhengen mellom stamming og språkferdigheter. Hun skal se på om det er slik at språkferdigheter påvirker hvorvidt barna fortsetter å stamme eller ikke, eller om språkferdighetene som observeres ved 7 års alder er et resultat av stamming over tid.

Behandlingspraksisen i Norge

I Norge har det vært noe varierende praksis når det gjelder behandling som gis til barnehagebarn som stammer. Det har de siste årene vært økende tilbud og interesse for kurs i ulike evidensbaserte behandlingsprogram. Men det er nok fremdeles en ganske utbredt bruk av behandlingsprogram som forskning enda ikke har dokumentert effekten av. Også, siden mange barn slutter å stamme uten at de har fått behandling, så er det mange foreldre som har opplevd å få beskjed om at de skal vente og se.

All internasjonal forskning viser at tidlig behandling er viktig. Med tidlig mener man her før skolealder. 

Dette er også hovedfokuset i EST-prosjektet; nemlig å undersøke hvilken behandling som er mest effektiv for barnehagebarn og deretter implementere dette i Norge.

Guttormsens doktorgrad som ser på barn som stammer i Norge, bekrefter dette. 

– Mine forskningsfunn viser at  barn kan bli påvirket av sin egen stamming. For disse barna er det viktig å få tilbud om behandling. Hvis barnet for eksempel får dårligere selvtillit på grunn av stammingen eller viser negative følelser som frustrasjon når han eller hun stammer, så er det viktig at foreldrene tar kontakt med en logoped, oppfordrer Guttormsen, som selv er utdannet logoped.

Hvordan påvirker stamming barnet?

Guttormsens avhandling har hatt som formål å undersøke hvordan stammingen påvirker barnet.

Først oppsummerte Guttormsen og hennes forskerkollegaer hva tidligere forskning har vist. Etterpå undersøkte de hvordan foreldre og barnehagelærere oppfattet hvordan stammingen påvirket barna.

Oppsummeringen av tidligere forskning viste at barn som stammer er kritiske til måten de snakker på.

Videre fant Guttormsen at foreldrene til norske barn som stammer, mener at stammingen påvirker barna på ulike måter. De ser blant annet at barna opplever ulike vanskeligheter i kommunikasjonssituasjoner.

Barnehagelærerne ser også at stammingen påvirker barna.

– Det er et viktig funn, fordi det betyr at vi må ta både foreldre og barnehagepersonell på alvor når de uavhengige av hverandre ber om hjelp. Både foreldre og barnehagelærere kan ha viktig informasjon om hvordan barna blir påvirket av stammingen.

Videre forskning på effektiv stammebehandling

Guttormsen gikk rett fra doktorand til postdoktor på Institutt for spesialpedagogikk.

– Jeg var så heldig som kunne søke på en stilling i det største helseprosjektet noensinne i Norge. At prosjektet tar sikte på å etablere og implementere den mest effektive stammebehandlingen for barnehagebarn som stammer, motiverer meg, siden jeg er veldig opptatt av at barna som stammer skal få den behandlingen som har best dokumentert effekt.

EST-prosjektet er nå i forberedelsesfasen og vil rekruttere barn til prosjektet fra våren 2019.

– Da det ikke er kjent hva som er årsaken til at noen slutter å stamme og andre stammer gjennom livet er det viktig å utvikle kunnskap om hvordan stamming kan behandles og ikke minst hvilke tiltak som virker form hvem. Det er dette vi skal undersøke i EST-prosjektet, avslutter prosjektleder Kari-Anne B. Næss.

Kilder

Av Marika Vartun
Publisert 22. okt. 2018 07:52 - Sist endret 25. okt. 2018 08:11