Barn med språkvansker strever unødvendig med mye

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, men undersøkelser viser språkvansker hos barn ofte forblir uoppdaget. Dette er svært uheldig, siden ny forskning viser at det er tiltak som kan hjelpe barn til å fungere bedre sosialt og skolefaglig.

barn som lener seg mot skolepapirene og ser lei seg ut

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, men undersøkelser viser at språkvansker hos barn ofte forblir uoppdaget. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

På mange måter er språkvansker et glemt og oversett problem, noe som er underlig i lys av de store konsekvensene det har både for sosial og skolefaglig fungering.

Rundt to elever i hvert klasserom har store språkvansker, det vi kaller utviklingsmessige språkforstyrrelser. Det betyr at vansken er noe de er født med og vil ha resten av livet, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Maia Kase Corona har språkvansker. Hvordan er det?

Maia Kase Corona er 30 år og har språkvansker. Hennes språkvansker ble heldigvis oppdaget tidlig. Her forteller hun hvordan det er å ha språkvansker og hvilken hjelp hun har fått i barnehagen og skolen. Corona gir også noen gode råd til deg som har språkvansker og strever på skolen.

(Videoproduksjon: Shane Colvin/UiO)

Barn med utviklingsmessige språkvansker

Se filmen hvor tre professorer ved Institutt for spesialpedagogikk forklarer hvordan språkferdigheter er viktig, og hva forskning på barn med utviklingsmessige språkvansker viser.

(Videoproduksjon: Shane Colvin, UiO)

Seminar om språkvansker tiltrakk mange

Når Institutt for spesialpedagogikk (ISP), UiO arrangerte et åpent seminar om «Språkvansker - utvikling, årsaker og tiltak» var auditoriet fullspekket. Her satt et tverrfaglig publikum med bakgrunn fra både utdanningssektoren og helsesektoren. Det var blant annet spesialpedagoger, ansatte fra Statlig pedagogisk tjeneste (Statped), Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Folkehelseinstituttet og Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Professor Monica Melby-Lervåg, professor Courtenay Norbury og instituttleder Ona Bø Wie. (Foto: Joachim Pacheco-Lie / UiO)

Vi ser at det er et stort behov, både i helsesektoren, barnehage- og skolesektoren for forskningsbasert kunnskap om språkvansker fra et bredt perspektiv, sier Melby-Lervåg, som var initiativtaker til seminaret.

Språkvanske-ekspert til Norge

Courtenay Norbury, Professor ved University College London, og nå også professor 2 ved ISP, var hovedtaler.

Courtenay Norbury, professor II ved Institutt for spesialpedagogikk. (Foto: Shane Colvin, UiO)

Norbury er en internasjonalt ledende forsker på barn med språkvansker, og har en mengde sentrale publikasjoner på området. Hun har også vært redaktør i det svært anerkjente tidsskriftet «Journal of Child Psychology & Psychiatry».

Med seminaret om språkvansker ønsket instituttet å markere hvor heldige vi er som har fått tilknyttet oss Courtenay Norbury, som er en av de mest anerkjente forskerne på dette feltet, forteller Melby-Lervåg. 

Barn med utviklingsmessige språkvansker ligger to år etter

Det er stor variasjon i barns språkutvikling.

– Dessverre er det imidlertid slik at selv om ordforrådet og språkferdighetene øker hos alle barn, er rangordningen mellom barna svært stabil over tid. Det gjør at det kan være vanskelig å fremskyve utviklingen til det enkelte barnet, sier Norbury.

Dette betyr at barn med språkvansker har en risiko for vedvarende skolefaglige vansker. Mange har også atferdsvansker og vansker med å lese.

Norbury har gjennom sin forskning fulgt over 7000 barn fra 2011 da de var 4 år.

Et viktig funn er at barn med språkvansker får bedre språkferdigheter, men det ser ut som om de hele tiden ligger to år bak sine jevnaldrende.

Dette kaller Norbury for «The 2 year language gap».

Selvfølelse og psykisk helse

Det er dessverre slik at når et barn begynner på skolen med svake språk- og kommunikasjonsferdigheter, så vil det også påvirke andre områder. Selvfølelsen blir ikke god når man ligger etter språkmessig, og kanskje også strever på vennefronten, og i skolefagene. Vi ser at disse barna også strever mer med engstelse, depresjon og lav selvfølelse enn barn uten språkvansker.

Barn med et svakt språk viser også i større grad vansker med atferdsvansker, oppmerksomhetsproblemer og hyperaktivitet enn andre. Årsaken til at barn med språkvansker har flere slike vansker enn andre kan ligge både i at det å ha en vanske gjør at man har genetisk risiko for flere vansker, men også at en vanske øker risikoen for å få andre problemer som en konsekvens. Så langt tyder forskningen på at atferdsvansker og emosjonelle problemer er en følge av språkvanskene. 

Vansker med å sette ord på følelser

Forskningen til Norbury viser også at barn med språkvansker har vansker med å sette ord på følelser. Dette gjelder både å sette ord på følelser som de selv har, men også å sette ord på følelser som andre viser.  

Barna i en av Norburys undersøkelser fikk se på bilder av ansikter som viste følelser som å være lei seg, sint, redd, glad, overrasket og å synes noe er ekkelt. Resultatene var entydige: selv dagligdagse følelser som disse var vanskelig for barn med språkvansker å kunne ordet på. Selv når forskerne la til lyd som kunne assosieres med følelsene - som «æsj» for noe ekkelt, ble det vanskeligere for barn med språkvansker enn for andre barn.

Norbury vil gjerne at vi skal huske på at språkvansker ikke oppstår i isolasjon. Det å lære ord som beskriver følelser vil hjelpe barnet å takle vanskelige situasjoner.

Vi bruker rett og slett språket mye når vi tenker og resonnerer.

Har du ord for dine følelser vil du også kunne resonnere deg fram til strategier for å takle vanskelige situasjoner på en bedre måte, enn hvis du ikke har språkvansker, sier Norbury.

Derfor, når barn og ungdom med språkvansker blir henvist til helsevesenet for sine psykiske plager, så må vi også huske på at det tradisjonelle terapirommet kanskje ikke er den beste løsningen.

Språket må være godt utviklet når det skal fungere som en metode for problemløsning avslutter Norbury.

Hva i grammatikken blir vanskelig?

Professor Janne von Koss Torkildsen. (Foto: Shane Colvin, UiO)

Finnes det noen språklige strukturer som alle barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser (USF) har problemer med, uansett hvilket språk de snakker?

Da forskere begynte å undersøke denne problemstillingen for noen tiår siden, hadde de et håp om at de skulle finne en slik språklig fellesnevner for alle barn med USF. Lenge trodde de at evnen til å bøye verb i tid og samsvarsbøyning (I sing, he sings) kunne være slike fellesnevnere. Problemet var at disse hypotesene stort sett var basert på studier av engelsk. Etter hvert som det kom flere studier av andre språk, måtte forskerne innse at det ikke fantes noen vanntette fellesnevnere, men at språklige styrker og svakheter for barn med USF avhenger av språket de snakker. Av denne grunn trenger vi studier av hvordan språkvansker arter seg på norsk, både med tanke på å kunne identifisere barn med USF og å kunne sette i gang gode språklige tiltak.

Norsk grammatikk

Janne von Koss Torkildsen, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO presenterte foreløpige funn fra en forskningsstudie som Torkildsens forskningsteam gjør på norskspråklige barn med utviklingsmessige språkvansker. De ville finne ut hva i norsk grammatikk som er spesielt vanskelig for disse barna. Teamet består av Jannicke Karlsen fra Statped, Professor Gisela Håkansson fra Høgskolen i Østfold, Emily Williams tidligere masterstudent ved ISP og Professor Ona Bø Wie ved ISP.

Siden det finnes liten kunnskap om hvilke deler av norsk grammatikk som kan være vanskelige for barn med USF, gikk de bredt ut og undersøkte språkproduksjon hos barn med USF fra to ulike innfallsvinkler. Den første var å bruke en teoretisk modell , den såkalte prosesserbarhetsteorien, til å studere de strukturene som barna mestret i sin språkproduksjon. Den andre innfallsvinkelen dreide seg om å kategorisere de feilene barna gjorde når de skulle gjenta og formulere setninger. Barna med USF ble sammenlignet med norske barn uten USF som var like i alder, kjønn og nonverbale evner, altså ikke-språklige-ferdigheter.

Barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser hadde flere feil

Resultatene viste at barna med USF hadde vansker med ordstillingen i setninger som ikke følger den vanligste grammatiske strukturen i norsk der subjektet kommer først, etterfulgt av verbal og så objekt (f.eks Per spiste fisk).

Barna med USF strevde med mindre vanlige ordstillinger, for eksempel når det kom et element før subjektet (I går spiste Per fisk) der verbalet kommer før subjektet. En annen struktur som de mestret i liten grad var ordstillingen i leddsetninger (Hunden Peik, som bare er en liten valp, liker å leke med den store blå ballen sin). Under er noen eksempler på hva barn med og uten USF svarte da de ble bedt å gjenta setningen om hunden.

  • Gutt på 8 år, med utviklingsmessige språkvansker: «Hund liker å gjøre med den store blå ball».
  • Gutt på 8 år, uten språkvansker: «Hunden Peik, liker å, som bare er en liten valp, liker å leke med den lille runde ballen sin».
  • Gutt på 9 år, med utviklingsmessige språkvansker: «Hunden Peik opp(.) eh han er så liten, håper å leke med sin store ball som er blå».
  • Gutt på 9 år, uten språkvansker: «Hunden Peik, som bare er en valp, liker å leke med den store ballen sin».
  • Gutt på 11 år, med utviklingsmessige språkvansker: «Hunden Peip (.) og den hund(.) og den hunden leker med ballen».
  • Gutt på 11 år, uten språkvansker: «Hunden Peik(.), lik-, som bare er en valp, liker å leke med den store blåe ballen sin».

Barna med USF hadde langt flere feil enn kontrollgruppen når de skulle repetere setninger, og antall feil så ut til å avhenge både av lengden på setningen og vanskegraden på grammatikken. Særlig hadde barna med USF mange utelatelser, og spesielt av småord som artikler, preposisjoner og hjelpeverb.

Torkildsen oppsummerer resultatene slik:

Disse grammatiske vanskene får konsekvenser for hvor komplekse budskap barna kan uttrykke og hvor effektivt de kan gjøre det. Dette er det viktig å være klar over for lærere og spesialpedagoger som arbeider med disse elevene. For å mestre språket bedre, bør de få tilpasset trening i grammatikk.

Ordforrådets betydning for barn med dysleksi i familien

Postdoktor Sietske van Viersen. (Foto: Shane Colvin, UiO)

Et godt ordforråd er essensielt for utviklingen av språk- og leseferdigheter.

Sietske van Viersen fra Nederland er ansatt som Postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk. De siste årene har hun arbeidet i et Nederlandsk forskningsprosjekt som ser på sammenhengen mellom svakt ordforråd og lesevansker hos barn med kjent dysleksi i familien.

Data kommer fra et stort forskningsprogram som undersøker dysleksi og familierisiko i Nederland. Vi kartla språkferdigheter hos 212 nederlandske barn fra de var 1,5 år til de var 3 år, og undersøkte ordforråd: når de var 17 måneder, 23 måneder, 29 måneder og 35 måneder, sier van Viersen.

I tillegg fikk foreldrene på alle tidspunkter et spørreskjema om hvilke ord barnet forstår, såkalt reseptivt ordforråd, og hvilke ord barnet selv bruker, såkalt ekspressivt ordforråd. De fikk en liste på 700 ord hvor reseptivt og ekspressivt ordforråd kunne markeres.

Svakere ordforråd

Av de 212 barna hadde omtrent en tredjedel dysleksi i familien og oppfylte kriteriene for dysleksi når de var i barneskolen. En tredjedel hadde dysleksi i familien og var deltakere i samme forskningsprogram, men oppfylte ikke kriteriene for dysleksi til tross for sin familierisiko. En tredjedel var en sammenligningsgruppe med normal leseutvikling og uten familierisiko for dysleksi.

Resultatene viser at ved 17 måneder så har barna i de tre ulike gruppene likt reseptivt ordforråd. Men ved 23 måneder ser man at barn med en familierisiko og dysleksi i barneskolealder hadde svakere ordforråd enn de andre gruppene. Dette vedvarte ved 29 måneder og 35 måneder.

Forskerne så de samme forskjellene i det ekspressive ordforrådet: barn som hadde en familierisiko og dysleksi i barneskolealder hadde svakere ordforråd fra så tidlig som 17 måneder og oppover, sammenlignet med de andre barna.

Funnene viser at det er viktig å vite at et mer begrenset ordforråd er en ekstra risikofaktor for utvikling av dysleksi hos barn hvor det er kjent dysleksi i familien. Funnene støtter også at et mer begrenset ordforråd er ikke hovedårsaken til at disse barna har lesevansker, forklarer forskeren.

Tre råd fra forskerne

  1. Dersom du er bekymret for at et barn kan ha utviklingsmessige språkvansker, ta kontakt med pedagogisk psykologisk tjeneste for utredning.
  2. Språkstimuleringstiltak kan være effektive, se en nylig publisert systematisk kunnskapsoppsummering fra Rogde og kolleger
  3. De fleste med utviklingsmessige språkforstyrrelser har varig behov for tiltak og støtte i barnehage og skole.

Kilder:

Av Marika Vartun
Publisert 13. nov. 2019 07:47 - Sist endret 5. des. 2019 09:30