Barnehagen, skolen og oppvekstmiljøet påvirker barnets framtidsutsikter

Ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, er det nå et helt forskerteam med fire psykologer, tre økonomer, og to sosiologer, alle med spesiell interesse for utdanningsrelevant forskning som ser på barn som lever i fattige familier. Interessen er stor også i befolkningen: Forskningsfrokosten "Hva funker i kampen mot barnefattigdom?" var det best besøkte frokostmøtet i Forskningsrådets historie.

barn som sørgelig ser ut gjennom vinduet. foto

En av ti barn lever i fattigdom i Norge. I noen områder er det så mange som en av tre. Det har mange og store konsekvenser. Hvilke virkemidler funker mot barnefattigdom? (illustrasjonsfoto: Colourbox)

Det er store sosioøkonomiske forskjeller i barns skoleprestasjoner i Norge.

Hvordan kan vi som samfunn bidra til at barn har like muligheter til å lykkes i skolen?

Ved institutt for spesialpedagogikk er det nå et helt forskerteam som ser på problematikken. Professor Henrik Zachrisson leder EU-prosjektet EQOP om sosial ulikhet og skoleprestasjoner. Med seg har han blant andre utdanningsøkonom Astrid Marie Jorde Sandsør og sosiolog Nicolai Topstad Borgen. De har som mål at resultatene kan brukes til å forebygge negative konsekvenser av sosial ulikhet, og å bidra til å gi barn og unge likere muligheter til å mestre skolegangen.

Den best besøkte forskningsfrokosten 

Sandsør og Borgen holdt nylig foredrag på frokostmøtet ""Hva funker i kampen mot barnefattigdom?"  i regi av Forskningsrådet. Det var det best besøkte frokostmøtet i Forskningsrådets historie. Se opptaket her:

(Videoproduksjon: Norges forskningsråd)

Hvilken rolle spiller barnehage og skole i kampen mot barnefattigdom?

Astrid Marie Jorde Sandsør påpeker at det er en rekke faktorer som påvirker hvordan det går med barn  videre i livet. Dette inkluderer kjennetegn ved barnet, kjennetegn ved familien, og barnets individuelle ferdigheter, men også faktorer de møter i oppveksten, for eksempel barnehage og skole. Og vil politikerne gjøre noe med konsekvensene av barnefattigdom så kan tiltak direkte rettet mot skoler og barnehager være en mulig løsning.

Eksempler på tiltak kan være å stille krav om flere og bedre kvalifiserte ansatte, bedre hjelpemiddel og bedre bygg. De kan også endre på opptaksordninger til barnehager og skoler, endre innholdet i opplæringen og arbeidsmåtene i barnehage og skole. Da blir spørsmålet hva de skal velge? Hva fungerer, hvem fungerer det for og hvor godt fungerer det?

Hva har effekt?

Sandsør oppsummerer norske studier som kan si oss noe om effekten på barns utfall av slike tiltak. Forskning viser at økt familieinntekt kan ha positiv effekt på barnas skoleprestasjoner. Men det er også en rekke andre faktorer som har betydning:

  • Barnehagedeltakelse ser ut til å være bra for barn fra lavinntektsfamilier
  • Innholdet i barnehagen har betydning for barnas videre utvikling

– Samtidig vet vi at det er høy grad av segregering mellom barnehager, det vi si at barn med lik familiebakgrunn ofte går i de samme barnehagene. I tillegg er det store forskjeller i barnehagekvalitet. Så å heve kvalitet og skape et jevnere tilbud er viktig, selv om vi ikke vet nok om hvordan vi skal få til dette, sier Sandsør.

Sandsør sier at det også mange områder der vi trenger å vite mer om effekten på barn fra lavinntektsfamilier:

  • Overgangen fra barnehage til skole
  • Pedagogens / Lærerens rolle
  • Betydningen av AKS/SFO
  • Oppholdstid i barnehage og skole
  • Innhold i barnehagen og i undervisningen
  • Hvilken rolle spesialundervisning spiller

Sandsør avslutter med å si at det også er veldig viktig å undersøke hva mekanismene bak disse funnene er for å forstå hvordan de beste tiltakene kan settes inn.

Effekter av nabolag: de tomme feltene på det norske forskningskartet

Borgen har sett nærmere på betydningen av nabolag. Altså hva i oppvekstmiljøet som er avgjørende for sosial ulikhet, og hvordan endringer samfunnsstrukturer kan utjevne forskjellene.

Nabolaget er sammen med skoler og barnehager en sentral del av barns oppvekstmiljø. Internasjonal forskning viser at det å vokse opp i et nabolag med høy konsentrasjon av fattige påvirker barns skoleprestasjoner negativt. Nabolagssegregering bidrar dermed til å opprettholde sosial ulikhet. Familier med lite ressurser har også begrensede muligheter til å bestemme hva de skal bo. Slik havner fattige familier i en vond spiral som det er vanskelig å komme seg ut av. Konsekvensene kan være at utenforskap og fattigdom går i arv.

Dette gjelder også i Norge, selv om det er grunner til å forvente at nabolaget spiller en mindre rolle her. Vi

– Vi vet at områder i noen kommuner og bydeler har en høy konsentrasjon av familier og andre voksne med vedvarende lav familieinntekt. For eksempel er det bydeler i Oslo hvor over 30% av barna vokser opp i en lavinntektsfamilie.

Likevel er det kun en liten andel av norske barn som vokser opp i sterkt segregerte nabolag; de fleste vokser opp i relativt sammensatte nabolag. Videre virker nabolagseffektene til å være mindre i Norge enn i land med større sosial ulikhet.

– Selv om skolene i Norge er likere enn i de fleste andre land, er det likevel forskjeller som vi med god grunn kan tenke at har betydning for barnas liv. Barna sosialiseres inn i en annen verden enn den verden som barn i rikere nabolag sosialiseres inn i. Helsen er dårligere i fattige nabolag, og kriminaliteten er høyere.

Det er imidlertid lite forskning på nabolagseffekter i Norge, og det som finnes har i liten grad fulgt barn som er født de siste par tiårene, en periode hvor offisiell statistikk sier at barnefattigdom i Norge har økt dramatisk, fra 4% til 10%.

Noe av det forskerne jobber med i EQOP-prosjektet er å undersøke om dette har endret nabolagenes betydning for barns skoleprestasjoner. Mye av jobben er også metodisk - forskerne er opptatt av å finne måter å finne årsaker på, ikke bare sammenhenger.

Tverrfaglig forskning skal finne svar

Professor Henrik Daae Zachrisson leder forskerteamet. Han er stolt over at problemstillingene løses fra et tverrfaglig perspektiv.

– Jeg har vært heldig som har klart å rekruttere et skikkelig tverrfaglig team av veldig dyktige folk. Vi er nå fire psykologer, tre økonomer, og to sosiologer, alle med spesiell interesse for utdanningsrelevant forskning. Årsakene til sosial ulikhet i skoleprestasjoner er sammensatt. Nettopp derfor er denne tverrfagligheten i gruppen så viktig. Vi utfordres alle sammen hele tiden, både teoretisk og metodisk. Jeg er sikker på at tverrfagligheten i denne gruppen er en forutsetning for at vi skal kunne lykkes, sier Zachrisson.

Av Marika Vartun
Publisert 18. des. 2020 09:02 - Sist endret 18. des. 2020 11:43