Lesing på nett krever nye lesestrategier

– Det er viktig at lærerne gir opplæring i gode digitale lesestrategier når de ber elevene om å bruke nettet som pensum for oppgaveløsning, sier professor Anmarkrud.

Bildet kan inneholde: briller, font, kunst, servise, audioutstyr.
LÆRING I TEKNOLOGIRIKE KLASSEROM: Teksten inngår i en temaserie om møtet mellom pedagogikk og teknologi. Les de øvrige bidragene i serien. (illustrasjon: Shane Colvin/UiO).

Universitetslektor Eva Wennås Brante fra Universitetet i Malmø og professor Øistein Anmarkrud fra Universitetet i Oslo har skrevet boka «Gode digitale lesestrategier».

I podcasten "Lektor Lomsdalens innfall" samtaler de om boka og svarer på spørsmålene:

  • Hvordan leser vi egentlig mest hensiktsmessig på digitale flater?
  • Hvordan forandrer den digitale lesekonteksten hvordan vi lærer å lese og hvordan vi faktisk leser?
  • Hva bør lærere tenke på når elevene skal lese på nett?

På nett er leseren redaktøren

Øistein Anmarkrud, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO (foto: Shane Colvin / UiO)

Hvis læreren ber eleven om å finne informasjon på nett, krever det en annen innsats fra eleven, sammenlignet med hvis læreren ber eleven om å finne svaret i en bok.

Hvorfor er det slik?

Anmarkrud forklarer det slik:

– Når tekster leses på nett, så er det eleven som må kvalitetssikre innholdet. Eleven må være sin egen redaktør.

Nettet inneholder utrolige mengder med fantastisk informasjon, men også mye som ikke fortjener en slik betegnelse. Elevene må med andre ord klare å skille «skitt fra kanel». I lærebøker har redaktører, fagfeller eller lærebokforfattere som oftest gjort jobben med å kvalitetssikre innholdet for elevene.

Læreren gir fra seg kontrollen når eleven bygger sitt eget pensum

Når elever i stadig større grad bruker nettet i skolearbeidet så gir læreren fra seg noe av kontrollen over elevenes læring, og det kan være positivt. Men skal elevene få et godt utbytte av denne friheten så kreves gode digitale lesestrategier.

Lærer bør også være oppmerksom på at tekster på nett ikke nødvendigvis er tilpasset ungdommer på samme måte som i en lærebok.

Husk at avsenderen på nett har en hensikt

Professoren utdyper at når elevene overlates til å være sin egen redaktør er det viktig at de er klar over at avsenderen har en tanke bak teksten.

Dette betyr at for å vurdere om teksten på nett kan brukes til oppgaven, må eleven først finne ut av hvilken hensikt avsenderen har.

Det kan eleven gjøre ved å spørre seg spørsmålet «Vil forfatteren informere meg, selge meg noe, eller overtale meg til noe?»

Anmarkrud forteller at forskning viser at både elever og studenter i høyere utdanning først og fremst stiller seg spørsmålet «Er det relevant, handler det om det som jeg skal finne ut av?» De stiller i mindre grad spørsmål som «Kan jeg stole på det? Er dette troverdig? Hva er det denne forfatteren vil med denne teksten?»

Redaktørjobben krever opplæring i lesestrategier

– Læreren må hjelpe elevene om å gå fra «handler det om det riktige» til «er det en god tekst som er troverdig og det forutsetter kritisk lesing» presiserer professoren.

Jo yngre leseren er, desto vanskeligere er dette kritiske arbeidet. Det er derfor viktig at læreren gir opplæring i gode digitale lesestrategier.

– Dette er ikke et arbeid som kan overlates til eleven uten opplæring, fastslår Anmarkrud.

– Når tekster leses på nett, så er det eleven som må kvalitetssikre innholdet.

Å finne informasjon om informasjonen

På ungdomsskolen trengs en nøkkelkompetanse for å bruke tekster på nett: å kunne «finne informasjon om informasjonen», som Anmarkrud kaller det.

Det handler om å tolke innholdet i teksten i lys av hvem som har skrevet den, når den er skrevet og i hvilken hensikt teksten er skrevet. Dette betyr at såkalte «utdypende søk» er viktig.

Hvis eleven finner en tekst som hun eller han mener inneholder relevant informasjon, så bør eleven søke videre etter informasjon om forfatteren. Hva slags kompetanse har forfatteren? Hvor arbeider forfatteren? Svarene på slike spørsmål kan hjelpe eleven til å vurdere troverdigheten på informasjonen.

– Hvis et slikt utdypende søk tilsier at innholdet er troverdig, så kan eleven gå tilbake til teksten å jobbe substansielt med den. Hvis ikke, må eleven søke etter nye sider.

Å kunne håndtere motstridende informasjon

En annen god digital lesestrategi er å arbeide systematisk med å håndtere motstridende informasjon.

I en typisk lærebok så er det forfatteren som gir eleven flere perspektiver og setter de mot hverandre. Det kan stå det gjerne at «noen mener sånn og andre mener sånn».

– Men på nett må leseren selv gjøre arbeidet med å vurdere og eventuelt integrere ulike perspektiver. Dette er krevende og en stor oppgave for en 12-eller 14-åring.

– Det er dessverre en sprik mellom hva elever møter av digitale oppgaver i skolen, og den kompetanse de har for å løse de. Vi må være klar over hva lesing på nett egentlig forutsetter av kompetanse og kunnskap.

Professoren har et konkret tips: For å trene på å håndtere tekster med motstridende informasjon, kan læreren gi eleven to tekster med samme tema med to forskjellige og kanskje motstridende perspektiver. Og så kan læreren demonstrere hvordan man kan vurdere tekstene.

Skolens viktigste oppgave

Anmarkrud blir spurt om hva han synes er skolens viktigste oppgave. Han svarer:

– Den viktigste oppgaven som skolen har er å utvikle unge mennesker med tro på egne ferdigheter, at «jeg får til noe».

Det handler om at læreren skal sikre gode mestringsopplevelser, slik at alle elever, også de som strever, tenker at «jeg kan noe».

– Skolen har definitivt sviktet hvis du går ut av skolen med en opplevelse av at du ikke kan noe, avslutter Øistein.

Hør på hele podcasten og få med deg konkrete gode digitale lesestrategier her.

 

Les også

 

Av Marika Vartun og Lobna Mohamed
Publisert 7. mai 2021 16:11 - Sist endret 25. mai 2021 11:57