Mål
Prosjektet har som mål å studere skolelederes profesjonelle skjønn i møte med de rettslige standardene som gjelder for skolen. Vi vil undersøke hva som karakteriserer skolelederes kunnskap om lover og reguleringer, hvilke holdninger de har til disse, og hvordan skoleledere arbeider med rettslige forhold i skolen. I tillegg omfatter studien en analyse av hvordan nasjonalt tilsyn ivaretar rettslige standarder og garanterer elevenes juridiske rettigheter.
Organisering
Prosjektet ledes fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, og er et samarbeid mellom forskere fra Det utdanningsvitenskapelig fakultet med kolleger fra Det juridiske fakultet. Prosjektutviklingen er kommet som et resultat samarbeid innenfor det tverrfakultære forskningsfeltet "Kunnskap i skolen" (KiS). To PhD-stillinger er finansiert av prosjektet som er støttet av programmet «Utdanning2020» i Forskningsrådet.
Bakgrunn
I samfunnet vårt har det de siste årene skjedd en økende grad av rettsliggjøring knyttet til tjenester som tilbys i offentlig sektor hvor brukernes rettigheter assosieres med lover og reguleringer. Over 400 lover og regler sier noe om hvordan den norske skolen skal være, og skoleeiere og skoleledere står jevnlig i interaksjon med foresatte og elever som har gode kunnskaper om sine rettigheter. Dette krever at ledere på alle nivåer i skolen kan forankre og begrunne sin praksis i lovverket og utvise skjønn.
Siden de færreste skoleledere er jurister, reiser dette en rekke spørsmål med tanke på ikke-juristers rettsanvendelse generelt, og overfor skoleledere som rettsanvendere spesielt. Vi vet at skoleledere i sitt daglige virke må håndtere mange og delvis motstridende hensyn og interesser.
Det må gjøres prioriteringer ut fra økonomiske og faglige ressurser, og kravet til hurtighet i beslutningsfasen kan stå i kontrast til en forventning om grundighet i saksbehandling knyttet til elevers lovfestede rett til spesialundervisning, tilpasset opplæring og et godt psykososialt læringsmiljø. Derfor er det av betydning å undersøke hvordan rettslige standarder omformes til profesjonell handling på lokalt nivå.
Forskningsdesign
Studien er organisert i tre delprosjekter
- Identifisere prosedyrer, veiledninger, rundskriv og ev. andre verktøy som er utviklet for å hjelpe lokalt nivå i å fortolke rettslige standarder i Opplæringsloven.
- Undersøke hvordan rettslige standarder omformes til profesjonell handling på lokalt nivå.
- Undersøke gjennomføringen av det nasjonale tilsynet av skoleeiere i lys av rettslige standarder knyttet til elevenes rett til tilpasset opplæring, spesialundervisning og et godt psykososialt arbeidsmiljø.
Metoder
- Kartlegging av verktøy og mekanismer (dokumenter og prosedyrer)
- Kartlegging av skolelederes kunnskap og holdninger til Opplæringslovens §, 1-3, 5-1 og 9-1 og de verktøy som medierer fortolkningen av disse (survey til representativt utvalg av kommuner/ fylkeskommuner og rektorer)
- Kasusstudier i tre kommuner og seks grunnskoler, to fylker og fire videregående skoler. Semi-strukturerte intervjuer, fokusgrupper, observasjon av nasjonale tilsynsgrupper
- Komparativ analyse av gjennomføringen av nasjonalt tilsyn i Norge og Sverige
Nyheter
- Omtale av LEX-EL-prosjektet: Hva er barnets beste?
- LEX-EL presenterer funn på Skolelederdagen 2016
- LEX-EL presenterer forskningsfunn på UV-fakultetets jubileumseminar
- FINNUT, 12/2015: Mer lov og rett i skolen
- Skolelederen, 6/2015: Jorunn Møller om ledelse i fremtidens skole
- FINNUT 2014: LEX-EL presenterer foreløpige funn
- Oppslag på forskning.no om tilsyn*
Lenke - Disputas 6. desember 2016: Jeffrey B. Hall
- Skolelederen nr. 10/2016
- Ny antologi fra LEXEL-prosjektet;
Lenke - Ny artikkel publisert om felles nasjonalt tilsyn;
Lenke
Publikasjoner
Nyeste publikasjoner
Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og antologier (etter prosjektslutt):
Hall, J. B. (2018). The performative shift: middle leadership 'in the line of fire'. Journal of Educational Administration and History. http://dx.doi.org/10.1080/00220620.2018.1518317. pp. 1-15.
Hall, J. B. (2018). Processes of reforming: The case of the Norwegian state school inspection policy frameworks. Education Inquiry (Open Access). http://dx.doi.org/10.1080/20004508.2017.1416247. pp. 1-18.
Hall, J. B. (2017). Statlig tilsyn av skoler i Norge: sikring av likeverdig opplæring? [State school inspection in Norway: ensuring equality in classroom instruction?]. In: S. Scheutz (Ed.), En likvärdig skola för alla (3). Iustus: Uppsala. ISBN 9789176789940. pp. 37-56.
Hall, J. B. & Sivesind. K. (2017). State school inspection policy in Norway and Sweden (2002–2012): a reconfiguration of governing modes?. In: S. J. Ball (Ed.). Governing by numbers - Education, governance, and the tyranny of numbers. Oxon: Routledge. ISBN 9781138701151.
Hall, J. B. (2017). "Governing by templates" through new modes of school inspection in Norway. Journal of Educational Change, 18(2), 161-182.
Publikasjoner i 2016
PhD-avhandling:
Hall, J. B. (2016). State School Inspection - The Norwegian Example. Doctoral thesis. Department of Teacher Education and School Research, Faculty of Education, University of Oslo. ISSN 1501-8962.
Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter:
Hall, J. B. (2016). Examining School Inspectors and Educational Directors within the Organisation of School Inspection Policy: Perceptions and Views. Scandinavian Journal of Educational Research (online), 1-15. http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1120234
Jeppesen, S., Kelder, K. & Ottesen, E. (2016). Rektors handlingsrom mellom skolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring. Norsk pedagogisk tidsskrift. ISSN 0029-2052. 100(2), s 143- 154 .
Ottesen, E. & Møller, J. (2016). Organisational routines – the interplay of legal standards and professional discretion. European Educational Research Journal (online). http://dx.doi.org/10.1177/1474904116638853
Møller, J. og Ottesen, E. (2016). Rettslig regulering og profesjonelle normer i skolen. Utbildning & Demokrati 2016, Vol. 25, Nr. 1: 113-132
Bøker:
Andenæs, K. & Møller, J. (red.) (2016). Retten i skolen - mellom pedagogikk, juss og politikk. Universitetsforlaget. ISBN 9788215026671. 328 s.
Publikasjoner i 2015
Bøker:
Gunnulfsen, A. E. & Hall, J. B. (2015). En skoleleders dagbok: Profesjonell praksis og juridisk skjønn. Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 9788205459489. 232 s.
Publikasjoner i 2014
Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter:
Hall, J. B. & Sivesind, K. (2014). State School Inspection Policy in Norway and Sweden (2002-2012): a reconfiguration of governing modes?. Journal of Education Policy. http://dx.doi.org/doi:10.1080/02680939.2014.945488
Welstad, T. (2014). Elevenes faglige utdanning og menneskelige utvikling i skolen. Rettslige utfordringer og praktiskedilemmaer. I: K.Westerheim & A. Tolo (red.). Kompetanse for mangfold. Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge,s. 119-149. Bergen: Fagbokforlaget.
Vitenskapelige presentasjoner:
Ottesen, E. (2014). Exploring principals’ work with legal issues in schools. Paper presentation on «the second International ProPEL» (Professional Practice, Education and Learning) Conference at University of Stirling, UK, 25 – 27 June
Hall, J. (2014). School Inspection as a Regulatory Tool – Institutional Expectations from the Inspectors’ and Leaders’ Point of View. Paper presentation at the European Conference of Educational Research in Porto, 3-5 September.
Sivesind, K. (2014). Administrating Minds, Managing Hopes: Intendend and Unintended Implications of Aim-oriented Policy for Comprehensive Schooling. Paper presentation at the European Conference of Educational Research in Porto, 3-5 September.
Ottesen, E. & Møller, J. (2014). Working with and on organizational routines – the interplay of legal standards and professional discretion. Paper presentation at the European Conference of Educational Research in Porto, 3-5 September.
Hall, J. (2014). State School Inspection as a Regulatory Tool - Institutional Expectations from the CGO Inspectors' and Leaders' Point of View. Education, Governance and Inspection within Transnational and Cross-disiplinary Contexts (EDUGOV); University of Oslo 3.-5. June.
Hall, J. (2014). State School Inspection Policy in Norway and Sweden: a reconfiguration of governing modes? Presentation at research seminar. Humboldt-Universität zu Berlin, Institut für Erziehungswissenschaften, Abteilung für Vergleichende und Internationale Erziehungswissenschaft. Berlin.
Allmennrettede formidlingstiltak (Populærvitenskaplige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer m.m.):
Aune, H. (2014). Likestilling – et brudd med stereotypiene, Bedre skole, nr. 3, s. 56-59.
Masteroppgaver I utdanningsledelse:
Fjellstad, H. & Olsen, I. (2014). «Det er jo ikke bare engler vi har her, da». Skolens arbeid med å følge opp elevenes psykososiale læringsmiljø. Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/39968
Muse, F.A. (2014). Tilpasset opplæring i en flerspråklig skole. Rektors ansvarliggjøring av lærere for å ivareta tilpasset opplæring for flerspråklige elever. Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/39997
Publikasjoner i 2013
Publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter:
Sivesind, K. (2013). Mixed images and merging semantics in European curricula. Journal of Curriculum Studies 2013 ; Vol. 45 (1) s. 52-66, UiO
Welstad, T. (2013). Nils Kristian Sundbys «Om normer» 30 år etter. En ny generasjon jurister - fortsatt aktuell? Kritisk Juss, Vol. 39 (2), s. 83-106.
Vitenskapelige presentasjoner på internasjonale konferanser:
Hall, J. & Sivesind, K. (2013). State School Inspection Policy in Norway and Sweden (2002-2012) – A reconfiguration of governing modes? Presentasjon av paper på ECER konferansen 2013, Istanbul.
Skedsmo, G. m.fl. (2013). «Classifying approaches to school inspection.” Presentasjon av paper på ECER konferansen 2013, Istanbul.
Welstad, T. & Hall, J. (2013). Digital Legal Resources for Use in the Education of School Leaders and Teachers. Symposiumpaper på konferansen NERA 2013, Reykjavik
Allmennrettede formidlingstiltak (Populærvitenskaplige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer m.m.):
Hall, J. (2013). Felles nasjonalt tilsyn – kontroll eller «hjelp til selvhjelp»? Bedre skole, nr. 4. (Utgis av Utdanningsforbundet).
Masteroppgaver I utdanningsledelse:
Eng, H.C. (2013). Alternativ opplæringsarena – utenfor skolens mandat? Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/38175
Holm, V. N. (2013). Tilsyn i skolen – Et bidrag til utvikling? Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/38182
Jeppesen, S. & Kelder, K. (2013). Rektor i et spenningsfelt: Mellomskolens rammer og forventninger til tilpasset opplæring. Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/38171
Kristian, E. & Ossum, C. (2013). Rektors arbeid med psykososialt skolemiljø i videregående skole. Masteroppgave ved ILS, UiO. https://hdl.handle.net/10852/38189
Brukerrettede formidlingstiltak (rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper):
Hall, J. (2013). Nasjonalt tilsyn: hva trenger vi det for? Nye funn fra en komparativ tekstanalyse av nasjonalt tilsyn i Sverige og Norge. Forelesning/paper på konferansen «Skolelederdagene 2013» i regi av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.
Welstad, T. & Møller, J.: Frokostmøte/debattmøte i regi av det tverrfakultære forskningsområdet «Kunnskap i skolen» 21. mars, 2013, med tittelen: «Tilpasset opplæring for alle – er organisering i nivådelte elevgrupper svaret?».
Welstad, T. Hvordan sikre rettssikkerhet i skolen? Frokostseminar med etterfølgende paneldebatt
Møller, J. (2013). Legal Standards and Professional Judgement in Educational Leadership. Presentasjon av LEX-EL-prosjektet på et informasjonsmøte for kommunale og fylkeskommunale barnehage- og skoleeiere, 12. april, i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Møller, J. (2013). Skolen som juridisk aktør. Forelesning/paper på konferansen «Skolelederdagene 2013» i regi av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO.
Intervju med prosjektleder vedr resultater fra survey i P2 torsdag 27. juni, 2013.
Presentasjon av prosjektet i «Skolelederen» nr. 6, august, 2013, side 18-19.
Møller, J. (2013). Skolelederes faglige skjønn og håndtering av rettslige standarder i skolen. Presentasjon av foreløpige funn fra prosjektet for Utdanningsdirektoratet 23. september 2013.
Digitalt undervisningsmateriell:
Relatert til tre områder i Opplæringsloven: 1-3, 5-1 og kapittel 9a
Publikasjoner i 2012
Aune, H. (2012). Opplæringslovens og barnehagelovens formålsbestemmelser. Utdanning, likestilling og stereotype kjønnsroller. I: Jakhelln, H. & Welstad, T. (red.). Utdanningsrettslige emner.
Jakhelln. H. & Welstad, T. (red.) (2012). Utdanningsrettslige emner. Artikler med utvalgte tema fra skole- og utdanningsrettens område. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Welstad, T. (2012). Grunnslovsfeste retten til utdanning - hva så? Bedre skole, nr. 3. (Utgis av Utdanningsforbundet).
Referansegruppe
I prosjektet er det etablert en referansegruppe som består av ledere som representerer ulike nivåer i skolesystemet og ledere for fagforeninger. Hensikten er å drøfte hvordan resultatene fra analysene i prosjektet kan nå ut til praksisfeltet på best mulig måte. Referansegruppa vil møte prosjektgruppa to ganger per år.
- Brit Jakobsson, Underdirektør, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, fmoabja@fylkesmannen.no
- Stein Kjelland Olsen, Rektor, Ski ungdomsskole, SteinKjelland.Olsen@ski.kommune.no
- Anne Tove Strande, Fagleder/Avdelingsleder, Sandefjord videregående skole, annest@vfk.no
- Jan Sivert Jøsendal, Avdelingsdirektør Utdanning, KS, jan.sivert.josendal@ks.no
- Solveig Hvidsten Dahl, Leder av Skolelederforbundet, solveig.dahl@skolelederforbundet.no
- Berit Anne Halkjelsvik, Leder Lederrådet i Utdanningsforbundet, beri.anne.halkjelsvik@utdanningsforbundet.no
Populærvitenskapelig fremstilling
Problemstillingen angår forholdet mellom utforming og bruk av rettsregler og rettslig skjønn og de profesjonelle overveielsene som har betydning for både pedagogisk arbeid og anvendelse av rettsregler. Dette er undersøkt gjennom tre delprosjekter: Delprosjekt 1 kartla og analyserte sentrale dokumenter og prosedyrer som var utviklet for å hjelpe skolene med å fortolke opplæringsloven. I delprosjekt 2 brukte vi data fra en survey og intervjuer for å undersøke hvordan rettsregler omformes til profesjonell handling på lokalt nivå. Delprosjekt 3 gransket hvordan nasjonalt tilsyn av skoler er gjennomført og bygger på dokumenter, spørreundersøkelse, intervjuer og observasjon.
Kartleggingen av dokumenter har vist at det stadig formuleres nye regler og retningslinjer på disse områdene. Den sentrale forvaltningen har på denne måten gitt seg selv en viktig fortolkningsposisjon. Spørreskjemaet ble sendt til alle rektorer i fem fylker, og i tillegg har vi intervjuet rektor, ledergruppe og lærere i seks skoler lokalisert i tre fylker.
Resultatene viser at i arbeidet med det psykososiale miljøet gjør skoleledere fortløpende vurderinger om hva som er hensiktsmessige og mulige løsninger i konkrete elevsaker og henviser ofte til hva de mener er barnets beste. Loven krever at barnets eget syn skal trekkes inn i vurderingen av hva som er barnets beste når beslutninger fattes, men studien indikerer at det ikke alltid skjer, med uheldige følger for sikring av elevenes rettigheter. Eventuelle konflikter prøves løst på lavest mulig nivå. Tilnærmingen ligger nært opp til det loven skisserer av fremgangsmåter, selv om ledere er mer praktisk orientert enn opptatt av formuleringene i lovverket. Det er likevel en spenning mellom et juridisk rettighetsspråk som fokuserer på enkelteleven og pedagogiske begrunnelser som omfatter både enkeltelever og hele elevgruppen.
I grunnskolen brukes en rekke programmer for å sikre et godt læringsmiljø. Programmene brukes fleksibelt som ressurs i arbeidet avhengig av ulike situasjoner. Det understrekes at håndtering av mobbeproblematikk er svært utfordrende for skolen, og lærerne opplever at de har få virkemidler. Årlige elevundersøkelser anvendes som en vesentlig temperaturmåler for både grunnskole og videregående skole, og oppfattes som viktigere enn nasjonale veiledninger og rundskriv på området. Skolene erkjenner betydningen av dokumentasjon. Samtidig påpeker ledere at jobben med å dokumentere praksis er tidkrevende, med risiko for å overse det konkrete arbeidet med å sikre et godt læringsmiljø. De påleggene skolene får som følge av nasjonalt tilsyn, oppfattes både som en kontroll av regeletterlevelse og en hjelp. Skolelederne ønsker et nasjonalt tilsyn velkommen og peker på at det gir dem mulighet til å reflektere over skolens utfordringer, rutiner og prosedyrer sammen med eksterne parter, men lærerne er lite involvert. Så langt har tilsynet i liten grad grepet dramatisk inn i skolens daglige arbeid.
Metodehåndboken som ble introdusert høsten 2014, representerer imidlertid en betydelig kursdreining, der skoler og barnehager ikke bare skal kontrolleres, men også tilbys veiledning både i forkant og som oppfølging av tilsynet. Målet er en sterkere kvalitetsstyring av pedagogisk virksomhet i skolen og forutsetter mye dokumentasjon fra skolene. Observasjoner av den nye tilsynspraksisen viser at myndighetene primært anvender maler som bare i mindre grad fanger inn praksis. Dette reiser spørsmål om ressursbruken er tjenlig.
Skoleledere og lærere erfarer mange etiske dilemmaer når tilpasset opplæring skal realiseres. Dilemmaer oppstår i spenningen mellom økonomiske betingelser og kravet om individuell tilrettelegging utfra evner og forutsetninger; mellom hensynet til den enkelte og til alle elevene i skolen; mellom krav til individuell tilrettelegging og forbud mot permanent nivådifferensiering (skaper ekstra utfordringer i store klasser). Mange reiser spørsmål om de elevene som trenger spesialundervisning, får sine rettigheter oppfylt, og om det tilbudet som gis, er godt nok. Når assistenter uten formell utdanning er delegert oppgaver for å følge opp elever med særskilte behov, uten at de gis tid til å samarbeide med lærerne som har det formelle ansvaret for den ordinære undervisningen, er det et spørsmål om skolen opptrer ansvarlig. Skoleeiere oppfordrer til kreativ og fleksibel ressursbruk, men skolene har også et ansvar for å si fra til lovgiver og offentligheten når elevenes rettigheter ikke ivaretas godt nok fordi ressurstilgangen er for liten til å dekke intensjonene i lovverket.
Som helhet viser prosjektet at like viktig som endringer i lovverket er det å styrke både det rettslige og pedagogiske skjønnet hos skoleledere og lærere som skal håndheve loven i praksis.