Timbuktu-dokumentarene

Timbuktu – fra eldorado til utkant (del 1)

Få byer eller steder i verden er så myteomspunnet som Timbuktu. I Europa trodde man i flere hundre år at byen var et afrikansk eldorado, inntil denne myten ble erstattet med en annen: Timbuktu som den utilgjengelige byen, det fjerneste av det fjerne — verdens ende. Men for dem som bebor det ukjente, fortoner det seg naturligvis annerledes. Den maliske musikeren Ali Farka Touré uttrykker det slik: "Folk tror at Timbuktu er verdens ende. Langt i fra. Timbuktu er verdens sentrum!" I middelalderen kom det enorme karavaner med gull og slaver over Sahara til Nord-Afrika. Det ble kjent at de kom fra Timbuktu.

Tanken på gull satte fart på de europeiske eventyrerne, men da noen av dem klarte å finne byen på begynnelsen av 1800-tallet — og komme levende hjem — endret bildet av gullbyen seg. Innen århundret var omme hadde likevel hele Vest-Afrika blitt kolonialisert. Og med kolonialistene kom det nye myter og historier. Kolonimakten brukte ideen om de bekymringsløse og late afrikanerne til å rettferdiggjøre okkupasjonen. Etter deres mening hadde ikke afrikanerne forstand og vilje til å forvalte natur-ressursene på "riktig" vitenskapelig måte, og måtte derfor settes under administrasjon.

Timbuktu — der vann er liv og melk er føde (del 2)

Mytene om Timbuktu som ble skapt under kolonitiden (omhandlet i del 1) fikk på slutten av 1900-tallet nytt innhold — vesten var dypt bekymret for at Sahara spredde seg sørover og forvandlet frodige savanner til ufruktbart land. Mytene som ble skapt under kolonitiden om de bekymringsløse og korttenkte afrikanerne og deres overutnyttelse av naturen har i våre dager fått nye former og innhold. Både de afrikanske statene og Vestens bistand har bygget på antakelsen om at det pågår en alvorlig forørkning i Sahel. Synderne er nok en gang folk lokalt.

Gjennom de siste hundre år har hele Sahel, som Timbuktu-området er en del av, opplevd store klimatiske svingninger og stadige tørker. Som en følge av dette oppsto det en allmenn bekymring for at Sahara spredde seg sørover, og forvandlet tidligere fruktbare områder til ufruktbart land. I Vesten forestilte man seg at miljøet var i ferd med å bli ødelagt av menneskene. Nyere forskning viser imidlertid at folks strategier og bruk av naturressurser nettopp er tilpasset den store klimatiske uforutsigbarheten som finnes i Sahel, og at den nåværende bruken de aller fleste steder ikke utgjør den belastningen på naturen som det tidligere er blitt hevdet. Nomadisme ser derimot ut til å være en gunstig måte å utnytte de tørre områdene i Sahel på.

 

Produksjon og regi ved  Carsten Sørensen

Basert på forskning i Mali ved Tor A. Benjaminsen

Dokumentarene er produsert med støtte fra Norges Forskningsråd og NORAD.

Hver del har en spilletid på 29 minutter.

© Universitetet i Oslo, 2002