Kritikk av kartleggingsverktøy
I forbindelse med utgivelsen av boka «Mestrer - mestrer ikke» har Mari Pettersvold og Solveig Østrem kommet med kritikk av kartleggingsmateriell og program som brukes i barnehager, blant annet TRAS. De hevder at kartleggingsverktøyene som er i bruk handler mer om å følge regler og innordne seg bestemte sosiale konvensjoner og at kartleggingsskjemaene leter etter "normale barn", men at rammene for hva som er normalt er så trange at et hvilket som helst barn risikerer å bli definert som avviker. Videre hevder de at både private og offentlige aktører har gode inntekter på salg av kurs og materiell til kommuner og barnehager.
Ikke på jakt etter normale barn
I debattinnlegget "Faren ved å kaste stein i glasshus" i Dagbladet 20. mars imøtegår professor Jørgen Frost og førsteamanuensis Åse Kari H. Wagner denne kritikken. - Vi er ikke på jakt etter barn, skriver de. - Hensikten med å observere for eksempel språk, er å se hvor barnet har kommet i utviklingen, for så å møte det der hvor det er - enten det er kommet langt eller kort.
Det stemmet heller ikke, slik Pettersvold og Østrem hevder, at det er vanskelig å finne faglig støtte til den politiske ideen om å kartlegge alle barn. Frost og Wagner viser til forskning og erfaring som forteller at blant annet barn med spesifikke språkvansker (5-7 prosent av alle barn) svært ofte blir oversett - særlig dersom de er «snille og greie».
Et samarbeid mellom fire kompetansesentre og UiO
Frost og Wagner viser videre at det har vært en bevisst politikk å selge TRAS-materiellet så rimelig som mulig og at midlene fra TRAS brukes på videre faglig utvikling. De understreker at TRAS ikke er et privat foretak, men et samarbeid mellom fire nasjonale kompetansesentre samt Universitetet i Oslo.
- Pettersvold og Østrem advarer mot slike som oss, som «tjener gode penger på å «hjelpe» flest mulig helt vanlige treåringer som Sara». Det er opplagt at de selv, gjennom ufine midler, bruker kronikken til å selge egen ny bok. Men kanskje størstedelen av inntekten også hos dem går til institusjonen de arbeider for? avslutter Frost og Wagner.