Prinsipper for bruk av KI i historie

Disse prinsippene er opprinnelig skrevet for historiefaget, men storparten av dem kan være relevante også for andre fag. 

Prinsipp 1: Effektivitet er ikke et mål i seg selv

Effektivitet er ikke et mål for læringen! Læring er en strevsom prosess og som tar tid. Det er avgjørende at vi ikke overlater tenkningen til KI. Elevene må lære å jobbe med KI, ikke at KI jobber for dem. Brukes KI til å jobbe for eleven, vil det kunne lede til (meta)kognitiv latskap.

Når det er sagt, kan vi likevel bruke KI til å støtte og korrigere læringsprosessen og som ikke bidrar til kognitiv latskap? Et viktig prinsipp vil da være at elevene alltid må bearbeide et materiale først, før de involverer KI i samtaler om tematikken for å søke støtte og hjelp til å utvikle sin forståelse og kompetanse. Utvikling av samtalespesifikke boter (f.eks. «Stridbar historiker») kan synes som en forutsetning for å få dette til.

Prinsipp 2: Tenke først, KI senere.

La elevene streve med et innhold først! Bring inn KI som støtte etter at det harde kognitive arbeidet er gjort!

Dette er et viktig prinsipp for at vi skal unngå at den kognitive avlastningen leder til kognitiv latskap og «lånt kompetanse». Den som gjør tenkningen, sitter igjen med læringen! («Whoever does the thinking gets the learning» (McCrea sitert i Chase & Galvin, 2026).

Prinsipp 3: Elevene bruker KI enten vi liker det eller ikke.

Skolen vil være det stedet elevene kan få en systematisk og grunnleggende kunnskap om hva KI er, hvordan teknologien fungerer og hvordan den kan og bør brukes. Skolen og historiefaget har derfor et ansvar for å hjelpe elevene på vei til en konstruktiv bruk av KI.

Prinsipp 4: KI kun som middel til læring, aldri som mål i seg selv

Bruk av KI må aldri være et mål i seg selv, men alltid som et middel til læring.

Prinsipp 5: Vær varsom med å bruke KI til informasjonsinnhenting

KI som informasjonskanal er problematisk av flere grunner:

1. Den gir ikke konsistente svar.
2. Det er et velkjent fenomen at generativ kunstig intelligens kan fabulere og generere regelrette feil.
3. Brukes KI som informasjonskilde, kan det innebære kognitiv avlastning som ikke bidrar til læring. Mange elever er rett-svar-orienterte i sin søken etter informasjon. Utfordringen, som ikke bare gjelder KI, men som kan forsterkes av denne teknologien, vil være at informasjonen ikke ettergås eller kvalitetssikres før den brukes. Når KI i tillegg kommer med raske og overbevisende svar og vi bruker dem ukritisk, kan komme til å tro at vi er kapable til mer enn vi egentlig er.

Vi vil ikke være kategoriske og si at KI aldri skal brukes til informasjonsinnhenting, men hvis det gjøres, må elevene utsette informasjonen for en kvalitets- og relevansvurdering ved hjelp av historiefagets prosedyrer og kildegranskingsprinsipper.

Grunnen til at KI fabulerer eller genererer regelrette feil, er at språkmodellene egentlig bare kan én ting, nemlig beregner den sannsynlige forekomsten av neste ord. Slik sett kan vi si at KI ikke har kunnskap om det feltet den frembringer tekst om. Når KI anvendes, er det derfor avgjørende at vi har en kritisk distanse til det faktuelle innholdet som genereres. En ytterligere forutsetning for å kunne ha en kritisk distanse, er at elevene selv besitter kunnskap om det aktuelle feltet.

Prinsipp 6: Kunnskap i historiefagets kildegranskingsprinsipper styrker elevenes KI-kritiske evne

Kunnskap om kildegransking samt anvendelse av historiefagets prosedyrer og metoder, vil være viktig for elevene å kunne beherske i møte med KI. Undervisningen bør derfor legge til rette for at elevene får kjennskap til og kan ta i bruk prinsipper og prosedyrer for å verifisere påstander eller gjenkjenne ulike perspektiver. Vet de hvilke andre kilder de kan anvende for å sammenligne utsagn? Vet de hva de skal gjøre og hvor de kan gå for å verifisere påstander? Hva innebærer det å sammenligne informasjon fra ulike kilder (koroborering) og hvorfor er det en viktig strategi?