Teksten nedenfor er hentet direkte fra rapporten "Undervisning og læring om tverrfaglige temaer: Skolen som fellesskapsarena for elevers møte med samtidens store utfordringer". Teksten er endret på to måter: Vi har satt inn flere avsnitt og har utelatt omtale av forskningsmetode.
Sammendrag
Sluttrapporten er basert på forskning utført i delprosjektet EVA2020: Fagfornyelsen i møtet med klasseromspraksiser. Delprosjektet har som mål å bidra med kunnskap om undervisnings- og læringspraksiser om de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
[...]
Sentrale funn
Læreres fortolkning av læreplanverket og sentrale begreper i LK20
Et vesentlig funn er at arbeidet med de tverrfaglige temaene involverer samarbeid mellom lærere. Mange lærere forstår dette som en invitasjon til tverrfaglige undervisningspraksiser, men har også en forståelse av at de tverrfaglige temaene kan bearbeides innenfor fag.
Dybdelæring er et begrep som i liten grad ser ut til å bli tatt i bruk for å fortolke og forstå undervisningspraksiser. Heller ikke verdiløftet er et begrep som ser ut til å ha fått et tydelig feste blant de lærerne vi har samarbeidet med. Kompetansemålene har beholdt sin sterke stilling.
På skolene vi har fulgt, har lærerne tidlig identifisert aktuelle kompetansemål i de enkelte fagene som de anser som aktuelle for det tverrfaglige temaet. Lærerne er stort sett positive til hvordan kompetansemålene i LK20 åpner for kreativitet og et stort fortolkningsrom, og de vektlegger mulighetene dette gir for undervisningsplanleggingen.
Å bygge læringsmiljø: relasjoner og fellesskap
Våre studier viser at lærerne la vekt på utvikling av læringsmiljøet og relasjoner når de laget og gjennomførte tverrfaglige undervisningsopplegg om de tverrfaglige temaene.
Lærerne arbeidet med relasjonsbygging på både individ-, klasse- og skolenivå, og de vekslet ofte mellom disse nivåene. Helklassesamtalene samlet klassen som et “vi” ved å bruke elevenes individuelle bidrag og erfaringer som ressurser for å styrke fellesskapet. Alle de tverrfaglige undervisningsoppleggene vi studerte inneholdt oppgaver, aktiviteter og elevprodukter som hadde som mål å fremme positive
erfaringer, enten på gruppe-, klasse- eller skolenivå. Gruppeaktiviteter var en sentral del av undervisningen ved alle skolene, og undervisningsforløpene ga mange eksempler på hvordan gruppearbeid kan styrke læringsfellesskapet.
Elevsamarbeid
Våre analyser viser at samarbeid mellom elever er en sentral del av arbeidet med de tverrfaglige temaene. Elevene gir tydelig uttrykk for at de verdsetter det å jobbe sammen med andre.
Analysene av klasseromsaktivitetene viser at to former for samarbeid blir særlig tydelige. For det første, samarbeid i form av samhandling, som innebærer sosial interaksjon og gjensidig avhengighet. Vi ser at denne samarbeidsformen støtter faglig læring ved at elevene får rom til å dele innhold, perspektiver og tolkninger.
For det andre, samarbeid som arbeidsdeling, som innebærer at oppgaver blir fordelt mellom deltakere, noe som er hensiktsmessig i arbeid som strekker seg over tid. Imidlertid ser vi at denne arbeidsformen sjelden bidrar til at tematikken blir utforsket i dybden. Vi ser at det er utfordrende for elevene å gå i dybden på komplekse temaer, samt å håndtere uenigheter som kan oppstå i samarbeid.
Det er store variasjoner mellom skolene når det gjelder lærerstøtte for samarbeid, og vi ser at det gjennomgående er lite eksplisitt undervisning om hvordan elevene kan samarbeide konstruktivt, herunder det å håndtere uenighet.
Elevmedvirkning
Gjennom våre intervjuer med lærerne kommer det fram at de opplever at tverrfaglige prosjekter gir gode muligheter for å tilby elever både valgfrihet og medbestemmelse i læringssituasjonene.
Videre viser våre analyser av klasseromspraksiser at en vanlig form for elevmedvirkning er å gi elevene mulighet til å være med på å bestemme innholdet eller aktivitetene i undervisningen. Inkluderingen av elevenes hverdagserfaringer og livsverdener i undervisningen er også en viktig form for elevmedvirkning som vektlegges gjennomgående.
Vi har skilt mellom smale og brede former for elevmedvirkning. Den smale handler om at elever skal kunne påvirke innholdet i undervisningen, at oppgavene skal være tilstrekkelig åpne og at elever kan bringe inn tema som interesserer dem. Den brede forståelsen av elevmedvirkning legger opp til at elevene også skal kunne påvirke rammene for undervisningen. Videre finner vi at balansegangen mellom lærerstyring og støtte på den ene siden og elevenes selvstendighet på den andre, fremstår som krevende – uavhengig av om det er en smal eller bred forståelse av elevmedvirkning som legges til grunn.
Forholdet mellom elevenes hverdagserfaringer og fagkunnskap
Vi finner at undervisningsoppleggene om de tverrfaglige temaene gir elevene gode muligheter til å bygge videre på tidligere erfaringer og interesser i arbeidet med fagstoff.
Alle undervisningsopplegg handlet om temaer som knytter seg til elevenes egne liv, og som adresserer samfunnsutfordringer som preger unges liv i dagens samfunn. På tvers av skolene inviterte lærerne elevene til å dele sine hverdagserfaringer, både i samtaler under gruppearbeid og helklassearbeid. Her bidrar elevene også spontant med fortellinger fra egne liv utenfor skolen, noe som bidrar til å kontekstualisere praten om fagstoff. Likevel ser vi at elevenes erfaringer ofte forblir på et erfaringsnivå; det vil si at de i mindre grad blir satt i sammenheng med fagkunnskap og begreper. Dette synliggjør betydningen av at lærerne støtter elevene ved å eksplisitt bygge på, integrere og skape koplinger mellom elevenes hverdagserfaringer og fagkunnskap i klasseromssamtalene.
Bruk av digitale læringsressurser i arbeid med de tverrfaglige temaene
Våre studier viser at klasserommet er gjennomgående digitalisert.
Selv i de tilfeller hvor lærebøker var tilgjengelig i klasserommet, ble de i liten grad brukt. Videre finner vi at de digitale ressursene bidrar til å strukturere læringsprosessene og tema som elevene jobber med. Vi finner også at elevene er gode til å søke, finne og sammenstille informasjon fra flere kunnskapskilder, og bruke kilder som er markert av lærerne som troverdige. Samtidig ser vi at elevene i liten grad bearbeider og diskuterer om de har forstått innholdet. Deres bruk av kilder er derfor i liten grad kjennetegnet av en dybdeorientering. En slik dybdeorientering etterspørres også i liten grad av lærerne.
Videre finner vi at bruken av generative kunstig intelligens introduserer nye dynamikker i klasserommet. Mens noen elever anvender Generativ KI, som ChatGPT, som støtte i egen oppgaveutførelse, varierer det i hvor stor grad elever delegerer oppgaver til språkmodellene. Vi finner at det kun i liten grad er utviklet pedagogiske strategier for hvordan generative språkmodeller kan støtte elevenes læring.
Elevenes arbeid med elevprodukter
Elevproduktene er en sentral del av undervisningen om tverrfaglige tema.
Analysene viser at lærerne på alle de seks skolene legger opp til varierte og sammensatte elevprodukter der elevene har stor innflytelse og frihet i utformingen av produktenes form og innhold. Dette opplever elevene som positivt og engasjerende. Valgfriheten og variasjonen innebærer også en mulighet for inkludering og differensiering, ved at elevenes forskjellige interesser, kompetanser og faglige styrker kan komme til uttrykk og anerkjennes i klassen. Arbeidet med elevproduktene skaper også engasjement og refleksjon ved at elevene formidler noe til andre.
Samtidig finner vi at valgfrihet oppleves som frustrerende for noen elever, og gjør det mulig for enkelte å trekke seg ut fra samarbeidet om elevproduktene. Vi finner også at innholdet i elevproduktene i liten grad blir presentert og diskutert i læringsfellesskapet, og dermed heller ikke gjort gjenstand for felles refleksjon.
Tverrfaglige tilnærminger og fagenes rolle
I forskningslitteraturen skilles det gjerne mellom tre tverrfaglige tilnærminger: flerfaglighet, tverrfaglighet og transfaglighet. Våre analyser viser at en flerfaglig tilnærming tydeliggjordeenkeltfagenes perspektiver, begreper og metoder i arbeidet med det tverrfaglige temaet.
Et spørsmål som likevel melder seg, er hvorvidt en slik flerfaglig tilnærming med en svak integrering av fagene gjør det mulig for elevene å utvikle en forståelse av samfunnsutfordringene på tvers av fag. I tverrfaglige tilnærminger trådte samfunnsutfordringene tydeligere frem, samtidig med at fagenes perspektiver, metoder og begreper ble anvendt som ulike tilnærminger til temaet i fokus.
Et strukturerende element ved de tverrfaglige tilnærmingene vi observerte, var at det enten var én lærer som ivaretok alle de tre inkluderte fagene, eller at ett fag ble ansett som et regifag.
Transfaglighet kjennetegnes av at fagdisiplinene overskrides, og at de enkelte fag underordnes autentiske og samfunnsrelaterte problemstillinger og arbeidsmåter. Her fant vi at det var utfordrende for elevene å oppdage hvordan de ulike fagene kunne gi dem perspektiver, begreper og metoder som bidro til en sammensatt og fagovergripende forståelse av samfunnsutfordringene.
Forståelsesinnganger og konfliktperspektiver
Elevene møter aktuelle samfunnsutfordringer i undervisningen om de tverrfaglige temaene og lærer for eksempel om internasjonale konflikter, plastforurensing i havet og hvordan ivareta helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. De får mulighet til å utvikle holdninger til blant annet rettighetsspørsmål, bærekraftig forbruk og svart arbeid. Elever får også erfare hvordan det oppleves å møte uenighet, og de øver på å samarbeide. Det ligger et ytterligere potensiale i å vektlegge kunnskap som setter samfunnsutfordringene inn i større sammenhenger og åpner for ulike handlingsmuligheter, ikke bare individuelt, men også kollektivt og politisk.
Videre finner vi at skolene er forsiktige med å tematisere samfunnsutfordringenes konfliktstoff som del av arbeidet med de tverrfaglige temaene. Dette kan føre til at viktige motsetninger og spenninger nedtones, og kan også gjøre det vanskeligere å utvikle en forståelse som tar stilling til de etiske og politiske spørsmålene som melder seg. Kritisk tenkning, som en viktig del av dybdelæring, kunne fått en større plass i arbeidet med de tverrfaglige temaene.
Diskusjon: Fire sentrale dimensjoner ved elevers møte de tverrfaglige temaene
Basert på gjennomgangen av hovedfunnene, løfter vi i rapportens diskusjonsdel fram fire overordnede aspekter vi anser som særlig betydningsfulle for å legge til rette for gode undervisnings- og læringsprosesser i tilknytning til de tverrfaglige temaene: 1) Læringsmiljø, relasjonsarbeid og elevmedvirkning, 2) Støtte for samarbeid og håndtering av uenigheter, 3) Læringsressurser og elevprodukter og 4) Forholdet mellom hverdagserfaringer og fagkunnskap, og fagenes rolle.
Implikasjoner og anbefalinger
Som et svar på evalueringsoppdraget, avslutter vi denne sluttrapporten med implikasjoner og anbefalinger rettet mot sentrale skolemyndigheter og politikkutforming som et grunnlag for å støtte lærere, profesjonsfelleskap, skoleledere og lokale utdanningsmyndigheter i deres videre arbeid med de tverrfaglige temaene.
Du kan lese hele rapporten her.