Prøveforelesning
Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus
Tid: 10:00 - 10:45
Tittel: Teoretiske, didaktiske og samfunnsmessige perspektiver på innholdslister, eller leselister, for litteraturundervisningen.
Disputas
Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus
Tid: 12:00 -
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Eva Hultin, Institutionen för samhällsvetenskap och humaniora, Mälardalens universitet
- 2. Opponent: Professor Hallvard Andre Kjelen, Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet
- Komiteleder: Professor Kari Anne Rødnes, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitet i Oslo
Leder av disputas
- Professor emeritus Rita Hvistendahl, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor Marte Blikstad-Balas, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo
- Professor i pedagogisk arbeid Michael Tengberg, Karlstad universitet
Sammendrag
Det overordnede måtet for denne avhandlingen er å undersøke bruk av skjønnlitterære tekster i norskfaget. Dette undersøkes i tre delstudier publisert i tre empiriske artikler som alle er basert på analyser av 178 videofilmede norsktimer på 8.trinn. De tre artiklene undersøker hvordan det arbeides med skjønnlitterære tekster (avhandlingens artikkel 1 og 3), hva som blir lest (avhandlingens artikkel 2) og hvordan lærebøker legger føringer for litteraturundervisningens hva og hvordan (avhandlingens artikkel 3).
Avhandlingen er en del av klasseromsstudien Linking Instruction and Student Achievement (LISA), som har filmet undervisning i norsk og matematikk på åttende trinn over store deler av landet for å fange opp vanlige undervisningspraksiser i fagene. Studien er av såkalt naturlig forekommende data, hvor forskerne ikke har bedt om spesifikke praksiser på forhånd. I denne avhandlingen er det videodata fra norsktimene (N=178) som er utgangspunktet for alle analysene. Videodataene er samlet inn i fire norsktimer i 47 ulike klasserom. Det tilsvarer en ukes norskundervisning i hver av klassene.
Et sentralt funn i avhandlingen er at det er et sterkt fokus på kunnskap om sjangre og litterære virkemidler i arbeidet med skjønnlitterære tekster. Det kommer til utrykk i undervisningen både når det gjelder hvilke tekster som blir lest og hva tekstene blir brukt til i undervisningen. Mange tekster er hentet fra lærebøker, og mye av undervisningen ser ut til å være basert på lærebøkenes valg av tekster og fokus. Formålet med lesingen er ofte at elevene selv skal skrive egne tekster i en gitt sjanger, eller identifisere typiske virkemidler.
Avhandlingen viser også at det er stor avstand mellom forventningene når elevene leser selvvalgte bøker individuelt og når det er en felles tekst som skal leses av klassen. Avhandlingen bidrar med ny empirisk kunnskap om bruk av skjønnlitterære tekster i norskfaget. Den skiller seg metodisk fra mye tidligere litteraturdidaktisk forskning fordi den går inn i mange klasserom og kartlegger bruken av skjønnlitterære tekster uavhengig av lærerens oppgitte intensjoner med timene. En viktig implikasjon av denne studien, er at den noe snevre bruken av skjønnlitteratur, der utdrag og sjangerlære står helt sentralt, åpner opp for spørsmål om hva vi egentlig ønsker å oppnå i norsktimene der slik litteratur inngår. Hvis vi ønsker å utvikle elevenes litterære kompetanse og legge til rette for det potensialet litteraturteoretikere og -didaktikere fremhever om lesing av skjønnlitteratur, kan det hende skjønnlitteraturen bør brukes også på andre måter enn det jeg finner i denne studien.