Norge trenger sårt flere som kan mer enn bare engelsk, viser ny studie fra utenrikstjenesten. Likevel vurderer Utdanningsdirektoratet å kutte i språkfagene – til stor uro for forskerne.
Unge ungdomsskulelærarar i Noreg ser føre seg ei mykje kortare karriere enn i 2018. Nedgangen er større enn i dei andre nordiske landa, viser ny analyse av TALIS-data.
Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.
Siden PISA 2022 har norske 15-åringers kompetanse i lesing og matematikk gått betydelig tilbake, mens resultatene i naturfag er stabile.
Leseresultatene fortsetter å gå ned for norske 15-åringer, og andre undersøkelser peker i samme retning. – Vi er nå i en alvorlig situasjon som samfunn, sier forsker.
Krigen i Ukraina endrer hvordan oversettere ser på språk. Det gjør oversettelsen av læremidler for ukrainske elever til en vanskelig balansegang.
Skjønnlitteratur brukes ofte som et redskap for å lære elevene å skrive, viser Ida Lodding Gabrielsens doktorgrad – idet debatten om lesing endrer seg.
Det er viktig at lærere og elever kjenner til og forstår teknologiens store svakheter, mener norske forskere som har studert KI-bruk i klasserommet.
Unge har en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold og aktører de møter på nett kritisk. Forskere mener unge stilles overfor en kildekritisk oppgave som ingen egentlig kan mestre.
Nordiske kunstnere med minoritetsbakgrunn utforsker identitet, arv og forholdet til majoritetssamfunnet gjennom kunst. – Erfaringene er relevante i klasserommet, sier forsker.
Det handler ikke bare om hvor mye penger skolen får, men nøyaktig hvordan de brukes.
– Utforsking er særleg viktig i desse faga, seier forskar som har studert videoopptak av undervisning.
UNIVERSITETSPODDEN: Bibliotekar Rebecka Marie Scheen er overbevist om at lyn, drager og sex kan vekke leselysten hos mange unge. Professor Jonas Bakken har sine tvil.
Forsker vil minne matematikklærere på at de kan bruke elevenes feilsvar aktivt i undervisningen.
– Mange elever har et utviklingspotensial når det gjelder digital kompetanse, sier forsker. Digitaliseringen har gjort enkelte elever mer sårbare.
Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.
– Vi vil at undervisningen skal berøre, ikke bare fylle hodene til elevene med løsrevne fakta, sier forsker Mari Heum Sjøberg.
PORTRETT: På nittitalet fór ho land og strand med penn og papir. Seinare var det tunge koffertar med kamera som gjeldt. No har klasseromforskingas førstedame takka for seg, men filmane og dei korte skjørta består.
Forskerne var i klasserommene for å studere noe annet. Så invaderte Russland Ukraina.
UNIVERSITETSPODDEN: Videregående-elev Sigurd er blant de 80 prosentene unge velgere som stemte i årets valg. Men veien til politisk dannelse har vært kronglete.
Det kan vi lese av dei ferske tala frå TALIS24, gjerne kalla lærarane og rektorane si undersøking.
YouTube, gaming og musikk er populære måter å lære engelsk på for elever. Men en ny studie viser hvorfor engelsklæreren fortsatt er helt nødvendig for at elevene skal lære alt de trenger.
Å få god læring av å bruke ChatGPT, krever langt mer av både elev og lærer enn det forskerne trodde.
UNIVERSITETSPODDEN: – Det går ikkje an å overdrive faren ved at litteraturen og lesinga blir dytta ut på sidelinja, seier Bjørn Vatne, leiar i Den norske Forfatterforeningen.
På Sjøskogen barneskule var dei ikkje nøgde med leseresultata og elevanes motivasjon for å lese. Det førte til radikalt utviklingsarbeid i alle fag.
