– Arbeidet med antologien bunnet i et ønske om å dele erfaringene vi har gjort oss gjennom de ti årene med ProTed, forteller senterleder Doris Jorde.
Etter avviklingen i 2022 har forskere i ProTed gått sammen om å skrive antologien “Transforming University based Teacher Education through Innovation. A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology”.
Jorde trekker fram samarbeidet med Universitet i Tromsø (UiT) som svært verdifullt.
Samarbeidet sørget for at senteret kunne forske på alle klassetrinn fra 1.-13. trinn, siden UiT også tilbyr grunnskolelærerutdanning.
Utdanningen av nye lærere begynner i skolen
I antologien framheves særlig to lærdommer.
Den første er å innse at lærere i skolen også er lærerutdannere. Dette trekkes fram som essensielt for å kunne tilby en sammenhengende lærerutdanning.
Den andre er at lærerutdanningen må være nyskapende og kunne ruste lærere til å møte stadige endringer i samfunnet.
– En av intensjonene med antologien er å inspirere leseren til å se nye muligheter innen innovasjon som sørger for en fortsatt endringsvillig lærerutdanning, forklarer Jorde.
Læreren som «endringsagent»
Norge er et av få land i Europa hvor lærerutdanningen er femårig. Forfatterne av antologien har ønsket å belyse hvorfor det er viktig at en nyutdannet lærer kommer ut i skolen med en forskningsbasert mastergrad.
– En nyutdannet lærer skal ikke bare sendes ut i arbeidslivet med en bachelorgrad med nok studiepoeng til å undervise i to fag. Hen skal være med på innovasjon i skolen, bruke egen forskningskompetanse i yrkesutøvelsen og samtidig ha kapasitet til kontinuerlig utvikling, forklarer Jorde.
Hun og de andre forskerne i ProTed beskriver lærere som “endringsagenter”. De er ikke bare formidlere av læreplaner, men de er en type “designere” som kan legge til rette for diskusjoner og refleksjoner i klasserommet rundt kunstig intelligens og andre komplekse problemstillinger.
Lærere med mastergrad er etterspurt i skolen
Tilbakemeldingene fra skolene er at de setter pris på at nyutdannede kommer ut i jobb med denne kompetansen. En av fordelene som trekkes fram med at lærere har en forskningsbasert master, er at de har lettere for å oppdatere seg underveis i karrieren.
Lærerutdanningene skal legge grunnlaget for livslang læring, og skal sørge for at nyutdannede lærere er i stand til å forske på egen praksis.
Mentorer på campus
Sentralt for arbeidet i ProTed er innovasjon.
– Innovasjonssyklusen består av å komme med ideer, prøve dem ut og bestemme om de har verdi. Det vil være noe som fungerer, og dette forsker man videre på. Det som ikke fungerer, legger forskeren bort, forklarer Jorde.
Et eksempel hun trekker fram er prosjektet “Mentorer på campus”. Veiledningen studentene får i praksis er av varierende i kvalitet, og det var et tydelig behov for å forankre veiledningen i forskning.
En løsning var å bruke erfarne veiledere som mentorer på campus, samtidig som de ledet veilederstaben ved skolen de jobbet ved.
Et annet eksempel er arbeidet med "Verktøy i veiledning", som fremmer refleksjon hos studentene og gir studentene en tydeligere stemme i veiledningen.
– En nyutdannet lærer skal være med på innovasjon i skolen, bruke egen forskningskompetanse i yrket og samtidig ha kapasitet til kontinuerlig utvikling, forklarer Jorde.
Juvelen i kronen
ProTed ble opprettet samtidig som den femårige lærerutdanningen ble etablert ved UiT.
– Vi hadde mulighet til å teste ut og utvikle for å få den gode oppbyggingen utdanningen har i dag, forklarer Siw Skrøvseth fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UIT.
Hun ledet ProTed sammen med Doris Jorde.
– Juvelen i kronen er samarbeidet med praksisfeltet og universitetsskolene, fremhever Skrøvseth.
Dette har i ettertid blitt nasjonal politikk i form av partnerskolesamarbeidet. UiO signerte i høst en avtale med en av sine viktigste samarbeidspartnere, Osloskolen.
Avtalen skal samle og løfte felles prosjekter knyttet til blant annet utdanningsforskning, skoleutvikling og lærerutdanning.
Med tilskuddsordningen står man litt friere til å finne måter å gjøre ting på. Den gir også muligheter for tettere samarbeid mellom campus og praksisfeltet.
Fakta om ProTed
- Ledet av Doris Jorde, professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), og Siw Skrøvset, instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk.
- ProTed-antologien kan du lese på nett.
- Utdanningsmiljø med status som Senter for fremragende utdanning kan vise til fremragende kvalitet og innovativ praksis i utdanningen.
- SFU-ene skulle bidra til utvikling av fremragende kvalitet i norsk høyere utdanning. Ordningen fases ut fra og med 2024.
Arven etter ProTed
Et sentralt tema som ble tatt opp i ProTed sitt avslutningsseminar 3. juni, var arven etter senteret. Midler til å videreføre det tette samarbeidet mellom lærestedene og praksisfeltet er avgjørende for å sikre en innovativ lærerutdanning av høy kvalitet.
Et spørsmål som dukket opp handler om hvordan en kan sikre kontinuitet uten et senter for fremragende utdanning.
Undervisningsleder ved ILS, Inga Staal Jenset, foreslår å bruke konferansearenaer hvor en setter søkelys på det vitenskapelige og på innovasjon, da helst i en felles PPU- og lektorkonferanse hvor disse temaene kan løftes frem.
Det var enighet om at søkelys på samarbeid mellom campus og praksisfeltet er avgjørende for å sikre en innovativ lærerutdanning av høy kvalitet.
I sitt avsluttende innlegg påpekte tidligere leder ved ProTed, Andreas Lund, at det er behov for institusjoner og arenaer som kan forvalte senterets prosjekter, ellers blir de «perler uten en snor».
– Lærerutdannere må alltid ha innovasjon i bakhodet for å kunne tilby en lærerutdanning av høy kvalitet. En kan aldri tenke at “nå det er godt nok”, avrundet Doris Jorde.