Forskerprofilen: Det beste fra to verdener

Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.

Ahmadian og Flø

Shilan Ahmadian og Ellen Egeland Flø forteller begge at de er motiverte for å ta fatt på deres doktorgradsprosjekter om henholdsvise engelsk utenfor skolen og undervisning i programmering (foto: Magnus Heie/UiO). 

Ellen Egeland Flø og Shilan Ahamdian er tatt opp på UV-fakultets doktorgradsprogram, og er tilknyttet henholdsvis Institutt for pedagogikk (IPED) og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). Til daglig jobber Egeland Flø som lektor ved Mailand videregående skole og Ahamdian som lektor ved Strømmen videregående skole.

De har akkurat startet doktorgradsarbeidet sitt innenfor ordningen Offentlig sektor-ph.d. Ordningen er finansiert av Forskningsrådet i samarbeid med skolene deres og skal få opp forsknings- og innovasjonsaktiviteten i offentlig sektor, særlig på områder der det er store kunnskaps- og innovasjonsbehov, som for eksempel i skolen.

To motiverte kandidater

Det er to godt motivert doktorander vi har å gjøre med, og som i stor grad får oppfylt sine forskningsfaglige ambisjoner. Shilan Ahmadian forteller at hun valgte offentlig ph.d blant annet på grunn av verdien som ligger i kombinasjonen jobb og forskning:

– De siste årene har jeg opplevd et dilemma hvor jeg har hatt lyst til å forske videre med utgangspunkt i masteroppgaven min, men samtidig fortsette å undervise på skolen der jeg jobber. Og ikke minst ta en doktorgrad og bidra til at engelskundervisningen på yrkesfag blir mer forskningsbasert, sier hun.

Hun mener at den offentlige ph.d-graden ivaretar alle disse tre ønskene. Det praksisnære kommer også frem hos Ellen Egeland Flø når hun forteller om hennes motivasjon. Hun vil bidra med forsikningsresultater som føles nyttige for lærerne, sier hun, og betoner at en offentlig ph.d forplikter noe mer til å ha praktisk relevans enn en vanlig stipendiatstilling:

– Etter ti år som lektor skjønner jeg godt at lærere er mest interessert i den forskningen som kobler teorien sterkt til praksis, særlig for det som kjennes mest matnyttig i en travel hverdag, poengterer Flø.

Ahmadian og Flø er begge enige i at nærheten de har til skolen gir dem en gyllen mulighet for å gjøre praksisnær forskning.

Så hva er det prosjektene deres handler om?

Programmering og engelsk

Der Flø går i den realfaglige retningen, er det språk som gjelder for Ahmadian. Flø forklarer at bakgrunnen for prosjektet hennes er at fagfornyelsen har introdusert programmering inn i læreplaner i fag som matte, naturfag, musikk, kunst og håndverk. Og at det er begrenset hvor mye forskning som finnes innen programmeringsdidaktikk for grunnskoleelever. Videre bygger det på forskning fra pilotprosjektet GT-make og forskningsprosjektet ProSkap der Flø er prosjektleder.

– Planen min er å se på undervisningsopplegg for ungdomstrinnet og undersøke elevenes læring i matte, naturfag, og programmering ved å utvikle instrumenter basert på kompetansemål i de nye læreplanene, forteller Flø. Undervisningsoppleggene er basert på funn fra de to forskningsprosjektene, samt Fløs praksiserfaring med tilsvarende undervisning som hun mottok Gullepleprisen i 2018 og Videnskapakademiets lærerpris i 2019 for.

I tillegg vil jeg se på elevenes holdninger til realfagene og hvordan de eventuelt endres i løpet av tiden intervensjonen varer, fortsetter hun.

– Jeg vil prøve å finne ut av hvordan man kan undervise i programmering for at elevene skal få en dypere forståelse av fagstoffet. Dette er knyttet opp mot det vi har valgt å kalle skaperverksted-metode, som i dette tilfellet innebærer at elevene jobber i en prosess som er en blanding av designtenkning og vitenskapelig metode der de utvikler og lager et faglig relevant produkt.

At elevene jobber med konkrete produkter som de utvikler selv, kan potensielt engasjere elever som ikke er så glade et rent teoretisk fokus.

Skal undersøke fagfornyelsens betydning for yrkesfaglig engelsk

Ahmadian er språkdidaktikeren blant de to. Hun synes det er fantastisk å undervise engelsk på yrkesfag, og mener elevgruppene varierer like mye som de ulike programfagene.

– Ved å inkludere elevenes bruk av engelsk utenfor skolen inn i engelskundervisningen, har jeg oppdaget at deres uformelle bruk av engelsk styrker deres formelle bruk av språket, forteller Ahmadian.

Doktogradsprosjektet hennes er en del av VOGUE-prosjektet (Vocational and General student`s use of English in and out of school) som ledes fra ILS. Dette gir henne muligheten til å sammenlikne data som er samlet inn under tidligere læreplan (LK13) med data etter innføring av den nye lærerplanen (LK20).

Dermed vil hun få innsikt i mulige endringer i undervisnings- og vurderingspraksiser for engelskfaget på yrkesfaglige utdanningsprogram.

– Jeg vil også se på kjønnsdimensjonen som jeg fant i masteroppgaven, og se om endringene med ny læreplan har ulik betydning for jenter og gutter, forteller Ahmadian.

Hun forteller at mastergradsoppgaven hennes handlet om hvordan jenter i tre ulike yrkesfaglige klasser brukte engelsk i og utenfor skolen. Resultatene var interessante og oppgaven høstet mye ros i forskningsmiljøene.

Ahmadian er også opptatt av at forskningen hennes skal være nyttig for skolen. Hun vil bidra med forskning som er relevant både for lærerstudenter, lærerutdannere og engelsklærere.

Nå gleder begge seg til å komme skikkelig i gang med prosjektene sine. Og for IPED, ILS og skolene de jobber på blir det veldig spennende å se hvordan ordningen med Offentlig sektor- ph.d utvikler seg.


I en tidligere versjon sto det at Ahmadian og Flø var de to første til å delta i offentlig-ph.d-ordningen ved UV-fakultetet. Riktig er at de er de første i ordningen som er knyttet til skole (red. anm 25.9).

Av Ulf Tero Grefsgård, Institutt for pedagogikk, Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 18. sep. 2020 18:56 - Sist endret 6. okt. 2020 08:45