Dette er kunnskapsbasen

Sammen med skoleeier og i samarbeid med lokale lærere og ledere avdekker FIKS behov for kompetanse, planlegger tiltak og gjennomfører dem. Kunnskapsbasen er sentral i dette arbeidet. Hvordan bør den brukes? 

Film: Shane Colvin/UiO

Kunnskapsbasen er en forskningsbasert, nettbasert kilde med ulike temaer som er aktuelle for ansatte i skolen. Alle temaene er utviklet i FIKS sine 17 partnerskap og springer ut av skoleeieres behov for kompetanseutvikling. FIKS har gjennomført forskningsbaserte kompetanseutviklingstiltak på alle disse områdene i dialog med skoler og skoleeiere, og mange av praksiseksemplene er hentet fra dette arbeidet. 

Kunnskapsbasen er en del av UiO sin formidlingsstrategi som blant annet legger vekt på at UiO skal bidra til kunnskapsbaserte samtaler og at Universitetet i Oslo “skal ha samfunnsrelevante formidlingsarenaer som er synlige og tilgjengelige”.  

Kunnskapsbasen er åpen og fleksibel

Kunnskapsbasen er ikke lukket bak en betalingsmur, men er åpen for alle som ønsker å bruke den i sitt lokale utviklingsarbeid - i tråd med UiO sin overordnede strategi for 2030. FIKS tror skoleeiere, skoleledere og utviklingsgrupper selv har best oversikt over hvilke områder lærere på den enkelte skole kan arbeide godt sammen om. Derfor er tekstene, videoene og praksiseksemplene på kunnskapsbasen laget som ressurser for arbeidet og ikke som strukturerte kompetansepakker. Det betyr at skoleledere og lærere sammen kan finne ut hvilke deler som oppleves relevant og hvordan disse kan brukes.

Forskning og erfaringsbasert kunnskap

På kunnskapsbasen kombinerer vi ulike former for kunnskap. Innholdet baserer seg på utdanningsforskning som er relevant for praksisfeltet. Dette er forskning som vi har trukket inn i våre analyser av kompetansebehov og i utvikling av tiltak. I tillegg trekker vi inn erfaringsbasert kunnskap fra praksis. I tråd med den desentraliserte ordningen for kompetanseutvikling (DEKOMP) ønsker vi på denne måten å styrke sammenhengen mellom teori og praksis ved at “kompetansetiltakene blir forskningsbaserte, praksisrettete og relevante”. I den desentraliserte ordningen skal kompetanseutviklingen være basert på faglig dialog med universitet eller høgskole.

For å skape en faglig dialog er det viktig med felles faglige begreper. Kunnskapsbasen til FIKS er et utgangspunkt for at skoleeier og UiO kan skape et slikt felles begrepsapparat. FIKS ønsker primært å tilby kunnskapsbasen for lærere og skoleledere for å skape et felles språk om læring og undervisning. Samtidig tror vi at lærerutdannere og studenter på lektorprogram og GLU 5-10 kan ha nytte av de oversiktene vi har laget for det som blir oppfattet som sentrale begreper i LK20.

Hva betyr det at kunnskapsbasen er forankret i praksis?

Godt faglig utviklingsarbeid på skoler er drevet av hva lærerne opplever som relevant og aktuelt (Cordingley mfl., 2019, s. 66 og s. 111). Temaene i kunnskapsbasen og problemstillingene som FIKS arbeider med, er hentet fra praksisfeltet. Det betyr at FIKS gir praktiske eksempler stor plass i sitt arbeid. Det betyr også at praktikere, både lærere og skoleledere, deltar i arbeidet med kunnskapsbasen. Samtidig ønsker FIKS at fortellingen om praksis ikke skal stå alene. En praksisfortelling må alltid utsi noe mer enn selve fortellingen om hva lærerne eller skoleleder har gjort. Kunnskapsbasen ønsker å sette fortellingene og eksemplene fra praksis inn i en forskningsbasert sammenheng for å vise hvilke sider ved undervisning og læring praksisfortellingen kan si noe om.

Hva betyr det at kunnskapsbasen er forskningsbasert?

Læreres profesjonskunnskap og arbeid i profesjonsfellesskapet har tradisjonelt blitt beskrevet som å være formet av erfaring og preget av en individualisert kunnskapskultur (Cochran-Smith & Lytle, 1999; Grossman mfl., 2008). Sammenlignet med andre profesjoner, har kunnskapen til lærere gjerne vært mer uformell og muntlig, og mye av ansvaret for å være faglig oppdatert på nødvendig og ny kunnskap har vist seg å være overlatt til den enkelte (Jensen mfl., 2012). Mye tyder på at det de senere årene har skjedd endringer i måten kunnskapsdeling skjer i og rundt lærerprofesjonen (Jensen mfl., 2022). FIKS sin forskningsbaserte kunnskapsbase tar utgangspunkt i at kunnskap må deles, både mellom lærere og andre aktører i skolen, men også mellom forskningsinstitusjoner og praktikere. Tekstene i kunnskapsbasen bygger på publisert utdanningsforskning og skal oppfylle alminnelige akademiske krav til transparens og kildebruk.

Hvordan bruke kunnskapsbasen til FIKS?

De som har ansvaret for arbeidet med kompetanseutvikling lokalt, kan benytte og tilpasse tekstene, videoene og eksemplene slik at de kan bli en ressurs på den enkelte skole. Vi anbefaler at skoler gjør bevisste utvalg av ressurser og at disse justeres og bearbeides for å tilpasses lokale forhold.

For studenter kan kunnskapsbasen være en god introduksjon til ulike temaer. Vi anbefaler sterkt at studenter i sin bruk av akademiske tekster som vi refererer til, anvender de opprinnelige kildene som kunnskapsbasen refererer.

Referanser

Cochran-Smith, M., & Lytle, S.L. (1999). Relationships of knowledge and practice: Teacher learning in communities. Review of Research in Education, 24, 249–305. https://doi.org/10.2307/1167272

Cordingley, P., Crisp, B., Johns, P., Perry, T., Campbell, C., Bell, M., & Bradbury, M. (2019). Constructing teachers’ professional identities. Education International.

Grossman, P., Hammerness, K., & McDonald, M.A. (2009). Redefining teaching, reimagining teacher education. Teachers and teaching: Theory and practice, 15(2), 273–290. https://doi.org/10.1080/13540600902875340

Jensen, K., Lahn, L.C., & Nerland, M. (2012). Professional learning in the knowledge society. Sense Publisher. https://doi.org/10.1007/978-94-6091-994-7

Jensen, K.I., Nerland, M. B., & Tronsmo, E. (2022). Changing cultural conditions for knowledge sharing in the teaching profession: a theoretical reinterpretation of findings across three research projects. Professions and Professionalism, 12(1). https://doi.org/10.7577/pp.4267

 

Publisert 11. aug. 2022 07:33 - Sist endret 7. mars 2024 13:32