Prøveforelesning
Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus
Tid: 10:00 - 10:45
Tittel: Metodologiske implikasjoner av et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn i utdanningsforskning
Disputas
Sted: Auditorium 2, Helga Engs hus
Tid: 12:00 -
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor emerita Elisabet Nihlfors, Sverige
- 2. Opponent: Professor Anne Berit Emstad, NTNU, Norge
- Komiteleder: Professor Jonas Bakken, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitet i Oslo
Leder av disputas
- Professor emerita Eli Ottesen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo, Norge
Veileder
- Hovedveileder: Professor Ruth Jensen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitet i Oslo
- Biveileder: Professor Eli Lejonberg, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitet i Oslo
Sammendrag
I denne doktorgradsavhandlingen utforsker jeg institusjonalisering av veiledning av nyutdannede lærere som praksis i en norsk kontekst. Formålet med studien er å bidra til økt kunnskap om vilkår for institusjonalisering av veiledning av nyutdannede lærere. Vilkår undersøkes i lys av politiske intensjoner, lokal organisering samt forståelser, erfaringer og begrunnelser blant profesjonelle aktører i skolen.
Studien er en kvalitativ studie med dokumentanalyse av politiske styringsdokumenter og analyse av intervjuer med skoleledere, veiledere og nyutdannede lærere.
Avhandlingen har tre empiriske artikler og en kappetekst. De tre artiklene belyser tre hovedaspekter ved avhandlingens fenomen, institusjonalisering av veiledning av nyutdannede som praksis. Artiklene tar opp følgende temaer: 1) innholdet i politiske forventninger om veiledning av nyutdannede, og hvordan disse formidles til praksisfeltet (Artikkel 1), 2) skoleledere og veilederes forståelse av politiske styringssignaler og erfaringer med organisering av veiledning for nyutdannede lærere (artikkel 2), og 3) nyutdannede læreres opplevelser knyttet til organisering av veiledning av nyutdannede lærere (artikkel 3).
Funnene indikerer at politiske ideer vedrørende veiledning av nyutdannede er komplekse og ambisiøse, og de retter seg mot utvikling av lærerprofesjonen som helhet, og ikke kun mot de nyutdannede lærerne. En slik tilnærming kan bidra til uklarhet knyttet til å identifisere nøyaktig hva som ligger i tiltaket veiledning av nyutdannede lærere slik det er forventet gjennomført i skolen som institusjon. Intervjustudien viser at organisering av veiledning i fire videregående skoler utgjør en liten og «isolert» praksis på alle skolene. Videre gir intervjuene innblikk i spenninger mellom aktørenes oppfatninger når det gjelder hvordan de begrunner veiledning av nyutdannede lærere. Dermed kommer det også i praksisfeltet en uklarhet til uttrykk både når det gjelder begrepet veiledning og knyttet til hvordan tiltaket veiledning av nyutdannede forstås og begrunnes av forskjellige aktører i ulike roller.
Med sine tre innfallsvinkler til avhandlingens fenomen belyser artiklene sentrale diskurser som sier noe både om myndighetenes forventninger til hva veiledning av nyutdannede skal bidra til i skolen og aktørenes egne forståelser, erfaringer og begrunnelser knyttet til institusjonalisering av veiledning av nyutdannede. Funnene synliggjør at politisk styring utgjør et viktig aspekt ved praksis som antas å ha betydning for hvordan praksis arter seg. Videre viser empirien at veiledning av nyutdannede hverken forstås eller organiseres helt i tråd med myndighetenes intensjoner, noe som synliggjør utfordringer forbundet med å gjennomføre tiltaket veiledning av nyutdannede i de videregående skolene jeg har undersøkt. Intervjuer av nyutdannede lærere synliggjør veiledning av nyutdannede som en praksis som mangler struktur og forutsigbarhet, og som er lite forankret i forskningsbaserte eller politisk definerte forståelser av hva veiledning er. Utover dette synliggjør intervjuene både med nyutdannede, skoleledere og veiledere at nyutdannede lærere står i en krevende arbeidssituasjon, der gode støttestrukturer er mangelfulle.
Ved å kombinere praksisarkitekturteori, diskursiv institusjonalisme og teori om styring har studien som intensjon å bidra med en bred tilnærming til praksis som synliggjør hvordan politisk styring, diskurser, strukturer, organisering, aktører og relasjoner spiller sammen og er innvevd i praksis. Dette samspillet utgjør vilkår som har betydning for hvordan veiledning av nyutdannede institusjonaliseres i videregående skoler.