Anubha Rohatgi

• Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (2026). The interrelationships between reading achievement, online reading activities, and metacognitive skills: Findings from PISA data. Studies in Educational Evaluation. ISSN 0191-491X. 88. doi: 10.1016/j.stueduc.2026.101559. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In today's digital society, it is important for young people to develop a metacognitive understanding of how to react to and respond to messages from strangers. This study explores the relationship between reading achievement, online reading activities, metacognitive skills, and socio-economic backgrounds. Analysis of PISA 2018 Nordic samples indicates a positive statistical association between metacognitive credibility-evaluation skills and reading achievement. Reading achievement is also associated with student background variables. Across the Nordic countries, the tested models explain between 17 % and 29 % of the variation in students’ metacognitive credibility evaluation skills within schools. However, not all students benefit equally as school-based digital skills instruction does not consistently support online metacognition. Addressing these disparities is key to supporting inclusive digital learning and enhancing students’ ability to assess information credibility.

• White, Mark Christopher; Rohatgi, Anubha & Jacobsen, Hilde Marie Madsø (2025). Tilrettelegging for teknologibruk i den norske skolen: innsikter fra ICILS 2023. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 227–251. doi: 10.23865/cdf.271.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet undersøker vi faktorer som kan påvirke rektors og læreres bruk av digital teknologi. Vi tester anvendelsesverdien til Four in Balancemodellen i norsk kontekst. Denne modellen argumenterer for at teknologibruk blir fremmet når det er funnet en balanse mellom fire faktorer: visjon, kompetanse, digital infrastruktur og digitale læringsressurser. Den har tidligere blitt brukt både i forskning og i praksis for å veilede implementering av teknologibruk. Med utgangspunkt i data fra lærere, rektorer og IKT-koordinator fra ICILS 2023, undersøker vi i hvilken grad Four in Balance-modellen kan forutsi observert variasjon i teknologibruk blant rektorer og lærere. Analysene viser at variablene som representerer de fire faktorene i modellen har svak sammenheng med teknologibruk blant både rektorer og lærere i Norge. To av variablene (læreres oppfatning av kollegasamarbeid og læreres digitale mestringstro) i analysen viser en statistisk signifikant sammenheng med rektorers teknologibruk, og én variabel viser en statistisk signifikant sammenheng med læreres teknologibruk. Dette resultatet tyder på at modellen ikke er godt nok tilpasset den norske konteksten. Vi diskuterer Four in Balancemodellens begrensninger og hvordan forskning kan bidra til bedre forståelse av teknologibruk i norskskole.

• Erstad, Ola Andres & Rohatgi, Anubha (2025). Elevers bruk av og holdninger til teknologi. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 99–139. doi: 10.23865/cdf.271.ch4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittel 4 handler om elevenes bruk av og holdninger til ulike sider ved teknologien de bruker, og hvordan dette henger sammen med elevenes prestasjoner på prøven i digital kompetanse. Kapittelet er strukturert rundt tre dimensjoner og tilknyttede forskningsspørsmål. Den første dimensjonen omhandler elevenes teknologibruk i skolen og deres holdninger til denne bruken. Den andre utforsker forholdet mellom skole og fritid i måter å bruke teknologier på, betegnet som media-multitasking, og generelle holdninger til teknologisamfunnet. Den tredje dimensjonen tar opp sammenhengen mellom elevenes bruk av digital teknologi og deres prestasjoner i digital kompetanse for å kunne si noe om hvordan ulike bruksformer påvirker elevenes læringsutbytte. Der det er relevant trekkes også kjønnsforskjeller, ulikhet i sosioøkonomisk bakgrunn og sammenligning med andre nordiske land inn. Kapittelet avsluttes med en diskusjon av betydningene av disse resultatene i en norsk kontekst og med konklusjon om hva dette betyr for norsk skole.

• Hatlevik, Ove Edvard & Rohatgi, Anubha (2025). Elevers digitale mestringstro, interesse og erfarte distraksjoner i skolesammenheng. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 175–195. doi: 10.23865/cdf.271.ch6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Tema for dette kapittelet er elevers digitale mestringstro (self-efficacy), interesse for å lære bruk av digitale teknologier til skolearbeid og erfaringer med digitale distraksjoner knyttet til mobilbruk hjemme og PC-bruk på skole. Felles for mestringstro og interesse er at de kan ha positive sammenhenger med deltakelse i læringsaktiviteter, egeninnsats og læringsutbytte. Mestringstro dreier seg om elevers forventning til å mestre ulike digitale teknologier i skolesammenheng. Utsagn om interesse er knyttet til emosjonelt engasjement om viktighet av tilgang til og bruk av digitale teknologier i skolesammenheng. Digitale distraksjoner omfatter elevers erfaringer med at digital teknologi, som datamaskin og mobil, kan forstyrre deres skolearbeid på skolen og hjemme. Vi bruker norske elevdata fra ICILS 2023 for å undersøke denne tematikken og for å besvare fire problemstillinger. Norske elever har generelt høy digital mestringstro og interesse for teknologi, men mestringstroen varierer med oppgavene. Over 80 prosent av de norske elevene ønsker å lære med eller om digital teknologi, men interessen for spesifikke ferdigheter som programmering er lavere hos disse. Gutter viser større interesse og mestringstro på visse spørsmål (for eksempel «Installere et program eller en app»), mens jenter har høyere skår på de andre. Digitale distraksjoner, særlig fra mobiltelefoner, oppleves både på skolen og hjemme, og viser negativ sammenheng med både mestringstro og interesse. Jenter rapporterer at de opplever flere distraksjoner fra mobil og PC enn gutter. Funnene viser at digital mestringstro og interesse har positiv sammenheng med læringsutbytte som digital kompetanse og tidligere karakterer, mens distraksjoner kan påvirke læringen avhengig av elevenes bevissthet og motivasjon.

• Rohatgi, Anubha; Nortvedt, Guri A. & Hatlevik, Ove Edvard (2025). Norske elevers kompetanse i og erfaringer med algoritmisk tenkning. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 61–98. doi: 10.23865/cdf.271.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet gis en innføring i hva som måles i algoritmisk tenkning (AT) i ICILS-undersøkelsen: AT i ICILS handler først og fremst om å bryte ned større problemer i mindre, om problemløsning, om utvikling av og anvendelse av algoritmer, om abstraksjon og å evaluere løsninger på problemer. I tillegg drøfter forfatterne relevansen av prøven for den norske skolen og matematikkundervisning, blant annet ved å sammenligne hva som omfattes av AT i ICILS og i den norske læreplanen. Gjennom fagfornyelsen kommer teknologi, programmering og algoritmisk tenkning sterkere til uttrykk i læreplaner for fag i tillegg til i grunnleggende digitale ferdigheter. Resultatene av undersøkelsen viser at norske elever, sett under ett, presterer på det internasjonale gjennomsnittet. Omtrent to av tre elever presterer på et akseptabelt nivå. Samtidig er det stor spredning i resultatene til de norske elevene, og stor forskjell på hva de høyest og lavest presterende elevene mestrer. Resultatene diskuteres i lys av den norske skolekonteksten og sammenlignes med data fra andre nordiske land som har deltatt i ICILS 2023. Her trekker forfatterne blant annet inn elevens erfaring med programmering fra skolen. Målet med kapittelet er å bidra til diskusjonen om hvordan norske skoler kan ruste elever for fremtidens digitale samfunn.

• Hatlevik, Ove Edvard & Rohatgi, Anubha (2025). Digital kompetanse. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 29–60. doi: 10.23865/cdf.271.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I kapittel 2 beskrives det hvordan digital kompetanse er definert og operasjonalisert gjennom et rammeverk utviklet for ICILS-studien. En gjennomgang av prøven for digital kompetanse viser at alle oppgavene kan plasseres inn i områdene i det norske rammeverket for grunnleggende digitale ferdigheter. Prøven består av sju moduler (oppgavesett) med mindre og sammensatte oppgaver. Tematisk virker prøven å være relevant for norske elever. Den inneholder flest oppgaver på to av kompetanseområdene i norsk læreplan: «finne og behandle» og «produsere og bearbeide», mens «digital dømmekraft» er underrepresentert. Kun én av de syv modulene i ICILS 2023-prøven viser en tydelig ubalanse i dekningen av temaer og områder i den norske læreplanen. Det er håp om at fremtidige moduler for ICILS 2028 kan videreutvikles slik at de inkluderer oppgaver som dekker alle fem kompetanseområder. Vi bruker norske elevdata fra ICILS 2023 sammen med data fra Danmark, Finland og Sverige for å se på forskjeller og likheter. Jenter presterer bedre enn gutter totalt internasjonal sett, særlig på større oppgaver som krever produksjon av digitale produkter, mens gutter gjør det bedre på mindre oppgaver. Forskjellene i prestasjoner kan skyldes leseferdigheter, motivasjon eller jenters styrke i aktiviteter knyttet til tilpasning og design. Begge kjønn trenger mer trening i digitale produksjoner. Funnene viser positive sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse og tidligere skoleprestasjoner i norsk og matematikk.

• Rohatgi, Anubha; Scherer, Ronny & Hatlevik, Ove Edvard (2025). Digitale forskjeller i elevers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 141–174. doi: 10.23865/cdf.271.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I mange land utgjør gapet mellom elever med og elever uten tilgang til teknologi en betydelig utfordring som forsterker sosiale ulikheter. Selv om dette ikke er like fremtredende i Norge, finnes det fortsatt digitale skiller, og disse har ikke blitt vesentlig redusert de siste ti årene. Begrepet digitale forskjeller omhandler forskjeller i tilgang til, bruk av og ferdigheter i digital teknologi. I dette kapittelet utforsker vi digitale forskjeller ved å undersøke sammenheng mellom elevers bakgrunn og elevenes prøveresultater i digital kompetanse (DK) og algoritmisk tenkning (AT). Det er en rekke variabler som har betydning for digitale skiller, for eksempel elevens bakgrunn, inkludert kjønn og språk som snakkes hjemme, familiens status, som foreldrenes utdanningsnivå og yrkesstatus, samt tilgang til digitale ressurser. Hver enkelt variabel har betydning for elevprestasjonen, men sammen kan de også forsterke forskjellene mellom elevenes resultater. Vi undersøker styrken i sammenhengene mellom de fem ulike variablene og utforsker hvorfor spesifikke elevgrupper har ulike resultater i DK og AT. Vi benytter flernivåanalyser som synliggjør interseksjonalitet som kjennetegner elever som risikerer å bli digitalt ekskluderte. Våre analyser av ICILS 2023-dataene viser signifikante relasjoner mellom de ulike variablene, som kjønn, språklig bakgrunn, familiens status og tilgang til digitale ressurser og elevenes prestasjoner i DK og AT. For de norske dataene ble det også avdekket tegn på interseksjonalitet. Elever som ikke snakker norsk hjemme, som mangler stabil internettforbindelse hjemme og har foreldre med lavt utdanningsnivå og yrker av lav status identifiseres som digitalt sårbare.

• Rohatgi, Anubha; Hatlevik, Ove Edvard & Bjørnsson, Julius Kristjan (2022). Supportive climates and science achievement in the Nordic countries: lessons learned from the 2015 PISA study. Large-scale Assessments in Education. 10(1), s. 1–28. doi: 10.1186/s40536-022-00123-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract: Teacher-student interactions are crucial in understanding the role of a supportive climate in instructional practices. The present study investigates the perceptions of 15-year-old Nordic students regarding four aspects of their science class: teacher support, fairness, feedback, and class discipline. Multilevel modelling analysis is used to examine the extent to which a perceived supportive climate can explain variation in the Nordic students’ science achievements. Overall, the main findings based on The Programme for International Student Assessment (PISA) 2015 data from Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden indicate that at the student level, perceived feedback from teachers and students perceiving their teachers as fair explains significant variations in science achievement. The study provides practical and theoretical implications about the importance of strong teacher-student relationships in comprehending the concept of a supportive climate.

• Hatlevik, Ove Edvard; Gudmundsdottir, Greta Björk & Rohatgi, Anubha (2021). Digital Downsides in Teacher Education. Nordic Journal of Comparative and International Education (NJCIE). 5(4), s. 123–139. doi: 10.7577/njcie.4227. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper is particularly relevant in the context of a global pandemic when the majority of teaching is conducted online or in a hybrid environment that requires long hours in front of a screen. Online teaching is becoming increasingly important throughout education, and our findings draw attention to some of the challenges and possible pitfalls of the extensive use of digital technologies and, consequently, implications for teacher education. In the paper, we explore student teachers’ perceptions of digital downsides, their teaching tools self-efficacy, their resilience to digital distractions, and physical discomfort from the use of digital technology. We aim to identify these four concepts and examine whether and how they interconnect. A cross-sectional design was used to analyse data from 561 first-year student teachers enrolled in two teacher education programmes in two universities in Norway in 2019. The findings indicate that resilience to digital distractions decreases and a higher level of reported physical discomfort from digital technology increases student teachers’ perceived downsides of digital technologies. Overall, 38% of the variation in perceived digital downsides within the two teacher education programmes can be explained by these two concepts, as well as to the study programme the student teachers attended.

• Rohatgi, Anubha; Bundsgaard, Jeppe & Hatlevik, Ove Edvard (2020). Digital inclusion in Norwegian and Danish schools: Analysing variation in teachers’ collaboration, attitudes, ICT use and students’ ICT literacy. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 139–172. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The capability to use digital technologies in an appropriate way has become a fundamental requirement of everyday life and wide adoption of digital technologies has gained a firm footing into the educational systems. Equity is a central goal in the Nordic model and ICT integration policies are warranted at the national level along with massive improvements in ICT infrastructures. The schools in their efforts towards realizing this objective have to integrate digital technology in teaching and learning in such a way that all children are given opportunities to participate in work, life and society. It is thus of interest to study the extent of digital inclusion, by examining the variation in computer and information literacy of students both within and between schools by addressing access and use of ICT in instruction among teachers. Data for the present study comes from 138 schools from Norway (2436 students, 1653 teachers) and 110 schools from Denmark (1767 students, 728 teachers) who took part in the International Computer and Information Literacy Study in 2013. Using a multilevel approach, variations at both levels in student computer and information literacy score and teacher collaboration in ICT use were examined. The results indicate that availability of digital technologies is a significant contributor towards student ICT achievement and teacher collaboration in both countries. There are small differences in computer and literacy score between the schools, while significant variations are noted between the students. Additionally, teachers’ attitudes are found to contribute significantly towards collaboration between teachers.

• Nortvedt, Guri A.; Bratting, Karianne Berg; Kovpanets, Oksana; Pettersen, Andreas & Rohatgi, Anubha (2020). Improving equity through national-level assessment initiatives. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 225–248. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter investigates how a national-level assessment initiative may improve equity in early years numeracy education, taking the Norwegian mapping tests for primary grades 1–3 as an example. Three assessments, one test for each grade level, were launched in the 2013–2014 school year and have been used every year since. In accordance with Nordic model principles, the test content is available to teachers to ensure familiarity with the test content and the formative use of the assessment outcomes to improve teaching and learning for students identified as at risk of lagging behind. Analysis of student data reveals that, 6 years after the first implementation, no inflation can be seen in test scores. Thus, an exposed assessment may remain robust within an educational system that aspires to transparency, such as the Norwegian one. However, analyses of interview data and achievement data reveal that teachers often struggle to use the assessment outcomes to improve teaching. These results suggest that the initiative to improve equity in primary school numeracy education depends on teachers’ assessment literacy. In accordance with Nordic model principles, schools have significant autonomy and are responsible for identifying professional development needs for their teachers. This research confirms the dilemmas in the Nordic model between national-level and local initiatives and responsibilities.

• Rohatgi, Anubha & Scherer, Ronny (2020). Identifying profiles of students' school climate perceptions using PISA 2015 data. Large-scale Assessments in Education. 8(1). doi: 10.1186/s40536-020-00083-0. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The concept of school climate has received much attention as a predictor of educational outcomes, including students’ well-being, academic achievement, and motivation. To measure this concept, international large-scale assessments often rely on students’ perceptions of its different dimensions, such as their sense of belonging, teacher support, and disciplinary climate. However, students may perceive these dimensions differently and, ultimately, create inter-individual variation—a variation that has been explained only to a limited degree in the current body of literature. The present study explores this variation for the Norwegian PISA 2015 data (N = 5313). Using the person-centered approach of latent profile analysis, we found evidence for the existence of three student profiles: (1) students with consistently positive perceptions, (2) students with moderately negative perceptions, and (3) students with extremely negative perceptions, especially concerning teachers’ fairness and bullying. These results support the hypothesis of individual differences in school climate perceptions.

• Hatlevik, Ove Edvard; Rohatgi, Anubha & Björnsson, Julius Kristjan (2018). Skoleledernes syn på skoleklima: noen erfaringer fra PISA og TIMSS fra 2003 og 2015. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 173–198. doi: 10.18261/9788215030067-2018-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skoleklima dreier seg om organisatoriske, fysiske og atferdsmessige forhold ved skolen. På bakgrunn av en systematisk kunnskapsoversikt mener Wang og Degol (2015) at skoleklima kan beskrives gjennom fire hovedområder med 13 underliggende dimensjoner. Felles for PISA- og TIMSS-studiene er at de inneholder spørsmål om ulike forhold ved skolen. I dette kapitlet gjennomgår vi spørsmålene i PISA og TIMSS 2003 og 2015 for å identifisere spørsmål om skoleklima. Vi ser nærmere på fire dimensjoner innen skoleklima. Det er følelse av tilhørighet, ressurser, orden samt undervisning og læring. Disse identifiseres gjennom fire latente variabler som inngår i flernivåanalyse av data for PISA 2003 og 2015 og TIMSS 2003 og 2015. Resultatene fra vår flernivåanalyse tyder på at skoleklimaet har en relativt svak sammenheng med elevens prestasjoner. Videre ser det ut til at skoleledere oppfatter at det har vært en positiv utvikling i skoleklima fra 2003 til 2015.

• Scherer, Ronny; Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (2017). Students' profiles of ICT use: Identification, determinants, and relations to achievement in a computer and information literacy test. Computers in Human Behavior. ISSN 0747-5632. 70, s. 486–499. doi: 10.1016/j.chb.2017.01.034. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Current debates on students' use of information and communication technology (ICT) have brought to attention profiles and purposes of ICT use in either school-related or recreational contexts. Examining these two contexts at the same time, the present study seeks to identify student profiles of ICT use on the basis of the Norwegian International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2013 data (N = 2426). In order to explore profiles of ICT use in schools and at home for different purposes such as recreation, study purposes, exchanging information, and social communication, we take a person-centered approach and apply latent profile analysis. These analyses revealed two independent user profiles and showed that background characteristics (i.e., gender, immigration status) and motivational constructs (i.e., self-efficacy, interest, and enjoyment in ICT) play a significant role in determining profile membership. Significant differences between the user profiles in students' computer and information literacy test performance did not exist. Given that the coverage of ICT at home and in schools has increased substantially over the last decades, the identification of user profiles informs teachers and parents about whether or not students exploit these opportunities to the same extent. Implications for future research and practice are discussed.

• Rohatgi, Anubha; Scherer, Ronny & Hatlevik, Ove Edvard (2016). The role of ICT self-efficacy for students' ICT use and their achievement in a computer and information literacy test. Computers & Education. ISSN 0360-1315. 102, s. 103–116. doi: 10.1016/j.compedu.2016.08.001. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ove Edvard & Rohatgi, Anubha (2016). Skoleleders svar på spørsmål i skolespørreskjemaet. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 191–208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Kjærnsli, Marit & Rohatgi, Anubha (2016). Læringsmiljøet i skolen. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 172–190. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Rohatgi, Anubha & Throndsen, Inger (2015). Elevenes IKT-bruk. I Hatlevik, Ove Edvard & Throndsen, Inger (Red.), Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026541. s. 93–110. Fulltekst i vitenarkiv
• Lie, Svein; Angell, Carl & Rohatgi, Anubha (2012). Interpreting the Norwegian and Swedish trend data for physics in the TIMSS Advanced Study. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 32(3/4), s. 177–195. Fulltekst i vitenarkiv
• Angell, Carl; Lie, Svein & Rohatgi, Anubha (2011). TIMSS Advanced 2008: Fall i fysikkompetanse i Norge og Sverige. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 7(1), s. 17–31. doi: 10.5617/nordina.244. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (2025). Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISBN 9788202905682. doi: 10.23865/cdf.271. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  International Computer and Information Literacy Study (ICILS) kartlegger fjortenåringers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning. I denne boken analyseres data fra ICILS 2023, og forfatterne besvarer spørsmål om elevers muligheter for å utvikle sin digitale kompetanse og hvilke muligheter de har for å lykkes i denne digitale virkeligheten. ICILS-undersøkelsen gjennomføres hvert femte år, noe som gjør det mulig å ha et langsiktig perspektiv på utviklingen av elevers digitale kompetanse og på bruk av digital teknologi i skolen. I 2023 ble ICILS gjennomført for tredje gang, og Norge har deltatt to ganger. Undersøkelsen stiller også spørsmål til elever, lærere, skoleledere og IT-koordinatorer ved skolene om forhold knyttet til det digitale. Dette gir en helhetlig forståelse av den digitale konteksten i utdanningssystemet. Fire nordiske land deltok i 2023, noe som gir grunnlag for å identifisere og diskutere likheter og forskjeller på tvers av de nordiske landene. Funn fra studien gir innsikt i hvilken rolle digital teknologi spiller innenfor utdanningssystemet og hvordan denne teknologien drøftes i en norsk skolekontekst. De norske funnene blir også diskutert i lys av funn fra andre nordiske land og det internasjonale gjennomsnittet. Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023 vil bidra til en bredere diskusjon om hvordan skoler kan tilpasse seg den digitale utviklingen og sikre at alle elever får mulighet til å utvikle nødvendig digital kompetanse og algoritmisk tenkning. Boken er rettet mot forskere, politikere, lærere, lærerstudenter og andre interesserte.

• Lie, Svein; Angell, Carl & Rohatgi, Anubha (2010). Fysikk i fritt fall? TIMSS Advanced 2008 i videregående skole. Unipub forlag. ISBN 9788274774681. 233 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Erstad, Ola Andres; Hatlevik, Ove Edvard & Rohatgi, Anubha (2025). Digitalisering, kompetanse og skole – ICILS i en nasjonal kontekst. I Rohatgi, Anubha & Hatlevik, Ove Edvard (Red.), Søkelys på digital læring: Sekundæranalyser fra ICILS 2023. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202905682. s. 9–28. doi: 10.23865/cdf.271.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kapittel 1 gir en introduksjon til sentrale rammevilkår for å forstå digitalisering og skole i en norsk kontekst og på den måten gi et grunnlag for presentasjonen av data fra ICILS 2023-studien i de øvrige kapitlene i denne boken. Det er viktig å forstå den utviklingen norsk skole nå befinner seg i, spesielt med tanke på digital kompetanse, algoritmisk tenkning, kunstig intelligens og hvordan barn og unge forholder seg til en stadig mer digitalisert verden. Kapittelet starter fra et internasjonalt perspektiv om internasjonale trender for så å presentere en norsk kontekst for digital kompetanse og skolen. I tillegg beskrives ICILS-studien, antologiens formål og bokens struktur.

• Nortvedt, Guri A. & Rohatgi, Anubha (2016). Improving schools? The potential outcome of principal and teacher collaboration on a mapping test for primary school students? Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A. & Rohatgi, Anubha (2016). The teacher as a stakeholder in utilizing an assessment for learning tool. Fulltekst i vitenarkiv
• Angell, Carl; Lie, Svein & Rohatgi, Anubha (2011). The role of mathematics in physics- findingd from TIMSS Advanced. Fulltekst i vitenarkiv
• White, Mark Christopher; Nortvedt, Guri A.; Rohatgi, Anubha & Bjørnsson, Julius Kristjan (2025). Den norske lærerrollen i endring: Resultater fra TALIS 2024. Faculty of Educational Sciences, University of Oslo. doi: https:/www.talis2024.no/downloads/TALIS%202024.pdf. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den norske skolen er fortsatt preget av positive relasjoner, samarbeid og autonomi. De aller fleste lærere rapporterer at de har positive profesjonelle relasjoner med kollegaer, elever, foreldre og rektorer. Videre gir flertallet av lærerne uttrykk for at de har muligheter til medbestemmelse, at de støtter og stoler på hverandre, at de bidrar til skoleutvikling, og at de har en betydelig grad av autonomi i undervisningen. De fleste rektorene oppgir at de samarbeider med lærere for å løse atferdsproblemer blant elevene, og at de støtter lærere i utviklingen av deres undervisningspraksis. Behov for støttepersonell i skolen. På spørsmål om hva som hindrer skolen å kunne tilby undervisning av høy kvalitet, gir et mindretall av rektorene uttrykk for at det er behov for flere kvalifiserte lærere. Det største personellbehovet rektorene forteller om, er behovet for støttepersonell. Norske klasserom er blitt mer heterogene. Sammensetningen av elever i den norske skolen har endret seg betydelig siden 2018. Sammenlignet med 2018 rapporterer en høyere andel av de norske lærerne i 2024 at mer enn en tredjedel av elevene i klassene deres har vanskeligheter med å forstå norsk, er faglig svake, har spesielle opplæringsbehov og/eller atferdsvansker. Norge har tradisjonelt sett vært mindre heterogent enn mange andre deltakerland i TALIS, også sammenlignet med de andre nordiske landene. Med tanke på heterogenitet er elevsammensetningen i 2024 blitt mer lik den vi finner i de andre nordiske landene. Utfordringer knyttet til læreres tro på at de kan motivere elever. Fire av ti norske lærere tror at de kan motivere elever som viser liten interesse for skolearbeidet, og 55 prosent tror at de kan hjelpe elevene til å verdsette læring. Sammenlignet med lærere i det andre nordiske landene, er det omtrent 20 prosentpoeng færre norske lærere som tror at de kan få til dette. Utfordringer knyttet til elevenes motivasjon. Halvparten av lærerne rapporterer at de kan stole på at elevene gjør arbeidsoppgavene sine. Bare én av tre lærere gir uttrykk for at de kan stole på at elevene gjør leksene sine. Mer stress og uro. Flere lærere i 2024 enn i 2018 rapporterer om et høyt nivå av stress på jobben, og en økende andel av lærerne svarer at jobben deres påvirker deres egen helse negativt. Økningen i stress er spesielt relatert til håndtering av enkeltelevers behov og til klasseledelse. Når vi spør nyutdannede lærere i 2024, er det færre som planlegger å bli i yrket i mange år, sammenlignet med hva de svarte i 2018. Lærere trives på jobb, men føler seg mindre verdsatt av samfunnet. De fleste lærere gir uttrykk for at de liker å undervise, og at de er fornøyde med arbeidsforholdene (utenom lønnen). De har også høy tiltro til at de mestrer de fleste aspektene av jobben, og de mener at de har positive relasjoner til rektor, elever og foreldre. Flertallet gir også uttrykk for at de føler seg verdsatt av elever og foreldre. Men færre lærere rapporterer at de føler seg verdsatt av samfunnet, og flere lærere er misfornøyde med lønnen sin, sammenlignet med lærerne i 2018 og i de andre nordiske landene. Nyutdannede lærere gir i større grad enn før uttrykk for at lærerutdanningen var av høy kvalitet. Omtrent seks av ti lærere som ble utdannet etter 2017, er enige i at deres egen lærerutdanning hadde høy kvalitet. Lærere som ble utdannet etter 2017, rapporterte i større grad at lærerutdanningen var av høy kvalitet enn de lærerne som ble utdannet mellom 2003 og 2017. Nyutdannede lærere tas godt imot i skolen. Blant lærere med mindre enn to års erfaring har omtrent ni av ti deltatt i enten et formelt innføringsprogram eller uformelle innføringsaktiviteter ment for å støtte dem i overgangen fra utdanning til å praktisere som lærer. Dette er en betydelig endring fra TALIS 2018, som viste at nyutdannede lærere i liten grad ble fulgt opp. Blant de nyutdannede lærerne som fikk oppfølging ved ansettelse, oppgir 80 prosent at de fikk veiledning fra rektor eller erfarne lærere. Dagens tilbud om faglig og yrkesmessig utvikling har lite å si for undervisningspraksis. Lærere rapporterer at de deltok i mer faglig og yrkesmessig utvikling i 2024 enn de gjorde i 2018, men de fleste mener at disse utviklingsaktivitetene i liten grad påvirket undervisningspraksisen deres. I 2024 er det flere lærere enn i 2018 som rapporterer om et behov for å lære mer om hvordan de kan imøtekomme behov hos enkeltelever. Rektorer er stort sett fornøyde i jobben sin. De fleste rektorer melder at de er fornøyde med jobben. De får støtte fra de ansatte på skolen og har innflytelse på viktige beslutninger. Omtrent 70 prosent er fornøyde med arbeidsbetingelsene (unntatt lønnen), mens omtrent halvparten er fornøyde med lønnen. Som for lærere er det en nedgang i andelen rektorer som mener at de blir verdsatt av samfunnet, sammenlignet med TALIS 2018. Rektorer rapporterer om høyt stressnivå i jobben. Én av fem rektorer gir uttrykk for at jobben har negative konsekvenser for deres egen helse. Stresset oppstår i stor grad på grunn av fravær av personell, administrativt arbeid og behovet for å imøtekomme elevenes behov for tilpasning. Rektorer rapporterer om begrenset tid til pedagogisk ledelse. Rektorer rapporterer at de bruker mer tid på administrative oppgaver og på å støtte lærere i arbeidet med å løse atferdsproblemer i klasserommet, mens de bruker mindre tid på å observere undervisning, å gi tilbakemelding og å ansvarliggjøre lærere med tanke på kvalitet i undervisningen og elevenes læringsutbytte. Lav svarprosent på spørreskjemaet. På grunn av lav svarprosent er det nødvendig å ta noen forbehold når funn fra undersøkelsen i 2024 skal tolkes. Du kan lese mer om dette i det tekniske vedlegget

• Rohatgi, Anubha; Hatlevik, Ove Edvard; Gudmundsdottir, Greta Björk; Erstad, Ola Andres & Björnsson, Julius (2024). ICILS 2023. Digital kompetanse og algoritmisk tenkning hos norske niendeklassinger. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202856175. doi: 10.23865/noasp.219. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ICILS-studien (International Computer and Information Literacy Study) undersøker fjortenåringers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning. Formålet med studien er å kartlegge hvor godt ungdommer er forberedt på studier, arbeidsliv og hverdagen i en digital verden. Studien gjør det også mulig å sammenligne resultater mellom ulike land og studere hvordan utviklingen av digital kompetanse endres over tid, og gir viktig innsikt i hvordan digitaliseringen påvirker skolen. ICILS har blitt gjennomført hvert femte år siden 2013, og Norge deltok både i 2013 og i 2023. Dette gir oss mulighet til å følge utviklingen av digital kompetanse over tid. I tredje runde deltok også Danmark, Finland og Sverige, noe som gir en unik mulighet til å sammenligne resultater og identifisere likheter og forskjeller mellom disse landene. Denne rapporten presenterer de første funnene for den tredje gjennomføringen av ICILS, sett med norske øyne, og gir en enkel beskrivelse av hovedresultatene. Rapporten er rettet mot et bredt publikum, spesielt skoleledere, lærere og andre som er interessert i den digitale tilstanden i norske skoler.

• Rohatgi, Anubha; Hatlevik, Ove; Gudmundsdottir,, Greta; Erstad, Ola & Björnsson, Julius (2024). ICILS 2023: Digital kompetanse og algoritmisk tenkning hos norske niendeklassinger. Cappelen Damm Akademisk. doi: 10.23865/cdf.219. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ICILS-studien (International Computer and Information Literacy Study) undersøker fjortenåringers digitale kompetanse og algoritmiske tenkning. Formålet med studien er å kartlegge hvor godt ungdommer er forberedt på studier, arbeidsliv og hverdagen i en digital verden. Studien gjør det også mulig å sammenligne resultater mellom ulike land og studere hvordan utviklingen av digital kompetanse endres over tid, og gir viktig innsikt i hvordan digitaliseringen påvirker skolen. ICILS har blitt gjennomført hvert femte år siden 2013, og Norge deltok både i 2013 og i 2023. Dette gir oss mulighet til å følge utviklingen av digital kompetanse over tid. I tredje runde deltok også Danmark, Finland og Sverige, noe som gir en unik mulighet til å sammenligne resultater og identifisere likheter og forskjeller mellom disse landene. Denne rapporten presenterer de første funnene for den tredje gjennomføringen av ICILS, sett med norske øyne, og gir en enkel beskrivelse av hovedresultatene. Rapporten er rettet mot et bredt publikum, spesielt skoleledere, lærere og andre som er interessert i den digitale tilstanden i norske skoler.

• Giæver, Tonje Hilde; Mifsud, Louise; Engen, Bård Ketil; Gudmundsdottir, Greta Björk; Hatlevik, Ove Edvard & Camilleri, Patrick [Vis alle 13 forfattere av denne artikkelen] (2020). DiCTE Questionnaire Report - Output 2. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit; Rohatgi, Anubha & Eriksen, Anna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget. ISSN 9788215037356. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A. & Rohatgi, Anubha (2018). Rapport fra skolelederundersøkelsen. Om Osloskolenes bruk av kartleggingsprøver i regning for småtrinnet. Universitetet i Oslo. ISSN 9788293292050. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kartleggingsprøver i regning for småskoletrinnet ble innført i 2009 og kan sees som ett av tiltakene som skal hjelpe skolene med tidlig innsats. Prøvene skal brukes til å identifisere og følge opp elever under en bekymringsgrense. Til forskjell fra nasjonale prøver, er resultater og data fra kartleggingsprøvene skolens eiendel. Den enkelte skole har ansvar for å følge opp identifiserte enkeltelever, men hvordan den enkelte skole arbeider med kartleggingsprøven, bestemmes av skolen selv. Det er utviklet et veiledningsmateriell til prøvene, samt en instruks til gjennomføring, som skal hjelpe skolene i arbeidet med kartleggingsprøvene. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning har hatt ansvar for å utvikle kartleggingsprøvene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Underveis i prøveutviklingen har det vært stort fokus på å validere innholdet i prøvene med elever, lærere og skoleledere. Nå som prøvene er vel etablert, er det naturlig å følge opp dette arbeidet med å undersøke hvordan skolene bruker prøvene. Ett ledd i følgestudiene er denne spørreundersøkelsen som er gjennomført med Oslo-rektorer vinteren 2017. Til sammen 53 rektorer har svart på undersøkelsen, og i denne rapporten gir vi en kortfattet oppsummering av hvordan de svarer. Tidligere er det gjennomført intervjuer med lærere og skoleledere i to ulike kommuner.

• Nortvedt, Guri A. & Rohatgi, Anubha (2018). Kartleggingsprøver i regning for 1. – 3. trinn, våren 2017. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Guri A.; Rohatgi, Anubha & Pettersen, Andreas (2015). Kartleggingsprøver i regning for 1. – 3. trinn, våren 2015. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Ottestad, Geir; Throndsen, Inger; Hatlevik, Ove Edvard & Rohatgi, Anubha (2014). Digitale ferdigheter for alle? Norske resultater fra ICILS 2013. Senter for IKT i utdanningen/Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. ISSN 9788293378099. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønmo, Liv Sissel; Onstad, Torgeir; Pedersen, Ida Friestad; Lie, Svein; Angell, Carl & Rohatgi, Anubha (2009). Matematikk og fysikk i videregående skole. "Et skritt tilbake". Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Grønmo, Liv Sissel; Onstad, Torgeir; Pedersen, Ida Friestad; Lie, Svein; Angell, Carl & Rohatgi, Anubha (2009). Mathematics and Physics in Upper Secondary School. "One step back". Institutt for lærerutdannng og skoleutvikling. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA