English version of this page

Ketil Mathiassen

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

E-post ketil.mathiassen@ils.uio.no

Mobiltelefon 92234825

Rom 304 Studio

Treffetider Etter avtale

Brukernavn

Besøksadresse Niels Henrik Abels hus. Moltke Moes vei 35 0851 Oslo

Postadresse Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo

Pressebilde Last ned visittkort

Faglige interesser

Ketil Mathiassen (emeritus) var tilsatt som 1. lektor i naturfagdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Som fagdidaktiker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, var Mathiassen opptatt av lærerens profesjonskunnskap og profesjonelle kompetanse, didaktisk design, undervisningskvalitet i lærerutdanningen og skole, vurderingsformer og digitalisering av eksamen.

Gjennom sitt arbeid med digitale vurderingsformer og digitalisering av eksamen ved ILS, ble Mathiassen i 2015 hentet inn som fakulteskoordinator med ansvar for innføringen av digital eksamen på Inspera ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet ved UiO. Denne rollen hadde han fram til drift i 2017. Som fakultetskoordinator hadde Mathiassen ansvaret med å koordinere prosessene ved UV inn mot prosjektet digital eksamen. Mathiassen fikk ansvaret for å samkjøre IT-dift, eksamensadministrasjonene og fagmiljøene ved tre institutter i samarbeid med eksamensadministrasjonen ved UV. Fredag 22. april 2016 ble en merkedag for Det utdanningsvitenskapelige fakultet og eksamensadministrasjonen ved UV.

Fra 2010 til 2012 var Mathiassen PPU-leder med faglig ansvar for alle fagene på Praktisk pedagogisk utdanning ved ILS. Med ansvaret for høy undervisningskvalitet i 13 fagdidaktiske fag og i pedagogikk både på heltid og deltid, var det viktig å etablere gode rutiner og godt verktøy for økt samarbeid mellom undervisningen på campus og undervisningen i praksis. Som PPU-leder var det viktig å kvalitetssikre innholdet i studiet, i tett samarbeid med studieadministrasjonen og studentene. I tillegg til å kvalitetssikre PPU-studiet, sto fornying av innholdet i lærerutdanningen sentralt. Forslag til ny eksamensordning for lærerutdanningen ble levert Programrådet for praktisk pedagogisk utdanning januar 2012 og fulgt opp med gjennomføringen av digital eksamen på Teach First våren 2012.

Fra 2015 ledet Mathiassen arbeidet med implementeringen av digital eksamen i Inspera ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Under hans ledelse har over 5000 eksamensbesvarelser blitt gjennomført digitalt. I tillegg hadde han det faglige ansvaret for digital eksamen på PPU. Første gjennomføring av digital distribuert eksamen med videocase, ble gjennomført 23. mai 2013. Anonym innlevering for 109 studenter på PPU. Digital hjemme eksamen ble tilrettelagt for alle studentene på PPU gjennom ulike eksamensformer. Innføringen av digital eksamen på PPU har vært knyttet til Proted - digitale læringsomgivelser, i tett samarbeid med USIT, Prosjektgruppa for digital eksamen ved UiO og Inspera. Som fakultetskoordinator for digitalisering, tok Det utdanningsvitenskapelige fakultet et stort steg i retning av en digital eksamen for alle studentene på UV. I tillegg bidro han med opplæring og tilrettelegging for nye eksamensformer ved UiO.

Våren 2014 ble all digital eksamen på PPU gjennomføres på eksterne klienter, da via remote desktop - eksamen.uio.no. Prosedyren for digital eksamen ble testes ut våren 2014. 2015 ble eksamensløsningen på Inspera testet ut og Inspera er i dag eksamensløsningen for store deler av UiO.

I tillegg til kvalitet i lærerutdanningen og eksamensløsninger på PPU har Mathiassen jobbet spesielt med elevvurdering i naturfag, bruk av representasjoner i naturfagundervisningen og elevenes læring, teknologi og programmering, og sist, men ikke minst, pedagogisk bruk av LMS i lærerutdanningen. LMS (Learning Management System, å planlegge, implementere og administrere lærings- og utviklingsprogrammer i en pedagogisk kontekst). I tillegg til eksamensløsninger, jobbet han med utprøving av studentveiledning på Adobe Connect.

I 2017 innførte ILS Digitale praksisbesøk med vurdering. DIPP ble innført etter initiativ av Mathiassen og utprøvd ved ILS våren 2017. DIPP er i dag en viktig del av ILS sin gjennomføring av praksisbesøk der studentene har praksis utenfor Oslo og nærområdene til UiO.

Mathiassen deltok også i prosjektet represetasjonsformer og læring - REDE, som en av flere i forskergruppen. Mathiassen hadde ansvaret for pre- og posttestene i prosjektet og implementeringen av designprinsippene i naturfagdidaktikk på Praktisk pedagogisk utdanning.

Mathassen satt i eksperetgruppen for digital vurdering for Norgesuniversitetet og ledet arbeidet med nye vurderingsformer - Langtisdoppgaven biologi 2. Udir 2023 - 2024.

Mathiassen engasjeres jevnlig som mentor og veileder for lærere som møter store utfordringer i skolehverdagen.

Forelesning: Differensiering. Ex.paed 1. semester i lektorprogrammet.

Bakgrunn

2002 - Superbruker ITL og Fronter.
1998 Kursattest. Måling av pedagogiske og psykologiske variabler
1994 MNVIT Eksamen i vitenskapsteori
1994/95 Ulike emner innen MNDID
1985 Grunnkurs for øvingslærere
1982 Lektor. Pedagogisk seminar universitetet i Oslo
1981 Cand. real. Universitetet i Oslo

Tilsettinger

2025 - 2026 Midlertidig ansatt som lektor med opprykk i matematikk ungdomstrinnet. Fløysbonn skole
2024 - 2025 Midlertidig ansatt som lektor med opprykk i matematikk ungdomstrinnet. Ingieråsen skole
2024 - Emeritus UiO Institutt for lærerutdanning og skoleforskning og forskergruppa Teachers´ Professional Development and Educational Change tional TEPEC
2023 - 2024 Nye eksamensformer. Ledet arbeidet med Langtidsoppgave biologi 2. UDIR
2013 - 2017 Norgesuniversitetets ekspertgruppe for digital vurdering.
2006 - 2007 Lektor ved Bjørknes private skole Vg3 (20 %)
2003 - 2006 Konsulent Utdanningsetaten i Oslo. Faglig ansvarlig for Osloprøva i naturfag.
1999 - 2003 Universitetslektor UMB. Engasjement i biologi- og naturfagdidaktikk
1997 - Universitetslektor ILS. Univerisitetet i Oslo
1993 - 1997 Amanuensis SLS i 50%. Universitetet i Oslo. Utviklet ett-årig PPU i biologididaktikk ved SLS.
1987 - 1996 Lektor i realfag ved Ski videregående skole. Ski kommune
1984 - 1996 Øvingslærer for SLS i 20%
1979 - 1987 Lektor i realfag ved ved Fløysbonn ungdomsskole. Nordre Follo kommune. 2025 midlertidig stilling i matematikk.
1973 - 1979 Vikar ved Fløysbonn skole i Oppegård kommune

Undervisning

Mathiassen underviste i naturfagdidaktikk for programstudentene på PPU-årsenhet, PPU-deltid og i lektorprogrammet. Han underviste også studentene på Teach First Norway, som var et eget program i lærerutdanningen ved ILS. Han har i tillegg forelest i pedagogikk/fagdidaktikk for PPU- og lektorstudentene, og undervist på Veiledning og mentoring i lærerprofesjonen. I tillegg har han hatt ansvaret for Ex.paed, der han også foreleste på temaet differensiert undervisning. Han har bred undervisningserfaring på høyt nivå med kvalitet i profesjonsfaglig kompetanse.

Forskning, FoU og prosjektdeltagelse

2019 - 2023 Kvalitet i vurderingsformene. Praktisk pedagogiske utdanning. ILS
2013 Digital hjemmeeksamen. PPU3310L. Rapport til styret ILS.
2012 - Nye vurderingsformer. Digitalisering av eksamen med vekt på bruk av multiple choice og videocase. "Presentasjon. Ja takk, begge deler"
2007 Observatør muntlig eksamen ved utvalgte skoler i Oslo og Akershus.
2006 L4F (Leadership for learning)
2006 - 2009 Leder av seminargruppeprosjektene: Sempro 1 og 2. Tettere koblingen mellom teoriundervisning og undervisning i praksis
2000 - 2003 DIA - danning, informasjonsvurdering og argumentasjon i naturvitenskap. Samarbeidsprosjekt UiB
2000 - 2003 Faglig ansvar for im
plementering av biologididaktikk (naturfagdidaktikk) i Plutoprosjektet (side 6)

Verv og funksjoner

2023 - 2024. Ledet arbeidet med langtidsoppgaven biologi 2. UDIR
2015 - 2017 Fakultetskoordinator Digital eksamen UV
2013 - Medlem Prosjektgruppa Digital eksamen eCampus
2013 - 2017 Medlem av "ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen". Norgesuniversitetet, nå DIKU.
2012 - Prosjektansvarlig og faglig leder for innføringen av digital eksamen ved på PPU
2010 - 2012 PPU-leder ved ILS
2011 Medlem av gruppa: Fagvisjoner i pedagogisk praksis. En modell for fornying av lærerutdanningen
2010 Medlem av gruppa for Universitetsskoleprosjektet.
2009 Medlem av gruppa som utreder praksis i lektorprogrammet.
2009 Medlem av strategigruppa for implementering av IKT ved ILS
2006 - 2010 Faglig ansvarlig for EX.paed i Lektorprogrammet ved ILS
2005 - 2007 Kursing, kursmateriell og opplæring av lærere til muntlig eksamen. Naturfagsenteret og ILS. Utdanningsetaten.
2005 Deltagelse i arbeidsgruppe for Realfagutdanning og Realfagsdidaktikk ved UiO. MatNat
2005 - 2007 Faglig ansvarlig for Lærende nettverk. 10 skoler i nettverket. Digitale mapper og elevvurdering.
2005 - 2006 Fagkonsulent for læreplanene i naturfag og biologi (Vg2 og 3).
2004 - 2005 Medlem av prosjektgruppa for utvikling av Ex.paed i Lektorprogrammet
2002 Medlem av prosjektgruppa - læringsmiljø "UV - et godt sted å være" UV ved UiO
2000 - 2005 Kurs av lærere i Akershus i bruken av It`s learning ITL
2000 - 2005 Kursing av lærere på Lego education og pasco dataloggere
2000 - 2004 Medlem av instituttstyret, ILS
1995 - 2007 Ekstern sensor i program for lærerutdanning på NTNU, Høgskolen i Vestfold, Østfold og Agder.
1997 - 2004 Ekstern sensor i botanikk og zoologi for Høgskolen i Telemark.
1999 - 2003 Design og faglig ansvarlig for NATMIL001. Videreutdanning i naturfag 6 vt. NatMIL001 gikk hvert semester i perioden
1999 - 2001 Varamedlem av fakultetsrådet og fakultetsstyret ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet UV
1997 - 2000 Representant for fast ansatte i Instituttstyret ved ILS
1997 Sensor Biologi MatNat. Universitetet i Oslo.
1995 Oppmann for Aust-Agder Fylkeskommune, Undervisningsetaten. Skriftlig/muntlig prøver for privatister
1994 - 1997 Medlem av fakultetsrådet og fakultetsstyret ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet UV
1994 - 1996 Medlem av undervisningsutvalget ved ILS.
1988 - 1993 Leder av Skoleutviklingsprosjektet ENSI1 ved Ski videregående skole
1988 - 1993 Kontaktlærer, seksjonsleder og samlingsstyrer med HMS ansvar. Ski videregående skole.

Utvalgte presentasjoner

2013	Digital Examination med alla tänkbara hjälpmedel. Dec 2013. Examination i Høgskolan. Informa Sweden.
2013	Nettbaserte lærerutdanninger. Erfaringskonferanse 14. til 15. mai 2013. Høgskolen i Telemark. "Digital eksamen med alle hjelpemidler." Nye eksamensformer på Praktisk-pedagogisk utdanning ved ILS. UiO. Hovedinnlegg og ledelse av parallellsesjon "Vurderingsformer i en digital tid"
2013	Digital vurdering og eksamen i søkelyset november 2013. UiB. Norgesuniversitetet. "Digital vurdering ved lærerutdanningen UiO"
2012	Digital eksamen. Ja takk begge deler Universitetet i Tromsø. Norgesuniversitetet
2008	Bruk av flervalgsoppgaver og elektroniske tester som elevvurdering i videregående opplæring. To dagers kurs. Vestfold Fylkeskommune
2005	Elevvurdering i naturfag. Osloprøva 2005. Naturfagkonferansen
2004	Kontroverser og bruk av avis i naturfagundervisninge. Naturfagkonferansen 2004
2004	Åpne forsøk og datalogging i naturfagundervisningen. Naturfagkonferansen 2004

Emneord: Elevvurdering, Modellering, Representasjoner, IKT, Biologididaktikk, Vitenskapsteorier, Begrepsforståelse, Evalueringsforskning, Naturfagdidaktikk, Vurderingsformer, Realfagsdidaktikk, Undervisningsmetoder, Veiledningskompetanse, Undervisningsledelse, Personalledelse, Forskningsledelse

Raaheim, Arild; Mathiassen, Ketil; Moen, Vegard; Lona, Irene; Gynnild, Vidar & Bunæs, Bente Ringlund [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2018). Digital assessment – how does it challenge local practices and national law? A Norwegian case study. European Journal of Higher Education. ISSN 2156-8235. doi: 10.1080/21568235.2018.1541420. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The traditional exam has a strong holding within Norwegian higher education and is very often the preferred way of assessing students. Digital technology opens up for alternatives to the traditional exam, but so far focus has predominantly been on exchanging pen and paper with personal computers within the traditional framework. Digital alternatives may come in conflict with existing law governing teaching and assessment at university, as the law was written at a time when digital technology did not exist. We present data from a workshop in which 48 individuals from 11 institutions, academics as well as administration, were asked to identify and discuss challenges related to the introduction of digital alternatives. A case study strategy was considered appropriate as this gave us the opportunity to collect information from representatives from many universities and university colleges across Norway. Lack of knowledge about alternatives to the traditional exam, and lack of knowledge as to how digital technology may be used in assessing students were the kind of challenges most often mentioned. Assessment practices may be rooted in an assessment policy, but data from a survey (29% response rate) indicate that there is little awareness concerning this issue within Norwegian higher education institutions.
Knain, Erik; Fredlund, Tobias; Furberg, Anniken Larsen; Mathiassen, Ketil; Remmen, Kari Beate & Ødegaard, Marianne (2017). Representing to learn in science education: Theoretical framework and analytical approaches. Acta Didactica Norge. 11(3), s. 22–22. doi: 10.5617/adno.4722. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Being able to engage with science representations, such as graphs, drawings, animations, gestures and written and verbal texts lies at the heart of scientific literacy. This article introduces the design-based research project Representations and Participation in School Science (REDE), which aims to investigate new aspects of how representations create learning and teaching opportunities in school science in lower and secondary school. It does so by scrutinising the role of representations in three areas of science education: the learning of science content, socio-scientific issues (SSI) and the nature of science. Central to the REDE project is the development of teaching designs whereby students’ and teachers’ engagement with various forms of representations are at the core of learning activities. The teaching designs are developed by teachers together with the researchers in REDE and are tested by the teachers and their students at three partner schools. In this article, we outline the theoretical framework of the project, which is based on scientific literacy and the notion of a ‘third space’. We also introduce the design principles that inform the development of the teaching designs, as well as the two main analytical approaches that we use to analyse students’ and teachers’ engagement with science representations: multimodal analysis and interaction analysis. Finally, we illustrate the potential of the theoretical framework, the design principles and the multimodal analysis in contributing to the investigations in REDE. We do so by presenting and discussing analyses of three empirical cases from classrooms where students worked with teaching designs that focus on representations.
Mathiassen, Ketil (2008). Bruk av modeller i biologiundervisningen. I Marion, Peter van & Strømme, Alex (Red.), Biologididaktikk. Cappelen Damm Høyskoleforlaget. ISSN 9788276345957. s. 170–198. Fulltekst i vitenarkiv
Kolstø, Stein Dankert; Bungum, Berit; Arnesen, Erik; Isnes, Anders; Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2006). Science students' critical examination of scientific information related to socio-scientific issues. Science Education. ISSN 0036-8326. 90(4), s. 632–655. doi: 10.1002/sce.20133. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
It is widely accepted that to be scientifically literate one needs to have the ability to make thoughtful decisions about socioscientific issues (SSI). This includes critical assessment of scientific claims and arguments involved. In this study we asked 89 science education students with substantial academic qualifications in science, working in groups of two and three, to assess the reliability of scientific claims in an article of their own choice, but related to a socioscientific issue, and to present their evaluation in a short text. In analyzing the students’ texts, we focused on the criteria they had explicitly and implicitly used in their evaluations. Through a qualitative analysis, we identified 13 different criteria focusing on empirical and theoretical adequacy, completeness of presented information, social aspects, and manipulative strategies. An inspection of the students’ evaluations revealed that they drew upon knowledge of possible institutional interests, different signs of competence and an appreciation of concurrent expert views, but also methodological norms in science, specialized content knowledge, and an appreciation of evidence and disclosure of sources. The number of criteria used and the quality of their application varied, indicating that critical examination of texts with a science dimension needs to be emphasized in science teacher education.
Kolstø, Stein Dankert; Ulvik, Marit; Mestad, Idar; Quale, Andreas; Isnes, Anders & Kristensen, Terje [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2004). Danning, informasjonsvurdering og argumentering i naturvitenskap. Acta Didactica. ISSN 1502-2013. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
DIA tar for seg den praktisk-pedagogiske utdanningen (ppu) ved univer¬sitetene i Bergen og Oslo, og retter seg mot studentene som har naturfag i fagkretsen. Prosjektet har hatt to hovedfokus: � Å kartlegge og videreutvikle studentenes forståelse av begrepet danning i en naturfaglig sammenheng. Vi ser på hvordan dette kan bidra til: (i) studentenes forståelse av den rolle ar-gumentasjon spiller i underbyggingen av vitenskapelige påstander, og (ii) deres evne til å vurdere informasjon med et vitenskapelig innhold, slik man kan møte denne i media. � Å integrere bruk av IKT i undervisningen, på måter som kan understøtte studentenes læring og tilføre dem erfaringer og kompetanser som har relevans for deres framtidige lærergjer-ning. DIA omfatter følgende fem forskningstemaer: 1. En kartlegging av studentenes forståelse mht. begrepet danning. 2. Et åpent forsøk utført av studentene, med fokus på argumentering. 3. En vurdering av informasjon hentet fra media, utført av studentene, knyttet til kontroversielle temaer med naturvitenskapelig innhold. 4. Integrering av pedagogikk og fagdidaktikk. 5. Faglig samarbeid med praksisskoler.

Se alle arbeider i NVA

Lunde, Mai Lill Suhr; Mathiassen, Ketil; Fredlund, Tobias & Knain, Erik (2018). Student teachers’ perspective of representations in science teaching and learning. Fulltekst i vitenarkiv
Lunde, Mai Lill Suhr; Mathiassen, Ketil; Fredlund, Tobias & Knain, Erik (2018). Representations and Students Teachers’ Experiences from Teacher Practice. Fulltekst i vitenarkiv
Lunde, Mai Lill Suhr; Mathiassen, Ketil; Fredlund, Tobias & Knain, Erik (2017). Lærerstudenters erfaringer med bruk av representasjoner i praksis. Fulltekst i vitenarkiv
Mathiassen, Ketil (2009). Differensiert undervisning. I Mikkelsen, Rolf & Fladmoe, Henrik (Red.), Lektor - adjunkt - lærer Artikler for studiet i praktisk-pedagogisk utdanning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215014555. s. 123–135. Fulltekst i vitenarkiv
Mathiassen, Ketil (2008). Muntlig eksamen - med like vilkår for alle? Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 30–32. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil (2006). Lego Education i skolen - lek og læring. Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 36–37. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil (2006). Karusell i fornøyelsespark. Bygg og programmer din egen karusell i LEGO. Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 38–39. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil (2006). Elevvurdering i naturfag. Erfaringer fra Osloprøven på 9 trinn. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil (2005). Vurdering i naturfag - erfaringer fra Osloprøven 2004 og 2005. Fulltekst i vitenarkiv
Kolstø, Stein Dankert; Bungum, Berit; Arnesen, Erik; Isnes, Anders; Kristensen, Terje & Mathiassen, Ketil [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2004). Science students' critical examination of scientific information related to socioscientific issues. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje; Mathiassen, Ketil & Fosse, Britt Oda (2003). Erfaringer med LMS i PPU (praktisk pedagogisk utdanning). Fulltekst i vitenarkiv
Isnes, Anders; Kristensen, Terje; Kolstø, Stein Dankert; Mathiassen, Ketil & Quale, Andreas (2002). Åpne forsøk og argumentering i naturfag. Fulltekst i vitenarkiv
Quale, Andreas; Kristensen, Terje; Mathiassen, Ketil & Isnes, Anders (2002). LIBERAL EDUCATION, INFORMATION ASSESSMENT AND ARGUMENTATION IN SCIENCE ¿ LIA. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje; Mathiassen, Ketil & Fosse, Britt Oda (2002). Bruk av LMS i PPU. Fulltekst i vitenarkiv
Kristensen, Terje; Isnes, Anders & Mathiassen, Ketil (2000). Hvordan kan DataLego bidra til bedre naturfagundervisning? Fulltekst i vitenarkiv
Klette, Kirsti; Lund, Andreas; Knudsen, Geir; Mathiassen, Ketil; Jenset, Inga Staal & Vinjar, Mari Bjørnsdotter [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2011). Fagvisjoner i pedagogisk praksis: Program for Utdanning av Pedagogiske faglærere ved ILS (PUPILS). Sluttrapport fra utredningskomitéen for en modell for fornying av lærerutdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
Quale, Andreas; Isnes, Anders; Kristensen, Terje; Mathiassen, Ketil; Kolstø, Stein Dankert & Ulvik, Marit [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2004). Danning, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap (DIA). Acta Didactica. ISSN 9788290904789. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Rapport fra forskningsprosjektet DIA (Danning, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturfagundervisning), utført ved universitetet i Oslo og universitetet i Bergen. I prosjektet er det utviklet fagdidaktiske modeller, til bruk ved åpne forsøk i naturfagundervisning, og ved vurdering av informasjon om kontroversielle temaer med naturfaglig innhold slik denne kan forekomme i media.
Kolstø, Stein Dankert; Ulvik, Marit; Mestad, Idar; Quale, Andreas; Isnes, Anders & Kristensen, Terje [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2003). Danning, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap (DIA).Sluttrapport fra PLUTO-prosjektet. ITU. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Sluttrapport fra prosjektet "Danning, Informasjonsvurdering og Argumentering i naturvitenskap", utført ved universitetene i Oslo og Bergen.
Mathiassen, Ketil (1996). Modeller i biologiundervisningen. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Ulike modeller blir mye brukt som støtte for tekst i vitenskapelig litteratur og lærerbøker. I denne artikkelen presenteres ulike modellerkategorier og den kognitiv forståelse av slike modeller.