Prøveforelesning
Sted: Auditorium 3, Helga Engs hus
Tid: 10:00 - 10:45
Tittel: En inkluderende skole – Barrierer og muligheter for elever med utviklingshemming
Disputas
Sted: Auditorium 3, Helga Engs hus
Tid: 12:00 -
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Professor Marit Uthus, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU
- 2. Opponent: Professor Nina Klang, Institutionen för utbildningsvetenskap och konst, Mälardalens Universitet, Sverige
- Komiteleder: Professor Geir Nyborg, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
- Instituttleder Rolf Vegar Olsen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor Kari- Anne Bottegård Næss, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
- Professor emeritus Sven Nilsen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo
- Professor Solveig Magnus Reindal, avdeling pedagogikk, NLA Høgskolen, Bergen
Sammendrag
Inkludering har lenge vært på den skolepolitiske dagsordenen. Når det gjelder opplæring for elever med utviklingshemming, synes det likevel avstand mellom ideal og realitet. Inkludering og læreplanspørsmål er lite undersøkt for denne elevgruppen. Formålet med denne artikkelbaserte avhandlingen er å undersøke mål og innhold i opplæring for elever med utviklingshemming når inkludering er idealet. Intensjonen er å utvikle kunnskap for didaktisk refleksjon og styrket planleggingspraksis for inkluderende opplæring. Særlig oppmerksomhet vies elever med omfattende lærevansker og det målområdet som i norsk kontekst ofte betegnes som ADL; «aktiviteter i dagliglivet» eller «dagliglivets ferdigheter».
Med en kvalitativ og kritisk fortolkende tilnærming undersøkes hvordan opplæringsbehov til elever med utviklingshemming ivaretas, slik det kommer til uttrykk som tilnærminger til mål og innhold i internasjonal læreplanforskning (artikkel 1), i norsk skolepolitikkutforming (artikkel 2) og i læreres planleggingspraksis med individuelle opplæringsplaner og valg av mål for elever på det videregående tilrettelagte opplæringstilbudet arbeidslivstrening og hverdagslivstrening (artikkel 3). Metodene er systematisk review, dokumentanalyser og fokusgruppeintervju. Avhandlingen anvender teoretiske perspektiver relatert til utviklingshemming, læreplan, normteori og normative pedagogisk-filosofiske perspektiver. Et didaktisk rammeverk og innfallsvinkel til inkludering danner en samlende teoretisk linse.
Artikkel 1 og 2 viser at læreplanforskning og skolepolitikkutforming preges av en akademisk læreplantilnærming. Det kan skyldes at et universelt syn på inkludering er gjeldende i forskningsfelt og skolepolitikk. Dagliglivets ferdigheter som målområde fremstår med svak posisjon. Det gjør at behov elever med utviklingshemming kan ha for opplæring relatert til funksjonsevner for adaptiv fungering, livsutfoldelse og deltakelse, risikerer å bli usynlig. I praksisfeltet, derimot, fremstår ikke den akademiske tilnærmingen som normen. Funn i artikkel 3 viser hvordan lærere ivaretar en bredde av opplæringsbehov, herunder mål og innhold innen dagliglivets ferdigheter. Sansning, motorisk utfoldelse, lek, samspill, kommunikasjon, samhandling, egenomsorg, selvstendighet, boevne, arbeidsevne, selvrealisering og sosial kompetanse står frem som verdsatte funksjonsevner. Funn i artikkel 2 og 3 antyder imidlertid at det er begrenset med formelle føringer som kan støtte læreres planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæring innen dagliglivets ferdigheter. Dette kan representere en systembarriere for å realisere verdsatte mål og funksjonsevner. Dette synes også å gjelde selve ADL-termen, som fremstår som reduksjonistisk. Avhandlingen diskuterer hvordan ideal om inkludering i en norsk skolepolitisk kontekst ser ut til å være i didaktisk drift i retning av et snevert opplæringsbegrep. Som betingelser for bedre ivaretakelse av opplæringsbehov hos elever med utviklingshemming diskuteres betydningen av et bredt opplæringsbegrep, et formålstjenlig didaktisk vokabular og et nasjonalt læreplanverk som reflekterer elevmangfoldets forskjellige opplæringsbehov.
Avhandlingen bidrar til økt empirisk og teoretisk forståelse for tilnærminger, meningsinnhold, kontekster, prosesser, påvirkninger og dilemmaer relatert til mål og innhold. Den peker på mulige steg for skolepolitikkutforming og planleggingspraksis når inkludering er idealet. Kunnskapsbidraget er rettet mot didaktikk- og læreplanområdet, og anses relevant for aktører i utdanningsfeltet med beslutningsmyndighet for utforming av opplæringsforløp.