Astrid Marie Jorde Sandsør er ansatt som forsker på EU prosjektet EQOP om sosial ulikhet og skoleprestasjoner, som ledes av professor Henrik Zachrisson ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Forskerteamet ser på konsekvenser av sosial ulikhet i familien og i nabolaget, og konsekvenser av barnehage for barns språkutvikling og for skoleprestasjoner. De undersøker også de samfunnsmessige gevinsten av barnehage. Da er det fint å ha en utdanningsøkonom med i teamet.
Utdanningsøkonom med interesse for den lille eleven i det store skolesystemet
Sandsør er utdanningsøkonom med doktorgrad fra økonomisk institutt ved UiO.
– I doktorgraden min så jeg blant annet på effekten av klassestørrelse og Reform 97. Jeg undersøkte også om elever med større spredning i karakterer gjør det bedre senere i utdanningsløpet.
Sandsør fant ingen effekt av en reduksjon i klassestørrelse, hverken på inntekt eller år med utdanning. Videre fant hun at et år ekstra skolegang som følge av Reform 97 ikke hadde en effekt på karakterer i 10. trinn eller fullføring av videregående. Et annet interresant funn var at elever med høyere spredning i karakterer i 10. trinn, men med samme snitt, hadde lavere sannsynlighet for å fullføre videregående og starte på høyere utdanning.
Litt over gjennomsnittet glad i metode
I tillegg til interessen for hvordan systemet påvirker individet, er Sandssør en "metode-nerd".
Drivkraften til å fordype seg i "kvasi-eksperimentelle metoder", eller "anvendt økonometri " er å forstå hva som er gode empiriske tilnærminger til det enkelte forskningsspørsmålet. Slike metoder krever ofte store mengder data, og derfor er Sandsør ekstra glad i registerdata.
– Vi bruker mye og god data for å sikre at vi kan bruke metoder som gjør det mulig å si noe om effekten av utdanningstiltak på elevers skoleprestasjoner, og hvordan dette påvirkes av sosial ulikhet, forklarer forskeren.
Før Sandsør kom til Institutt for spesialpedagogikk, jobbet hun flere år på Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning, og utdanning (NIFU)
Hun forsket på et mangfold av temaer:
- satsinger på økt lærertetthet i skolen
- lærerspesialistordningen
- NAV sin rolle i utdanning
- opptakssystemet til høyere utdanning
- effekten av smågruppeundervisning i matematikk på barnetrinnet
– For mitt fagfelt er det den empiriske metoden som er i fokus, og tematisk er man gjerne mer spredt, men felles for min forskning er interessen for utdanning.
I høst ble Sandsør en del av EQOP prosjektet, som har en unik sammensetning av forskere med ulik bakgrunn. Økonomer, sosiologer, genetiske epidemiologer og utviklingspsykologer gjør at prosjektet både er metodisk og tematisk tverrfaglig.
– Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase, men allerede nå begynner gode ideer å ta form som gjerne ligger i skjæringsfeltet mellom de ulike fagfeltene der vi kan dra nytte av hverandres kompetanse.
Sandsør er særlig interessert i å bedre forstå de målene som brukes for elevlæring, både de som ikke har noe å si for elevene, som nasjonale prøver, men også de som har reelle konsekvenser for elevene, som karakterer:
- Hvilke tiltak kan bedre disse målene, hvordan snakker et mål med et annet, måler de egentlig det samme og hvordan kan disse målene forutsi hvordan det går med elevene?
Henter inspirasjon fra den tverrfaglige dialogen
– Jeg henter det meste av inspirasjon fra å snakke med andre forskere, fra å lese artikler og ved å delta på seminarer tematisk eller metodologisk knyttet til det jeg jobber med.
I EQOP har det vært særlig inspirerende for Sandsør å møte forskere som har samme tematiske interesse, men som angriper det med andre innfallsvinkler eller metoder.
Det er mye som er nytt i et tverrfaglig prosjekt og forskeren setter av god tid til å prøve å forstå forskningsmetoden og forskningsfronten i andres fagfelt også.
– Jeg føler at jeg lærer noe nytt hver dag, dette skaper nye forskningsspørsmål eller gjør det mulig å besvare gamle forskningsspørsmål på en ny måte.
Formidling av forskningsfunn er viktig
Sandsør tror at økonomer på lik linje med andre fagfelt lett kan bli for innoverskuende med forskningen sin, særlig når det gjelder formidling.
– Vi er gode til å forklare hva vi gjør og hvorfor til andre økonomer, men ikke like gode til å forklare det samme til andre utenfor. Det gjelder både andre forskere, men også brukere av forskningen. Da er det heller ikke så rart at det oppstår misforståelser, forklarer Sandsør.
Økonomer har kommet mer på banen i utdanningsfeltet de siste årene, både når det gjelder forskning, men også policydiskusjoner. Sandsør forklarer at mye av det skyldes at detaljerte registerdata innenfor utdanning har blitt tilgengelig de siste 20 årene.
– Når utdanningsøkonomer først kan si noe om effekten av et tiltak, er det ofte med stor overbevisning på grunn av den metodiske tilnærmingen.
Sandsør presiserer samtidig at metodene ikke nødvendigvis kan si like mye om hvorfor effekten oppstår. Da er økonomer ofte avhengige av andre fagfelt.
– Dersom vi klarer å bedre formidle hva vi kan og ikke kan si noe om, og hvorfor, så kanskje vi i større grad kan jobbe på lag mot samme mål, nemlig å gjøre utdanningssystemet så godt som mulig, avslutter forskeren.