English version of this page

Oppbygging og struktur

Forskerutdanningen består av en opplæringsdel med kurs og seminar med et omfang av minimum 30 studiepoeng, samt arbeid med en avhandling.  Opplæringsdelen skal også gi øvelse i faglig formidling. Det forskningsarbeidet som er knyttet til en vitenskapelig avhandling (doktoravhandlingen) er normert til 2,5 år.

Innholdsfortegnelse

Ph.d.-utdanningen

Utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet og annet arbeid der det stilles høye krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning. Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:

  • gjennomført opplæringsdel

  • vitenskapelig avhandling

  • doktorgradsprøve

Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og et offentlig forsvar av avhandlingen, også kalt disputas.

Forskerutdanningen ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet er organisert i ett ph.d.-program med tre studieretninger (pedagogikk, spesialpedagogikk, fagdidaktikk)

Du kan som doktorgradskandidat delta på tilbud ved alle instituttene og i tillegg benytte deg av eksterne tilbud.

Det faglige tilbudet på doktorgradsprogrammet kan variere fra semester til semester. Informasjon om tilbud til doktorgradskandidatene oppdateres fortløpende. Vær oppmerksom på at det kan være ulike krav mht. påmelding, aktiv deltakelse og tildeling av studiepoeng.

Det er viktig at du setter deg inn i de bestemmelsene som gjelder forskerutdanningen ved fakultetet. Ph.d.-programmet er regulert av:

Opplæringsdelen

Opplæringsdelen er I noen grad individuell og er ment å bygges rundt kandidatens behov knyttet til forskningsarbeidet.

Opplæringsdelen skal dekke minimum 30 studiepoeng og omfatter kurs i vitenskapsteori og etikk, kurs i kvalitativ og kvantitativ metodologi, samt fagkurs. Fakultetet har justert programlanen gjeldende fra 01.06.2018. Det legges opp til at alle kurs skal gå mer fast og knyttet til fast semester. Det faglige tilbudet av kurs og seminarer kan likevel variere noe da fakultetet også vil tilby engagskurs I tilknytning til besøk av gjesteforskere etc.

Informasjon om kurs I nettkatalogen oppdateres fortløpende så det er nyttig å sjekke kurssidene jevnlig. Du bør også sjekke kurs ved andre institusjoner og i andre land. Dersom du tar kurs utenfor UV-fakultetet, må du søke om å kunne benytte dette som en del av opplæringsdelen. Sett deg inn i kravene til opplæringsdelen og drøft planen med din veileder.  Les her for mer informasjon om forskerkurs.

Egne kandidater melder seg på kurs via Studentweb. Kandidater som ikke er tatt opp på programmet ved UV-fakultetet, melder seg på via nettskjema. Nærmere informasjon er lagt i hver enkelt kursbeskrivelse.

Emner som skal inngå i opplæringsdelen kan ikke være eldre enn 2 år ved opptaksdato. Opplæringsdelen må være slik at den sammen med arbeidet med avhandlingen gir nødvendig faglig bredde og fordypning.

Rammer for opplæringsdelen:

De obligatoriske komponentene i opplæringsdelen skal ikke knyttes til konkrete kurs, men til tema.Tema fordeler seg i bolker på 10 stp x 3. Dette gir da følgende fordeling

Obligatoriske tema/ emner

Forskningsseminar:                                       2 sp

Vitenskapsteori:                                             5 stp  
Etikk:                                                              3 stp       
   
Metodologi:                                                   10 sp
______________________________________________________________________________________   
Sum obligatoriske tema/ emner                = 20 studiepoeng
--------------------------------------------------------------------------------------
Sum valgfri del                                          = 10 studiepoeng
--------------------------------------------------------------------------------------
Sum opplæringsdel                                = 30 studiepoeng

 

For ytterligere informasjon om opplæringsdelen, kan du gå til egen informasjonsside om dette eller til programplanen. Fakultetet har også utarbeidet en egen nettkatalog hvor du finner kurs for høst og vår.

Forskningsseminar

Deltakelse i forskningsseminaret inngår som en obligatorisk del av forskerutdanningen, og slik deltakelse skal gjennomføres i løpet av de to første årene av stipendiatperioden. Intensjonen med forskningsseminarene er å få en tettere oppfølging av stipendiatene gjennom de to første årene, samt å skape rammer for et faglig fellesskap.

I løpet av første semester skal kandidatenes prosjektplan presenteres og diskuteres. I løpet av seminaret skal også kandidatene ha forberedt respons på minst en prosjektplan. Midtveisvurdering må gjennomføres før kandidatene får godkjent studiepoeng for forskningsseminaret. Midtveisvurderingen kan gjennomføres som en integrert del av seminaret, men kan også gjennomføres utenfor rammen av dette. I tillegg til egen prosjektpresentasjon må kandidatene delta på minimum seks samlinger i forskningsseminaret, samt ha gjennomført midtveisvurdering, for å få seminaret godkjent. Veileder møter når kandidaten har presentasjon av prosjektplan/selvstendig forskningsplan. Midtveisvurderingen organiseres i samarbeid med forskerutdanningskoordinator i tråd med gjeldende praksis.

Seminarene har en møtefrekvens på minimum 3 x 2 timer per semester. Prosjektpresentasjon i løpet av første semester er et sentralt element i forskningsseminaret ettersom det er svært viktig at stipendiatene relativt raskt videreutvikler og konkretiserer den prosjektplanen de er tatt opp i programmet på. Prosjektpresentasjoner og midtveisvurderinger er altså sentrale elementer i seminaret. Utover dette kan det også være aktuelt å ta opp relevante faglige tema, eller mer generiske tema som f.eks. konferansepresentasjoner/poster.

Seminarleder/e rapporterer deltakelse på seminaret til programansvarlig etter hvert semester.                                                                                                                        

Avhandling

Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn til etiske krav, faglig nivå og metode. I regelverket kan du finne krav til avhandlingen. Ved UV-fakultetet skrives avhandlingen vanligvis på norsk eller engelsk. Ytterligere informasjon om avhandlingen.

Veiledning

Arbeidet med avhandlingen foregår under veiledning. Alle doktorgradskandidater ved Universitetet i Oslo skal normalt ha to veiledere. Veiledningen reguleres av avtale ved opptak og veiledning og etiske retningslinjer. Avtale om opptak og veiledning signeres av de involverte parter som er kandidat, veileder, enhetsledelse og fakultets prodekan for forskning. Har kandidaten ekstern finansiering, vil også ekstern finansiør være avtalepart. Ytterligere informasjon om veiledning.

Doktorgradsprøve

Doktorgradsprøven består av en prøveforelesning og offentlig forsvar av avhandlingen (disputas). Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes. Ytterligere informasjon om bedømmelsen.

Framdriftsapportering

Du må levere inn skriftlige framdriftsrapporter: Det er instituttets ansvar å sørge for årlig rapportering fra kandidat og veiledere. Når instituttet har mottatt alle rapporter, utarbeides det en oppsummering som sendes fakultetet. Eventuelle vesentlige avvik fra en kandidats tidsplan eller andre spesielle forhold skal spesifiseres og kommenteres i oppsummeringen.

Midtveisevaluering

Alle kandidater på ph.d.-programmet ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet skal gjennomføre en midtveisevaluering som del av forsknigsseminaret. Programrådet har utarbeidet veiedende retningslinjer for midtveisevaluering og sluttlesing.

Sluttlesing

Alle kandidater skal gjennomføre en obligatorisk sluttlesning der kandidaten, veiledere, sluttleser og programkoordinator normalt er tilstede. Det er instituttene som organiserer sluttlesningen. Er ikke kandidatens avhandling klar for innlevering og sluttlesing innen opptaksperiodens utløp (eventuelt en utvidet opptaksperiode), bør det uansett gjennomføres en sluttlesning etter nærmere avtale der det gis anbefalinger om hva som må gjøres før avhandlingen kan leveres inn. 

Publisert 12. aug. 2015 15:11 - Sist endret 16. okt. 2018 13:39