Bakgrunn og begreper

Hva ligger egentlig i begreper elevaktive arbeidsformer? Og hvilken plass har dette hatt i norske læreplaner fra Normalplanen av 1939 frem til Fagfornyelsen?

Illustrasjon av en lærer som med pensel skriver "Læreplan" på et stort ark

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Overlappende begreper

Vi ønsker på disse sidene å rydde litt i begrepsbruk og tilnærminger, og har valgt å bruke begrepet elevaktive arbeidsformer som samlende overskrift, blant annet fordi Karseth et al. (2020) bruker dette som et samlende begrep. 

Begreper som elevaktivitet og elevinvolvering kommer fra utdanningspolitikken og fra praksis. Her brukes ofte ord som elevaktivitet, elevmedvirkning, elevrolle, motivasjon, relevans, problemløsning, skapende metoder og undersøkende metodikk. I forskningen brukes også andre begreper, og tematikken vi omtaler på disse sidene knytter an til ulike forskningstradisjoner og -begreper.  

Elevene kan være aktive i opplæringen på ulike måter og læring kan eksempelvis skje gjennom 

  • kreative aktiviteter
  • kunstneriske uttrykk
  • lek
  • kroppslig aktivitet, i tillegg til
  • akademiske aktiviteter

Innholdet på disse sidene handler mest om akademiske aktiviteter og skolefagene som tradisjonelt har blitt oppfattet som teoretiske fag. Vi ønsker ikke med det å signalisere at praktiske aktiviteter og praktiske skolefag er mindre verdifulle, men oppfordrer derimot skoler og lærere til å utvikle erfaring og kompetanse i opplæring som også tar utgangspunkt i grovmotorisk og sansemotorisk aktivitet.

På sidene om tverrfaglighet presenterer vi kort undervisningsmetoder som bygger på lek, fantasi og skapende prosesser. 

Et historisk tilbakeblikk på elevaktivitet i norsk skole 

Normalplanen av 1939 (N39), Mønsterplanen av 1974 (M74) og Mønsterplanen av 1987 (M87)

Norske læreplaner har i ulik grad lagt vekt på elevaktive arbeidsformer. 

I 1939 vedtok norske myndigheter en læreplan for skolen, kalt Normalplanen fra 1939 (N39). Denne planen var påvirket av reformpedagogikk og progressive tanker, og arbeidsskolepedagogikken var tydelig i denne planen. 

Norske myndigheter vedtok nye læreplaner for norsk skole både i 1974 og i 1987. Disse ble omtalt som mønsterplaner og blir kalt M74 og M87. Disse planene var såkalte rammeplaner og overlot mange innholdsvalg til lærerne. De hadde færre tydelige føringer og pålegg om elevaktive arbeidsformer. 

Men M87 ble til i en tid som var preget av synspunkter om å gi den enkelte elev oppgaver og utfordringer som utløser engasjement og innsats, om å skape tilhørighet gjennom deltaking og medansvar og om å fremme praktisk og sosial læring ved å øke skolens kontakt med næring og arbeidsliv (Engelsen, 2020). 

Bildet kan inneholde: gest, skrift, audioutstyr, kunst, symbol.Reform 94 (R94) og Læreplanverket av 1997 (L97)

I løpet av 1990- og 2000-tallet endret tenkningen om utdanning seg i Norge. 1980-tallet og M87 var preget av en progressiv utdanningstenkning med vekt på omsorg for barnet, mens 1990-tallet ble preget av en vektlegging av basiskunnskaper og læringstrykk (Engelsen, 2020). 

I løpet av 1990-tallet ble det utviklet nye norske læreplaner. Generell del av læreplanen ble vedtatt i 1993. Ny læreplan for videregående skole, kalt Reform 94 (R94), ble innført i 1994 mens ny læreplan for grunnskolen, kalt Reform 97 eller Læreplanen av 97 (L97), ble innført i 1997.

Både R94 og L97 påla skolene å arbeide etter prosjektarbeidsmetoden, og de krevde at minimum en viss prosentandel av undervisningstiden skulle brukes på nettopp denne metoden. 

L97 skulle bidra til ulike arbeidsformer i skolen slik dette sitatet viser: 

  

(...) elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning. Arbeidsmåtane skal gjere sitt til at elevane utviklar nye perspektiv, at dei får impulsar og møter utfordringar som saman med aktivt arbeid og eigen innsats kan medverke til auka kompetanse og sjølrespekt (Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1996, s. 75) 

  

Klette (2003) pekte i sin evaluering av L97 på tydelige forskjeller mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet i organisering av elevenes tidsbruk: 

Mest slående i vårt materiale er det markante skillet mellom barnetrinnet (og især småskoletrinnet) og ungdomstrinnet når det gjelder organisering av elevenes tidsbruk. [...] Mens fleksible arbeidsøkter av varierende lenge og med mer eller mindre fastlagte aktiviteter og pauser er hovedreglen for tidsbruksorganisering på barnetrinnet, er fagspesifiserte 45 minutters bolker etterfulgt av faste pauser hovedorganiseringsformen på niende trinn (Klette, 2003, s. 44). 

Evalueringen av L97 (Haug, 2004) viste at praksis i skolen i begrenset grad ble endret som følge av ny læreplan:

På fleire område der L97 er endra i høve til tidlegare planar finn ikkje forskarane at skulen har forandra praksis i særleg grad. Hovudmønsteret i arbeidet i skulen er framleis aktivitetsorientert i dei praktiske og estetiske faga og formidlingsorientert i dei teoretiske faga. Skulen går mest ut på lærarstyrt klasseromsundervisning, med instruksjon og spørsmål-svarsekvensar. Elevane er mykje passive mottakarar, dei får gje korte svar på spørsmål frå læraren og dei arbeider individuelt med oppgåver. Orientering om lærebøkene er sterk. Samla sett er konklusjonen at aktivitets-pedagogikken er sterkare forankra ideologisk og retorisk enn i praksis (Haug, 2004, s. 254) 

Ideen om elevaktivitet og utstrakt bruk av aktivitetspedagogikk så ut til å være tydeligere i planene og retorikken enn i praksis på skolene.

Kunnskapsløftet (LK06)

Fra 2006 fikk norsk skole nok en læreplan, kalt Kunnskapsløftet og forkortet LK06. Denne planen var felles for hele grunnutdanningen - fra 1. klasse på barnetrinnet til og med videregående skole. LK06 inneholdt ikke krav til bruk av bestemte arbeidsmetoder i undervisningen (Engelsen, 2006). Det ble påpekt at lærere selv skulle velge undervisningsmetode basert på sin faglige vurdering. 

Les LK06 på Utdanningsdirektoratets nettsider. 

Fagfornyelsen (LK20)

Med ny overordnet del av læreplanen, som ble vedtatt i 2017 og som gjelder fra 2020, har elevaktive arbeidsformer fått ny aktualitet i norsk skole. Overordnet del av læreplanen pålegger ikke skoler og lærere å arbeide etter bestemte undervisningsmetoder, men den pålegger alle skoler å bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål og utvikler vitenskapelige tenkemåter. 

Les LK20 på Utdanningsdirektoratets nettsider


Kilder

Emneord: Læreplanarbeid, læreplanutvikling, fagfornyelsen, kunnskapsløftet, elevaktive arbeidsformer
Publisert 5. jan. 2021 10:06 - Sist endret 2. juli 2021 12:53