Klasseledelse og læringsprosesser: Digitale løsninger erstatter ikke fysiske møter

Lærere må støtte elevene og involvere dem i skolearbeidet. Digitale løsninger kan bare delvis erstatte manglende fysiske møter på skolen.

Digital undervisning på en pc-skjerm

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Bildet kan inneholde: tjenestemannarbeider, forretningsperson.
Teksten er skrevet av seniorrådgiver i FIKS, Bjørn Bolstad. Foto: Shane Colvin/UiO

Kontakten mellom lærere og elever er god også på digitale flater

Forskning viser at relasjonene mellom lærer og elev har stor betydning for elevenes utbytte av opplæringen. Lærere må etablere og opprettholde gode relasjoner til elevene, og de må gi elevene relasjonell og emosjonell støtte.  

Lærere har de siste ukene etablert digitale fellesarenaer for elever og lærere via ulike plattformer, og mange lærere opplever bedre muligheter for individuell oppfølging enn tidligere. En lærer skriver at vedkommende:

«Er tettere på elevene og får fulgt opp på en helt ny måte».

I vår egen lærerundersøkelse har vi spurt om kommunikasjonen og dialogen med elevene.

Hvordan er kommunikasjonen og dialogen med elevene?  
Svært god 17,6 %
God 59,8%
Hverken god eller dårlig 19,4%
Dårlig 3%
Svært dårlig 0,2%

Nesten 8 av 10 lærere sier at kommunikasjonen med elevene er god til tross for at den foregår på digitale flater. Men i fritekstsvar uttrykker noen lærere at det er vanskeligere å opprettholde gode relasjoner til elevene.

Mange er bekymret for oppfølgingen av utsatte og sårbare elever

En av våre informanter beskriver sin bekymring slik:

«De største utfordringene mener jeg er hvordan vi følger opp spesielt utsatte elever. Med dette mener vi:

  • Elever som ikke evner å nyttiggjøre seg digital opplæring 
  • elever som strever med selvregulering 
  • elever som har behov for spesialundervisning 
  • elever med psykiske vansker 
  • elever som føler seg ensomme 
  • minoritetsspråklige elever med lav språkforståelse 
  • elever som ikke har nettilgang»

Noen lærere har hver dag tatt direkte kontakt med de elevene som ikke logger inn og deltar i den digitale felles opplæringen. Men lærere har også fortalt om elever de ikke har fått tak i på en uke. 

Noen elever er mer tilstede i den digitale opplæringen enn i klasserommet

Den digitale hjemmeskolen har også ført til at noen elever er mer engasjert i opplæringen enn de har vært i den ordinære skolen. Lærere har fortalt om elever som før covid-19 nesten aldri møtte opp på skolen, men som har deltatt i opplæringen når den nå har foregått på digitale plattformer. En av informantene våre skriver:

«Alle møter til time!!! Selv om de er litt syke. Alle hører alt og ingen sitter bakerst.»

En elev opplevde at hennes hjemmetilværelse på dagtid ikke lenger var ekstraordinær. Når alle elever jobbet med skolearbeidet hjemmefra, opplevde eleven dette som det normale, og meldte seg aktivt på klassens felles opplæring på de digitale plattformene.

Elevene opplever svekket læring uten det fysiske fellesskapet

For de fleste elevene har det fysiske fellesskapet i skolebygget stor betydning, både for sosial og faglig læring. Også elevene i undersøkelsen fra Elvebakken videregående skole gir uttrykk for at de lærer mindre under hjemmeskolen enn det de vanligvis gjør – til tross for at de får flere oppgaver og arbeider mer enn de har gjort før korona-pandemien.

Elevene har disse ukene erfart at de tidligere har lært mye gjennom læringsfellesskapet på skolen, og at det er svært vanskelig å fullt ut erstatte dette læringsfellesskapet på digitale plattformer. En lærer uttrykker dette slik: 

«Undervisningen blir dårligere når man ikke kan fange opp mimikk og kroppsspråk til elever. Det er viktig for å se hvem som forstår, ikke følger med, hvem som kanskje har spørsmål de ikke lufter. Alle de små uformelle spørsmålene som avklarer ulike ting uteblir.»

Opplæringen er endret innenfor timeplanens rammer

Lærere må også gi elevene organisatorisk støtte og lede elevenes læringsarbeid. 

De fleste skoler har beholdt timeplanen

I den ekstraordinære situasjonen vi har opplevd de siste ukene, ser det ut til at mange lærere gir elevene organisatorisk støtte ved å beholde organiseringen som elevene er vant til fra klasserommet.

En undersøkelse som Marianne Hagelia ved Høgskolen i Østfold har gjennomført, ser blant annet på strukturen lærere har på undervisningen i denne perioden;

  • To av tre lærere har en struktur som speiler den vanlige undervisningen, enten ved å følge vanlig timeplan eller å ha 1-3 møtepunkter med hele klassen på nett.
  • En av tre lærere oppgir at de gir elevene en dagsplan eller en ukeplan til elevene som de skal følge.

I samme undersøkelse svarer cirka 43% av lærerne at de følger den ordinære timeplanen disse ukene mens omlag 30% sier at de har prioritert bare noen fag.

Lærernes undervisning er endret - innenfor den tradisjonelle timeplanen

Det kan se ut som om lærere har endret sin undervisningspraksis innenfor de rammene som timeplanen gir. Det digitale klasserommet gir muligheter for ulik organisering av opplæringen, men gir også klare begrensninger. Mange lærere forteller at de lager undervisningsvideoer og forelesninger på digitale plattfomer. Noen lager oppgaver der elevene må arbeide mer selvstendig enn de har gjort tidligere mens andre gjennomfører mer lærerstyrt undervisning enn tidligere der elevene arbeider med oppgaver de får fra læreren. En lærer skriver: 

«Eg har mindre variasjon i undervisningsopplegga mine. Når vi er i klasseromet har eg stor variasjon og vi vekslar mellom sjølvstendige og lærarstyrte aktivitetar gjennom heile økta. No vert det meir til at eg går gjennom pensum ved å dele min skjerm med elevane og snakke om tema, og dei arbeider med oppgåver etterpå som dei leverar inn.»

I vår egen undersøkelse har vi spurt om hvordan lærernes undervisning er nå sammenlignet med før skolen stengte:

Hvordan er undervisningen din nå sammenlignet med før skolen stengte? Lærernes svar
Det er ganske likt 4,3 % 
Det er litt annerledes 54,4 %
Det er helt annerledes 41, 3 %

Flere enn 9 av 10 lærere sier altså at undervisningen har endret seg i ulik grad siden skolene stengte. 

Individuell tilpasning er krevende

Når elever og lærere har vært atskilt og bare har kommunisert via digitale plattformer, har mange lærere opplevd det utfordrende å tilpasse oppgaver og forventninger til den enkelte elev. Dette gjelder både arbeidsmengde, vanskelighetsgrad og faglig nivå. En av informantene våre sier det slik: 

«Det er utfordrande å vite om eleven heime taklar arbeidsmengda og å motivere til arbeid. Hittil har vi fått gode tilbakemeldingar frå føresette, men eg reknar med at det vil verte tøffare i heimane etter kvart som tida går.»

Mer skolearbeid nå enn tidligere

Svarene i undersøkelsen fra Elvebakken videregående skole bekrefter inntrykket av at elever opplever et langt større arbeidspress under hjemmeskolen enn tidligere: 41,9% av elevene svarer at de føler det er litt mer skolearbeid nå enn før det ble digital skolehverdag mens 39% svarer at de føler at det er mye mer skolearbeid nå enn før. Elevene som står bak undersøkelsen tror dette skyldes at elevene får mer arbeid som krever innleveringer for at lærerne skal ha en oversikt over at elevene gjør arbeidet som trengs.

Flere utsagn i vår egen undersøkelse bekrefter dette inntrykket. En lærer skriver:

«Jeg hadde en mer muntlig stil og stolte på at elvene gjorde ting uten å alltid måtte se bevis fordi jeg kunne se at de jobbet og snakke med dem underveis. Men nå må elevene skrive mer og de skriver alt i OneNote så jeg kan kontrollere at de jobber.»

Flere lærere forteller at også de har opplevd større arbeidsmengde disse ukene.

Elevenes selvregulering får større betydning

Mange forteller at elevene må klare seg mer selv i dagens situasjon og at lærerne gir flere individuelle oppgaver. Det har vært vanskeligere for lærere å motivere eller pålegge elevene å arbeide, og elevenes egen motivasjon for å arbeide med fagene er enda viktigere nå under hjemme-skolen enn tidligere.  En lærer skriver:

«Det er vanskelig å "tvinge" elevene til rettledning. De som aktivt melder seg ut av det digitale, og enten har en unnskyldning eller ikke, de er det vanskelig å nå.»

Forskning peker på at refleksjon og metakognitive prosesser har stor betydning for læring. Elever må kunne overvåke, planlegge og styre sin egen opplæring. Når elevene arbeider hjemmefra, er de overlatt til seg selv en stor del av den tiden de arbeider med skolefagene, og lærere har begrenset mulighet til å lede elevenes læringsarbeid slik de gjør i det tradisjonelle klasserommet. 

Om teksten

Denne teksten oppsummerer noen erfaringer omkring klasseledelse og læringsprosesser fra norsk skole etter at skolebyggene ble stengt 12. mars. Funnene er gruppert innenfor de tre faglige temaer: 

  • Læreres relasjoner og kontakt med elevene
  • Organisering av opplæringen
  • Elevenes selvregulering

Teksten oppdateres jevnlig. Denne versjonen er fra 07.04.2020.

Se siden om metode for mer informasjon om innhenting av datamateriale fra undersøkelser.

Av Bjørn Bolstad, seniorrådgiver. Frida Thuen (red)
Publisert 2. apr. 2020 15:48 - Sist endret 23. mars 2023 20:17