Profesjonsfellesskap

Samarbeidet mellom lærere fikk endrede betingelser den dagen skolene stengte. Hvordan har koronaskolen påvirket lærerfellesskapet? Samarbeidet blant lærerne opphørte ikke selv om skolen som fysisk rom falt bort. Men fellesskapet beveget seg langs nye grenseoppganger. 

Bildet kan inneholde: sosial gruppe, mennesker, ungdom, samtale, linje.

Læreres profesjonsfellesskap har stor betydning for kvaliteten på elevenes opplæring [1]. Produktive lærerfellesskap preges typisk av at de både er innovative og stiller spørsmål ved eksisterende praksiser, samtidig som de setter standarder for god opplæring. Arbeidsfellesskapet på den enkelte skole er derfor avgjørende både for å videreutvikle og for å kvalitetssikre arbeidet som gjøres.  

«Profesjonsfellesskapet har fått seg et oppsving» 

Basert på erfaringer fra ulike skoleeiere har vi fått innsikt i hvordan stengte skoler preget lærernes fellesskapskultur gjennom ukene før påske.  Skoleeierne poengterer at det er krevende å lede profesjonelle fellesskap når lærere er overlatt til seg selv og «gjør som de vil», som formulert av en skoleeier. Men samtidig formidles det at «profesjonsfellesskapet fått seg et oppsving», som uttrykt av en annen. 

 

Det plutselige avbruddet som forårsaket bortfall av skolen som fysisk rom, synes paradoksalt nok å ha gitt lærerfellesskapet en ny innramming.  Stilt overfor og orientert mot en felles utfordring – nemlig å rigge til digital fjernundervisning, gikk skolene i gang med å løse en felles, kompleks oppgave hvor nye veier skulle tråkkes opp.

 

Beskrivelsene fra skoleeiere tyder på at det i denne situasjonen oppsto et kollektivt, faglig driv blant lærerne. Vi skal nå se nærmere på tre eksempler på hvordan fellesskapene beveget seg på tvers av etablerte grenser.

«Kvantesprang» for nettbaserte undervisningsformer  

For det første forflyttet lærernes aktivitet seg fra skolebygget til digitale møtepunkter. Profesjonell samhandling strakk seg dermed langt utover skolens rammer for fellesskap. Facebook-grupper og ulike didaktiske nettverk ga viktige bidrag i en krevende situasjon. Slik fikk lærerne tilgang til erfaringer og kunnskap de kanskje ikke ville fått i eget kollegium.

 

For mange lærere ga dette betydelig kompetanseheving i bruk av nettbaserte undervisningsformer.

Som en skoleeier uttrykte det:

"Perioden har bidratt til kvantesprang for noen"

Samtidig rapporterer 86 prosent av lærerne i FIKS’ spørreundersøkelse at en viktig kilde til inspirasjon og støtte var lærerfellesskapet på egen skole. Selv om det oppsto et hav av nye digitale møtepunkter og fellesskap, opphørte ikke betydningen av kollegiefellesskapet og støtten fra egen ledelse.  

Det kjente i nytt lys 

For det andre viser dataene at lærerfellesskapene i denne situasjonen nå prøvde ut og videreutviklet erfaringer om nye digitale undervisningsformer. Størrelser som vurdering, læring, eller tilpasset undervisning ble i den nye skolekonteksten landet på nytt, og dermed gjort til gjenstand for spørsmål som ellers kanskje ikke ville blitt stilt.

 

Flere skoleeiere beskriver pågangsmotet og profesjonaliteten de observerte blant lærere som nå utforsket alternative undervisningsmetoder. Men samtidig som nye løsninger vokste frem, viser datamaterialet at skoleeierne var bekymret for hvordan de i denne situasjonen skulle sikre og ivareta en profesjonell samtale om hva som kjennetegner god praksis. Som en skoleeier formulerte det:

"..ivaretagelse av «pedagogiske kvalitetsvurderinger» er blitt en særlig utfordring."

Innenforskap og utenforskap 

For det tredje ser vi det som kan beskrives som nye skillelinjer mellom «innenforskap og utenforskap». Datamaterialet fra skoleeiere antyder at på samme måten som erfaringene fra Koronaskolen gir grunn til bekymring for de elevene som faller ut av det digitale fellesskapet, kan det også være grunn til bekymring for de lærerne som i denne situasjonen ble usynlige.

 

Vi vet fra forskning at kvaliteten på undervisning avhenger at lærere deler ikke bare det som fungerer, men også det de ikke får til. Når de viktige fellesskapsarenaene i hverdagen opphører, som den uformelle samtalen ved kaffemaskinen eller organiserte møter, ble noen kanskje stående alene med det de ikke mestret.   

 

Den siste måneden har gitt oss nye erfaringer om læreres profesjonelle fellesskap. Disse erfaringene vil bli nyttige å ta med seg videre, både på kort og lang sikt.   


[1] Bell, M.,Cordingley, P. & Goodchild, L. (2010). Qualifications and Curriculum Development Agency (QCDA) . Centre for the Use of Research & Evidence in Education (CUREE), corp creators. Map of research reviews: QCA Building the Evidence Base Project: September 2007 – March 2011.

Av Eli Tronsmo, universitetslektor. Red.: Frida Thuen
Publisert 20. apr. 2020 08:13 - Sist endret 20. mai 2020 09:59