Retningslinjer for praksis

Retningslinjer for praksis er et felles, overordnet dokument som gjelder praksis på PPU heltid, PPU deltid og PROF-emnene i Lektorprogrammet. Retningslinjene for praksis ble vedtatt i fagråd- og programrådsmøte 15. januar 2020, men implementeringen ble utsatt på grunn av koronasituasjonen. Denne versjonen av retningslinjer for praksis gjelder ut høsten 2022.

Ved spørsmål, ta kontakt på praksis@ils.uio.no

Praksisperiodene

Praksis i PROF1015

Lektorprogramstudenter skal ha totalt 100 dager praksis i løpet av studiet. De 15 første praksisdagene gjennomføres i innføringsemnet til profesjonsfaget, PROF1015, som ligger i studentenes tredje semester.

Disse 15 dagene fordeles på følgende måte:

• 12 dager gruppepraksis

• 1 praksisforberedende dag på UiO

• 1 digital praksisdag 

Mikroundervisning på UiO

Kortpraksis

Kortpraksis tilbys i 6. semester på Lektorprogrammet (PROF3025), i 1. semester på PPU heltid (PPU3210) og i 1. og 2. semester på PPU deltid (PPU3510D og PPU3520D).

Med kortpraksis menes praksisperioder som er sammenhengende i enten tre eller fire uker. I PROF3025 inngår også fire separate temadager i kortpraksis. 

I kortpraksis er studenten i grupper på en-fire studenter per veileder. For mange studenter vil kortpraksis være første mulighet til å lede undervisning selv. De overordnede temaene i kortpraksis er:

  • læreren som leder
  • læreren og lærerrollen
  • undervisning og læring

Langpraksis

Langpraksis tilbys i 7. semester på Lektorprogrammet (PROF4045), i 2. semester på PPU heltid (PPU3220) og i 3. semester på PPU deltid (PPU3520D).

Med langpraksis menes praksisperioder som er sammenhengende i seks uker eller lenger. I Lektorprogrammet er fem dagers oppstartspraksis i starten av skoleåret en del av langpraksisperioden. 

I langpraksis er studenten i grupper på en eller to studenter per veileder. Langpraksisen utgjør grunnlaget for en sluttvurdering av lærerstudentens praksis. Langpraksis er siste praksisperiode på PPU og i profesjonsfaget i Lektorprogrammet.

I tillegg til temaene i kortpraksis er de overordnede temaene for langpraksis:

  • undervisning, tilpasset opplæring og vurdering i egne fag
  • læreren og skolen
  • læreren og samfunnet

Praksisutplassering

Studentene på Lektorprogrammet og i PPU skal i løpet av studiet ha minst en hel praksisperiode både i grunnskole og i videregående skole. ILS kan gjøre unntak fra denne regelen dersom studentens fagkombinasjon medfører at det ikke er mulig å gjennomføre praksis ved begge skoleslag.

Praksis ved voksenopplæringssentre eller ved skoler som tilbyr voksenopplæring er mulig, men i så fall må kortpraksis eller langpraksis gjennomføres ved enten grunnskole eller videregående skole.

Praksisutplassering i PROF1015

ILS utplasserer studenten ved en av partnerskolene til ILS. Studenten må ta den praksisplassen de får tildelt. En student i PROF1015 kan ikke ha praksis ved egen skole. I løpet av studiet skal alle studenter ha minst en hel praksisperiode både i grunnskole og i videregående skole. Praksisen i PROF1015 kan inngå i dette kravet.

Praksisutplassering i kortpraksis

Hovedregelen er at ILS utplasserer studenten ved en av partnerskolene til ILS. Studenten må ta den praksisplassen som blir tildelt.

Det er ett mulig unntak til den ordinære praksisutplasseringen:

  • En student kan søke om å gjennomføre praksis ved andre skoler enn ILS' partnerskoler. Dette gjelder hovedsakelig dersom studenten ønsker praksis utenfor Oslo/Viken. Se mer informasjon.

Studenter som ønsker å gjennomføre praksis i utlandet, må ta kontakt på praksis@ils.uio.no.

Praksisutplassering i langpraksis

Hovedregelen er at ILS utplasserer studenten ved en av partnerskolene til ILS. Studenten må ta den praksisplassen som blir tildelt.

Det er to mulige unntak til den ordinære praksisutplasseringen i langpraksis:

  • En student som har en ansettelse ved en skole, kan søke om å gjennomføre praksis ved egen skole i langpraksis
  • En student kan søke om å gjennomføre praksis ved andre skoler enn ILS' partnerskoler. Dette gjelder hovedsakelig dersom studenten ønsker praksis utenfor Oslo/Viken. Se mer informasjon.

Studenter som ønsker å gjennomføre praksis i utlandet, må ta kontakt på praksis@ils.uio.no.

 

Omfang og organisering av praksisperiodene

12-dagers gruppepraksis i PROF1015

Praksisen består av totalt 12 praksisdager som avlegges fredag i uke 39, sammenhengende i uke 41 og deretter på fredager i uke 42-47. Studentene deles inn i grupper på 2-5 studenter per veileder. Skolen og studentene kan avtale praksis på andre dager dersom det er mer hensiktsmessig for alle parter, men praksis skal ikke gå ut over studentenes undervisning i fagemner på campus.

Det er ønskelig at studentene får være til stede hele arbeidsdager på skolen, minimum fem timer per praksisdag i gjennomsnitt.

Praksisen skal gi studentene innsikt i hva det vil si å være en profesjonell lærer og hvordan de selv kan utvikle en profesjonell læreridentitet. Gjennom ulike læringsaktiviteter skal de få anledning til å utforske hvordan lærere tilrettelegger for læring og hvilke faktorer som påvirker elevers motivasjon og mestring i fag. Studentene skal få innblikk i ulike sider av en lærers arbeidshverdag løpet av de 12 dagene praksis varer. Dette skal skje ved at de får delta i minst én økt på 45-90 minutter i sitt undervisningsfag hver praksisdag (såfremt praksisskolens timeplan tillater det), inkludert planlegging og veiledning i forbindelse med undervisningen, at de får observere andre fag og/eller andre veiledere, og at de deltar på eventuelle personalmøter/fagmøter/teammøter de dagene de er i praksis. De dagene hvor ordinær undervisning utgår på grunn av andre aktiviteter, skal studentene være med på det alternative opplegget.

Det faglige fokuset i 12-dagers gruppepraksis er læreres tilrettelegging for læring i fag og betydningen av et godt læringsmiljø. Studenten skal samarbeide med veileder og medstudenter om planlegging og gjennomføring av undervisningssekvenser og ha refleksjonssamtaler relatert til egen profesjonsutvikling.

Veileder og studenter gjør konkrete avtaler om når studentene skal delta i undervisningen og hvor store deler av undervisningsøktene studentene skal ta ansvar for. En undervisningssekvens kan være alt fra oppstart eller avslutning av en time, introduksjon til et tema eller oppgaver, men kan også omfatte flere av disse elementene. Studenter som ønsker ansvar for hele undervisningsøkter kan få prøve seg dersom det er mulig å tilrettelegge for det.

Studentene skal få før- og etterveiledning i forbindelse med undervisningen. Det er veileders ansvar å legge til rette for at studentene får prøvd seg i ulike undervisningssituasjoner- og sekvenser. Det er også veileders ansvar å sørge for progresjon i praksisopplæringen i løpet av de 12 praksisdagene.

Kortpraksis

Studenten må forvente fulle arbeidsdager og fulle arbeidsuker i praksisperiodene. Hvordan dette blir praktisert på den enkelte skole, avhenger blant annet av tilgjengelighet på arbeidsplass for studenten, veilederes timeplan og samarbeidsmuligheter for praksisgruppa.

Studentens praksis skal ikke begrenses til timene med undervisning, observasjon og veiledning. Det forventes at studenten deltar på personalmøter, møter i avdelinger eller fagseksjoner og teammøter som omfatter lærere i de aktuelle praksisklassene. Dette kan også inkludere aktiviteter som er lagt til kveldstid. Det forventes også at studenten har møte med støtteapparatet ved skolen for eksempel spesialpedagog, sosiallærer eller rådgiver. Det er også ønskelig at studenten deltar i elev-, utviklings- og fagsamtaler. Studenten bør få innsikt i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon. Forberedelser til timer på campus og arbeid med eksamensoppgaver kommer i tillegg til tilstedeværelsen på skolen.

Veiledere og studenten gjør avtaler om felles møter og veiledningstid. Det er praksiskoordinator sammen med studentens praksisveileder som har ansvaret for at praksis har innhold og volum som gir lærerstudenten utfordringer og innblikk i alle sider ved lærerrollen.

Dersom en student blir bedt om å ta vikartimer uten veiledning, skal dette som regel lønnes. Vikartimer uten veiledning regnes ikke som en del av praksis.

Organisering

I kortpraksis er praksisen lagt opp som par- eller gruppepraksis. Det vil si at studenter som har samme fag i den aktuelle praksisperioden, vil bli plassert i en praksisgruppe på to-fire studenter, med en-to veileder(e) i det faget. 

Par- og gruppepraksis er avhengig av blant annet fagkombinasjoner og geografiske hensyn. Medstudenters permisjoner, sykemeldinger eller trekk fra praksis kan imidlertid føre til at en student må gjennomføre praksis alene. Dersom en student ønsker praksis ved skoler som ikke er partnerskoler av ILS, må studenten forvente å gjennomføre kortpraksis alene.

Undervisning og veiledning

I kortpraksis skal lærerstudenten normalt ha seks-åtte klokketimer (tilsvarende åtte-ti 45-minuttersøkter) med undervisningsrelatert arbeid i uka. Undervisningsrelatert arbeid skal innebære egen undervisning og observasjon av veileder(e) og medstudenter. Dette timeantallet gjelder både ettfagsstudenter og tofagsstudenter.

Studenten bør få mulighet til å observere undervisning i begynnelsen av kortpraksis, og deretter få økt ansvar for undervisningen i løpet av praksisperioden. 

Hver student skal ha totalt tre-fire klokketimer veiledning per uke. Veiledningen kan gis individuelt, i par eller i grupper. Veilederne på skolen må sette opp en timeplan som ivaretar veiledningsbehovet og progresjon for lærerstudenten.

Studenten skal lage en plan for hver undervisningstime studenten holder.

Fagdidaktiske fag og skolefag

I kortpraksis skal tofagsstudenter ha praksis i minst ett av sine fagdidaktiske fag. Hvilket fag studenten skal ha i kortpraksis (fag A), avgjør ILS. Ettfagsstudenter skal ha praksis i sitt fag.

I kortpraksis bør studenten observere i andre fag enn sitt/sine fagdidaktiske fag. Studenten skal imidlertid ikke vurderes i andre fag enn sine fagdidaktiske fag.

Les mer om hvilke fag i skolen som regnes som en del av praksis i hvert fagdidaktisk fag.

Langpraksis

Studenten må forvente fulle arbeidsdager og fulle arbeidsuker i praksisperiodene. Hvordan dette blir praktisert, avhenger blant annet av tilgjengelighet på arbeidsplass for studenten, veilederes timeplan og samarbeidsmuligheter for praksisgruppa.

Studentens praksis skal ikke begrenses til timene med undervisning, observasjon og veiledning. Det forventes at studenten deltar på personalmøter, møter i avdelinger eller fagseksjoner, og teammøter som omfatter lærere i de aktuelle praksisklassene. Dette kan også inkludere aktiviteter som er lagt til kveldstid. Det forventes også at studenten har møte med støtteapparatet ved skolen for eksempel spesialpedagog, sosiallærer og rådgiver. Det er også ønskelig at studenten deltar i elev-, utviklings- og fagsamtaler, og eventuelle samtaler med PPT. Studenten bør få innsikt i dokumentasjonskrav og elevadministrasjon. Forberedelser til timer på campus og arbeid med eksamensoppgaver kommer i tillegg til tilstedeværelsen på skole.

Veiledere og student gjør avtaler om felles møter og veiledningstid. Det er praksiskoordinator sammen med studentens praksisveileder som har ansvaret for at praksis har innhold og volum som gir lærerstudenten utfordringer og innblikk i alle sider ved lærerrollen.

Dersom en student blir bedt om å ta vikartimer uten veiledning, skal dette som regel lønnes. Vikartimer uten veiledning regnes ikke som en del av praksis.

Organisering

I langpraksis skal studenten ha individuell praksis eller parpraksis. En veileder bør ikke ha aleneansvar for flere enn to studenter i langpraksis. I Lektorprogrammet er fem dagers oppstartspraksis i starten av skoleåret en del av langpraksisperioden. 

Undervisning og veiledning

I langpraksis skal lærerstudenten normalt ha seks-åtte klokketimer (tilsvarende åtte-ti 45-minuttersøkter) med undervisningsrelatert arbeid i uka. Undervisningsrelatert arbeid skal innebære egen undervisning og observasjon av veileder(e) og medstudenter. Dette timeantallet gjelder både ettfagsstudenter og tofagsstudenter.

I langpraksis bør studenten få muligheten til å lede undervisning fra første praksisuke, og i løpet av perioden bør studenten undervise så mye som mulig.

Hver student skal ha totalt tre-fire klokketimer veiledning per uke. Veiledningen kan gis individuelt, i par eller i grupper. Veilederne på skolen må sette opp en timeplan som ivaretar veiledningsbehovet og progresjon for lærerstudenten.

I langpraksisen skal studenten lage en plan for hver undervisningstime studenten holder.

Fagdidaktiske fag og skolefag

I langpraksis skal studenten ha undervisningsrelatert arbeid i sitt/sine fagdidaktiske fag. Tofagsstudenter bør ha en jevn fordeling av timeantall mellom de to fagene. Tofagsstudenter skal ha minst to klokketimer i uka (av totalt seks-åtte klokketimer) med undervisningsrelatert arbeid i hvert av sine fag.

Studenten bør få mulighet til å observere i andre fag enn sitt/sine fag, men det må komme i tillegg til de seks-åtte klokketimene.

Se her for mer informasjon om hvilke fag i skolen som regnes som en del av praksis i hvert fagdidaktisk fag.

Fravær i praksisperioden

All praksis er obligatorisk. Fravær som ikke er gyldig avtalt permisjon eller dokumentert sykdom, fører normalt til at praksis blir registrert som «ikke godkjent»/«ikke bestått». Gyldig fravær er legeerklæringer og avtalte permisjoner.

Maksimalt antall fraværsdager i 12-dagers gruppepraksis i PROF1015

Praksisen er en obligatorisk komponent i emnet.

Studenten kan ha maksimalt 2 dager gyldig fravær i 12-dagers gruppepraksis.

Maksimalt antall fraværsdager i kortpraksis

Maksimalt tillatte gyldige fraværsdager

3-ukerspraksis i PPU3510D og PPU3520D

2 dager

4-ukerspraksis i PPU3210 3 dager

4 temadager + 4-ukerspraksis i PROF3025

3 dager

Maksimalt antall fraværsdager i langpraksis

Maksimalt tillatte gyldige fraværsdager

6-ukerspraksis i PPU3520D

4 dager

8-ukerspraksis i PPU3220

5 dager

9-ukerspraksis i PROF4045

5 dager

Ved for mye fravær

Dersom antallet fraværsdager i praksisperioden overstiger maksimalt tillatt fravær for den aktuelle praksisperioden, må skolen eller studenten ta kontakt på praksis@ils.uio.no så snart som mulig. ILS og praksisskolen må deretter vurdere muligheten for å tilby utvidet praksis. ILS og praksisskolen avgjør om alt fravær må tas igjen, eller om fraværet som overstiger maksimalt tillatt fravær må tas igjen. Hvis det ikke er mulig å tilby utvidet praksis, vil praksis normalt bli registrert som «ikke godkjent»/«ikke bestått». Studenten kan ikke kreve at ILS eller praksisskolen utvider praksisperioden.

Ved sykdom/skader

Studenten er selv ansvarlig for å holde kontakten med sin praksisveileder og praksiskoordinator ved skolen i forbindelse med ved uforutsett syke- eller skadefravær. Skolen avgjør om legeattester må leveres.

Ved permisjon / planlagt fravær

Permisjon / planlagt fravær avklares vanligvis med den enkelte skole i henhold til skolens fraværsreglement for personalet på skolen. Det skal ikke gis permisjon for jobb, reise eller liknende. Er studenten eller skolen i tvil om grunnlaget for permisjon, kan ILS kontaktes på praksis@ils.uio.no.

Vurderingsordning

I samarbeid med studentens praksisskole foretar ILS en vurdering av studentens kvalifikasjoner som lærer i alle praksisperioder. Studenten vurderes på grunnlag av vurderingskriteriene for de ulike praksisperiodene.

Vurdering av praksis i PROF1015

Praksisperioden i PROF1015 er en obligatorisk komponent som skal vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent».

I denne praksisen blir studenten normalt vurdert av sin(e) veileder(e) ved praksisskolen. Unntaket er når en eller flere av veilederne er i tvil om praksis kan bli godkjent.

Studentene skal bli vurdert opp mot vurderingskriteriene for praksis i PROF1015

For å få godkjent praksis i PROF1015 må du:

  • Ikke ha for mye fravær
  • Få praksisperioden godkjent av din(e) veileder(e)

Vurdering av kortpraksis

Kortpraksis er en obligatorisk komponent som skal vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent».

I kortpraksis blir studenten normalt vurdert av sin(e) veileder(e) ved praksisskolen. Unntaket er når en eller flere av veilederne er i tvil om praksis kan bli godkjent.

Studenten skal vurderes opp mot følgende kriterier høsten 2022:

4-ukerspraksis PPU3210

3-ukerspraksis PPU3510D og PPU3520D

Studenten skal vurderes opp mot følgende kriterier våren 2022: 

Temadager og 4-ukerspraksis i PROF3025

 

For å få godkjent kortpraksis må du:

  • Ikke ha for mye fravær i praksisperioden
  • Få praksisperioden vurdert til godkjent av din(e) veileder(e)

Vurdering av langpraksis

Langpraksis er en eksamensdel og skal vurderes til «bestått» eller «ikke bestått».

I langpraksis skal det normalt gjennomføres minst to påhør på hver student: ett skolepåhør og ett ILS-påhør. Studentens veileder(e) ved praksisskolen, ILS-påhører(e) og skolepåhører vurderer lærerstudenten i langpraksis.

Studenten skal vurderes opp mot kriteriene for langpraksis.

For å få langpraksis "bestått" må du:

  • ikke ha for mye fravær i praksisperioden
  • bli vurdert som egnet i praksisperioden, både av veileder(e) og påhørere.

Vurderingsordning - ved tvil

Praksis i PROF1015

Dersom veileder og/eller koordinator på skolen mener det er tvil om en student kan få praksisen godkjent, bør koordinator eller en person oppnevnt av denne, trekkes inn som medvurderer. Praksisansvarlig på ILS skal også kontaktes for konsultasjon. ILS og praksisskolen vil deretter sammen vurdere å sette inn et praksisbesøk fra ILS. ILS og praksisskolen bestemmer besøkets omfang og karakter. Lærerstudenten kan ikke kreve et ILS-besøk i løpet av praksis.

Er det etter endt praksis fortsatt tvil om en student bør få praksis godkjent, skal studentens vurderingskomite sammenkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter endt praksis, men kan også innkalles underveis i praksisperioden. Vurderingskomiteen består av studentens praksisveileder(e), i tillegg til en eventuell medvurderer (praksiskoordinator eller en person oppnevnt av denne) og eventuelt den fra ILS som har vært på besøk. Møtet i vurderingskomiteen ledes av praksisansvarlig ved ILS. Studenten skal ikke delta i vurderingskomiteens møte.

Komiteen skal søke å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av studentens praksisperiode. Det er studentens vurderingskomite som fatter vedtak om «godkjent» eller «ikke godkjent» praksis, ikke den enkelte besøker eller veileder. Er det uenighet i komiteen om en student skal få «godkjent» eller «ikke godkjent» praksis, skal det voteres. Alle medlemmene av komiteen har én stemme, og vedtak fattes med simpelt flertall. Er voteringen lik, avgjør veileder(e)s vurdering.

Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

Universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5 lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Vedtaket er således endelig og kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Kortpraksis

Dersom veileder og/eller koordinator på skolen mener det er tvil om en student kan få kortpraksis godkjent, bør koordinator eller en person oppnevnt av denne, trekkes inn som medvurderer. Praksisansvarlig på ILS skal også kontaktes for konsultasjon. ILS og praksisskolen vil deretter sammen vurdere å sette inn et praksisbesøk fra ILS. ILS og praksisskolen bestemmer besøkets omfang og karakter. Lærerstudenten kan ikke kreve et ILS-besøk i løpet av kortpraksis.

Er det etter endt praksis fortsatt tvil om en student bør få praksis godkjent skal studentens vurderingskomite sammenkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter endt praksis, men kan også innkalles underveis i praksisperioden. Vurderingskomiteen består av studentens praksisveileder(e), i tillegg til en eventuell medvurderer (praksiskoordinator eller en person oppnevnt av denne) og eventuelt den fra ILS som har vært på besøk. Møtet i vurderingskomiteen ledes av praksisansvarlig ved ILS. Studenten skal ikke delta i vurderingskomiteens møte.

Komiteen skal søke å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av studentens praksisperiode. Det er studentens vurderingskomite som fatter vedtak om «godkjent» eller «ikke godkjent» kortpraksis, ikke den enkelte besøker eller veileder. Er det uenighet om en student skal få «godkjent» eller «ikke godkjent» praksis, skal det voteres. Alle medlemmene i komiteen har én stemme, og vedtak fattes med simpelt flertall. Er voteringen lik, avgjør veileder(e)s vurdering.

Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

Universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5 lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Vedtaket er således endelig og kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Langpraksis

Dersom veileder(e), skolepåhører eller ILS-påhører mener det er tvil om en student kan få langpraksis bestått, skal praksisansvarlig ved ILS kontaktes. ILS vil deretter informere studenten om tvilsmeldingen og om videre saksgang. ILS vil normalt også sette opp et ekstra påhør. Lærerstudenten kan imidlertid ikke kreve ekstra påhør i løpet av praksisen.

Er det etter endt praksis fortsatt tvil om en student bør få langpraksis bestått, skal studentens vurderingskomité sammenkalles. Vurderingskomiteen innkalles normalt så snart som mulig etter endt praksis, men kan også innkalles underveis i praksisperioden. Vurderingskomiteen består av skolens påhører, ILS-påhører og studentens praksisveileder(e). Møtet i vurderingskomiteen ledes av praksisansvarlig ved ILS. Studenten skal ikke delta i vurderingskomiteens møte.

Komiteen skal søke å danne seg et mest mulig helhetlig bilde av studentens praksisperiode. Det er studentens vurderingskomite som sammen fatter vedtak om «bestått» eller «ikke bestått» praksis, ikke den enkelte påhører eller veileder. Er det uenighet om en student skal få «bestått» eller «ikke bestått», skal det voteres. Alle medlemmene i komiteen har én stemme, og vedtak fattes med simpelt flertall. Er voteringen lik, avgjør veileder(e)s vurdering.

Studenten skal tilsendes komiteens vedtak så snart dette foreligger.

Universitets- og høgskolelovens § 5-3, punkt 5 lyder: «Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages». Vedtaket er således endelig og kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil.

Trekk fra praksis

Dersom en student ønsker å trekke seg fra en praksisperiode, må e-post sendes til praksisansvarlig ved ILS på praksis@ils.uio.no. For å unngå å bruke et forsøk på praksis må studenten trekke seg før trekkfristen for praksisperioden. Trekkfristen for praksisperioden er to uker før første praksisdag i emnet. Dette gjelder også dersom trekkfristen kommer før fristen for semesterregistrering, permisjonssøknader og betaling av semesteravgiften (henholdsvis 1. februar for vårsemesteret og 1. september for høstsemesteret). Eventuelle permisjonssøknader må være registrert før trekkfristen for praksis. Trekkfristen gjelder alle typer praksisperioder, selv om den aktuelle praksisperioden ikke har status som eksamen.

Dersom en student trekker seg fra praksis etter trekkfristen vil praksisperioden bli registrert som «ikke godkjent»/«ikke bestått», og studenten vil dermed bruke et forsøk på praksis.

Se også avsnittet «Ved ikke godkjent»/«ikke bestått praksis», herunder maksimalt antall praksisforsøk på studiet.

Ved «ikke godkjent»/«ikke bestått» praksis

Hver student har ett ekstra forsøk på praksis i løpet av studiet, jf. § 5.6 (8) i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo. I henhold til forskriften definerer ILS en praksisperiode som all praksisen på et studieprogram. Det innebærer at dersom en student har fått to ganger «ikke godkjent»/«ikke bestått» praksis i løpet av studiet, må studiet avbrytes. 

Ved oppmelding til ny praksisperiode skal neste praksisperiode gjennomføres ved en annen skole enn der studenten fikk «ikke godkjent»/«ikke bestått» praksis. Ved «ikke godkjent»/«ikke bestått» praksis kan ny praksis ikke gjennomføres ved egen skole.

Ny praksisskole skal alltid informeres dersom det tidligere har blitt meldt om tvil om en student bør få praksis «godkjent»/«bestått», eller om studenten tidligere har fått «ikke godkjent»/«ikke bestått». ILS informerer skolen om bakgrunnen for tidligere vurdering.

Dersom en student ønsker å melde seg opp til ny praksisperiode må studenten gi beskjed til praksis@ils.uio.no innen følgende frister:

  • Ny praksisperiode i høstsemesteret: 1. juni
  • Ny praksisperiode i vårsemesteret: 1. desember

Gruppepraksis og kortpraksis

Gruppepraksis i PROF1015 og kortpraksis er obligatoriske komponenter i emnene de tilhører. Praksisperioden må være godkjent for å kunne begynne den neste praksiskomponenten i programmet. Alle obligatoriske komponenter må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen i emnet.

Dersom en student får «ikke godkjent» praksis, må den aktuelle praksisperioden tas opp igjen neste gang emnet den tilhører tilbys igjen.

Langpraksis

Langpraksis er en eksamensdel i emnet det tilhører. Langpraksis kan tas opp igjen det påfølgende semesteret, såfremt all obligatorisk aktivitet i emnet praksisen tilhører er godkjent. Dersom en student ikke har fått godkjent all obligatorisk aktivitet i det emnet langpraksisen tilhører, må praksisperioden tas neste gang emnet tilbys.

Skikkethetsvurdering

I henhold til Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning er praktisk-pedagogisk utdanning og Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo underlagt krav om skikkethetsvurdering av alle studenter.

Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer, og foregår gjennom hele studieløpet ved Universitetet i Oslo. Praksis er en typisk arena for å vurdere en students skikkethet, men en student kan finnes uskikket for yrket selv om vedkommende har bestått praksisperiodene i studiet.

Les mer om skikkethetsvurdering ved UiO.

Skolens, ILS og studentens oppgaver i praksis

Skolen, ILS og studenten selv har ulike oppgaver i forbindelse med praksis. Ansvarsoppgavene til ILS og skolen, herunder praksiskoordinator og veiledere, er også forankret i avtaler som er/blir inngått med skolene som tar imot studenter i praksis.

Samarbeidet om praksis mellom skoler og ILS er formalisert gjennom to ulike avtaler:

1) ILS har partnerskoleavtaler med rundt 130 skoler i Oslo/Viken. Skolene og ILS har inngått en avtale som skal sikre kvalitet i praksisopplæringen og som skal gi en forutsigbarhet og langsiktighet i organisering og gjennomføring av praksis. I avtalen beskrives den overordnede fordelingen av ansvar og oppgaver for praksissamarbeidet.

2) Skoler som ikke har en partnerskoleavtale med ILS inngår enkeltstående avtaler når skolen skal ta imot studenter i praksis. Dette gjelder i hovedsak skoler utenfor Oslo/Viken. Ansvars- og oppgavefordelingen som er beskrevet her, overlapper med det som er beskrevet i avtalene

Praksiskoordinators oppgaver

Skolens praksiskoordinator skal normalt være en fra skolens ledelse. Koordinatoren er bindeleddet mellom ILS og skolen og har hovedansvaret for veiledning og formidling av relevant informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Koordinatoren er også studentens kontaktperson på skolen. Den som har koordinatorrollen, skal støtte og følge opp praksisveiledere og sørge for at det finnes kompetente praksisveiledere på skolen. Praksiskoordinator legger også til rette for skolens deltakelse på jevnlige samlinger og samarbeidsmøter i regi av ILS.

Før praksisperioden

  • Informere ILS om veiledningskapasitet
  • Sette seg inn i hvilket studieprogram lærerstudentene kommer fra
  • Sette seg inn i gjeldende vurderingskriterier for praksis
  • Være kjent med faglige temaer og arbeidskrav studenten har på ILS det aktuelle semesteret
  • Informere veileder hvilke studenter vedkommende skal ha ansvar for
  • Dele lærerstudentene inn i hensiktsmessige grupper og fordele veilederansvar mellom praksislærere
  • Holde et møte med praksisveiledere hvor det informeres om timeplaner, veiledningstid, ansvar, i tillegg til å dele aktuelle ressurser/lenker og informasjon fra ILS til praksisveiledere
  • Lage timeplan for lærerstudenten i samarbeid med praksisveileder, hvor alle målene i praksiskortet er dekket
  • Informere elevene og foresatte (ungdomstrinnet og VG1) i de aktuelle klassene
  • Informere personalet om lærerstudentens ankomst i praksis (for eksempel kontoransatte, skolehelsetjeneste, miljøarbeidere) og avtale deres møte med lærerstudentene
  • Sørge for at lærerstudentene har et møtested, undervisningsmateriell, tilgang til læringsplattform, arbeidsplass osv.
  • Avtale et oppstartsmøte hvor de forklarer sin egen rolle ovenfor lærerstudentene
  • Gjøre studentene kjent med relevante lover og forskrifter, blant annet skikkethetsforskriften, taushetsplikter og personopplysningsloven
  • Avtale oppmøtetid og -sted for første praksisdag

I praksisperioden

  • Tilrettelegge praksisopplæringen slik at studenten sikres et godt fysisk og psykososialt miljø
  • Være bindeledd mellom lærerstudenten og praksisveileder og følge opp tilbakemeldinger fra studenter og eventuelt fra ILS
  • Kontakte ILS ved fravær som ikke er avklart/godkjent på forhånd, eller ved fravær som overstiger antall tillatte fraværsdager
  • Legge til rette for studentens datainnsamling i forbindelse med arbeidskrav og andre oppgaver
  • Følge opp lærerstudentene og være oppmerksom på eventuelle signaler om spesielle utfordringer
  • Observere undervisning og delta i veiledningssamtaler ved behov
  • Koordinere og tilrettelegge påhør, både ved interne påhør og fra ILS (gjelder kun langpraksis)
  • Delta i vurderingen av studenten ut ifra gjeldende vurderingskriterier for praksis
  • Konsultere ILS ved spesielle utfordringer i praksis eller ved tvil om en student bør få praksis «godkjent»/«bestått»
  • Gjennomføre et evaluerings-/avslutningsmøte med lærerstudentene, der positive erfaringer og utfordringer løftes fram

Etter praksisperioden

  • Ha en oppsummeringssamtale med praksisveiledere
  • Sørge for at praksisrapporter blir sendt inn til ILS etter praksisperiodene
  • Delta på eventuelle vurderingsmøter mellom ILS og skolen ved tvil om en student bør få praksis «godkjent»/«bestått»

 

Praksisveileders oppgaver

Praksisveileder må ha formell lærerutdanning, ha minst tre års undervisningserfaring og bør ha veilederutdanning

Praksisveiledere har det overordnede ansvaret for veiledningen. Dette gjelder også i perioder der studentene veileder hverandre og veileder ikke er til stede i timen. I langpraksis skal veiledningen i større grad ha fokus på studentens egen undervisning og profesjonsutvikling.

Før praksis

  • Sette seg inn i hvilket studieprogram lærerstudentene kommer fra, og hvor de er i studieløpet
  • Sette seg inn i gjeldende vurderingskriterier for praksis
  • Være kjent med faglige temaer og arbeidskrav studentene har på ILS dette semesteret
  • Lage timeplan for lærerstudentene i samarbeid med praksiskoordinator, hvor alle målene i praksiskortet er dekket
  • Holde forventingssamtale med lærerstudenten(e)

I praksisperioden

  • Ha faglig ansvar for lærerstudenten(e)
  • Følge opp den enkelte student, og gi en så realistisk, helhetlig og komplett forståelse av læreryrket som mulig
  • Gi veiledning i tråd med gjeldende retningslinjer for praksis
  • Ta med lærerstudenten(e) på møter som er satt opp på timeplanen
  • Legge til rette for diskusjoner med utgangspunkt i observasjoner, undervisning og teorigrunnlaget lærerstudenten(e) har med seg fra ILS
  • Veilede lærerstudentene når de planlegger undervisningsforløp 
  • Være kjent med og bruke praksiskortet aktivt sammen med lærerstudentene
  • Drøfte arbeidskrav og oppgaver med studentene og legge til rette for eventuell datainnsamling i forbindelse med arbeidskrav og andre oppgaver
  • Ha etterveiledning med lærerstudenten(e) etter undervisningen
  • Delta på ulike møter, blant annet påhør, sammen med lærerstudenten(e) og ILS
  • Gjennomføre midtveissamtale med lærerstudentene
  • Vurdere studenten ut i fra gjeldende vurderingskriterier i praksis
  • Konsultere skolens praksiskoordinator dersom det er behov for støtte til veiledning, eller ved tvil om en student kan få praksisen godkjent/bestått
  • Dokumentere eventuelle spesielle hendelser og gi beskjed om dette til skolens praksiskoordinator
  • Kontakte skolens praksiskoordinator ved fravær som ikke er avklart/godkjent på forhånd eller ved fravær som overstiger antall tillatte fraværsdager
  • Gjennomføre oppsummeringssamtale og informere om innholdet i praksisrapporten som sendes til ILS etter endt praksis

Etter praksis

  • Sende praksisrapporten til ILS for hver lærerstudent innen en uke etter endt praksis
  • Delta på eventuelle vurderingsmøter mellom ILS og skolen ved tvil om en student bør få praksis «godkjent»/«bestått»

Studiestedets (ILS) oppgaver

ILS har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon i og mellom praksisperiodene. ILS har ansvar for at studentene er formelt klarerte for praksis, og at det gjøres en løpende skikkethetsvurdering av studenten studietiden gjennom. ILS leder samarbeidet med praksisskolene.

Før praksisperioden

  • Planlegge praksisplassering i samarbeid med praksiskoordinator i henhold til studentenes fagkombinasjoner og innmeldt veiledningskapasitet
  • Informere praksisskolene om hvilke lærerstudenter som kommer til deres skole, og hvilke faglige temaer og arbeidskrav de har på ILS dette semesteret
  • Informere lærerstudentene om innholdet i praksis og hvilken skole de skal ha praksis ved
  • Informere om eventuelle endringer i studieprogrammet
  • Gjøre studentene kjent med relevante lover og forskrifter, blant annet skikkethetsforskriften, taushetsplikter og personopplysningsloven
  • Sørge for at lærerstudentene har undertegnet taushetserklæring, egenerklæringsskjema vedrørende tuberkulose og levert politiattest

I praksisperioden

  • Koordinere skolebesøk og ILS-påhør i samarbeid med skolen
  • Følge opp tilbakemeldinger fra skolen og studentene i praksis

Etter praksisperioden

  • Arrangere og avholde eventuelt vurderingsmøte ved tvil om en student bør få praksis «godkjent»/«bestått»
  • Følge opp lærerstudentene etter et eventuelt vurderingsmøte
  • Sørge for at praksishonorarer blir utbetalt til praksisskolen

Lærerstudentens oppgaver

Lærerstudenten har ansvar for å sette seg inn i studieprogrammets og emnets komponenter, herunder praksis.

Før praksisperioden

  • Sette seg inn i retningslinjer for praksis.
  • Gjøre seg kjent med relevante lover og forskrifter, blant annet skikkethetsforskriften, taushetsplikter og personopplysningsloven
  • Sette seg godt inn i informasjon som gis om praksis 
  • Bli kjent med skolens profil, for eksempel som presentert på skolens nettside
  • Møte skolens ledelse og andre sentrale personer på skolen.
  • Delta i forventningssamtale, blant annet med utgangspunkt i tidligere praksiskort

I praksisperioden

  • Følge og observere en praksisveileder
  • Delta i og gjennomføre de aktivitetene som praksiskortet krever
  • Møte forberedt til undervisning og veiledning
  • Planlegge egen undervisning og delta aktivt i undervisning og undervisningsrelaterte oppgaver
  • Levere planer for undervisningsopplegg til praksisveileder
  • Samarbeide med medstudenter, praksisveileder og andre i personalet ved skolen
  • Ta del i alle aspekter ved skolehverdagen, blant annet ved å delta på relevante møteplasser som team-, fag- og personalmøter eller planleggings og aktivitetsdager
  • Delta på veiledning og drøfte observasjoner og undervisning
  • Reflektere over og vurdere egen undervisning sammen med praksisveileder og medstudenter
  • Gi beskjed til a) praksisveileder b) praksiskoordinator c) ILS ved særskilte hendelser som har betydning for gjennomføring av praksis
  • Gi beskjed til praksisveileder og skolens praksiskoordinator ved fravær
  • Levere timeplan til ILS i langpraksis

Etter praksis:

  • Levere signert praksiskort til ILS etter avsluttet praksis

Dokumentasjon i forbindelse med praksis

Taushetsplikt

Hver student er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperiodene. Se informasjonsside om taushetsplikt.

Egenerklæringsskjema vedrørende tuberkulose

Hver student må fylle ut og levere inn egenerklæringsskjemaet vedrørende tuberkulose for å få lov til å ta praksis.

Politiattest

Politiattest må leveres ved studiestart. Se informasjon om politiattest.

 

Publisert 5. jan. 2022 12:14 - Sist endret 30. sep. 2022 15:26