Elevaktive arbeidsformer - en innledning

I Fagfornyelsen styrkes elevaktive arbeidsformer og elevmedvirkning. Men hva innebærer egentlig dette? Og hvordan skal det gjennomføres i praksis? Det håper vi at vi kan gi noen svar på i disse sidene om elevaktive arbeidsformer. 

Illustrasjonsbilde av elever som sitter og står på bøker

Illustrasjonsbilde: Colourbox

Elevaktive arbeidsformer og elevmedvirkning i Fagfornyelsen

Fagfornyelsen innebærer en styrking av elevaktive arbeidsformer og elevmedvirkning (Karseth et al., 2020). Overordnet del av læreplanen pålegger med det norske skoler å utvikle en pedagogisk praksis der elevene er aktive og involvert i skolearbeidet og læringsprosessene. 

For eksempel innledes læreplanens kapittel 1.3 med følgende setning: «Skolen skal bidra til at elevene blir nysgjerrige og stiller spørsmål» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s.7), og i kapittel 1.4 står det blant annet:  

I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter å utforske og skape på. Elevene skal lære og utvikle seg gjennom sansning og tenkning, estetiske uttrykksformer og praktiske aktiviteter (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 7).

Denne forventningen om aktive elever knytter an til ulike felt innen forskning. Blant lærere og skoleledere finner man også ulike tilnærminger til de forventningene som uttrykkes i overordnet del, og både blant forskere og praktikere, brukes ulike begreper og tilnærminger for å beskrive elevaktivitet og elevmedvirkning.

Vi ønsker med disse sidene å rydde i begrepsbruk og gi faglige anbefalinger og innspill basert på både forskning og praksis. 

Elevaktive arbeidsformer i Kunnskapsbasen

Vi har kategorisert innholdet på disse sidene i deler, men tekstene kan leses i den rekkefølgen man selv ønsker. Punktene under er de samme som punktene i venstremargen på denne siden. På sidene om elevaktive arbeidsforrmer belyser vi begrepet tematikken på følgende måter: 

  1. Del 1. Bakgrunn og begreper: Først avklarer vi begreper og gir et historisk tilbakeblikk over hvordan ulike norske læreplaner har åpnet for elevaktivitet.
  2. Del 2. Læringsteoretisk grunnlag: Deretter presenterer vi hvordan vi kan forstå elevaktivitet og hvilke teorier om læring denne forståelsen bygger på.
  3. Del 3. Læring gjennom å utforske: I tredje del viser vi hvordan kompetansemålene i LK20 peker mot elevaktivitet og særlig mot utforskning, og vi presenterer hvordan vi kan forstå utforskende undervisning.
  4. Del 4. Dialog i klasserommet: I fjerde del presenterer forskningsbasert kunnskap om læring gjennom dialog og involvering.
  5. Del 5. Metoder og modeller: Etter disse innledende og grunnleggende delene presenterer vi ulike pedagogiske modeller og metoder for utforskning, samt metoder som kan bidra til elevaktivitet.
  6. Del 6. Praktiske eksempler: I denne delen gir vi praktiske eksempler på elevaktive arbeidsformer i undervisningen. Eksemplene er hentet fra ulike skoleslag. 
  7. Del 7. Spørsmål til samtale og refleksjon: Til sist foreslår vi spørsmål og oppgaver til refleksjon og videre arbeid med denne tematikken. 

Kilder

Emneord: Fagfornyelsen, Elevaktive arbeidsformer, Elevmedvirkning
Publisert 12. jan. 2021 11:00 - Sist endret 29. apr. 2021 21:17