Studien innhenter data som gjør det mulig å kartlegge hvordan elevers kunnskaper og IKT ferdigheter er knyttet til bruk av digital teknologi, og hvilke faktorer som kan bidra til å bedre elevenes digitale ferdigheter.
Norge deltar for tredje gang i ICILS-undersøkelsen i 2028. I denne runden skal ICILS gi oss dypere innsikt i hvordan KI brukes og implementeres i skolens styring og undervisning. Samtidig skal forskerne kartlegge elevenes digitale kompetanse og algoritmiske tenkning.
Rapport om hvordan bosted påvirker elevers digitale kompetanse
Temarapporten bygger på resultater fra ICILS 2023. Hovedfokus i denne rapporten er å kartlegge og beskrive forskjeller i elevenes prestasjoner i digital kompetanse og algoritmisk tenkning i Stor-Oslo kontra resten av landet.
- Last ned rapporten: Hvordan påvirker bosted elevers digitale kompetanse? Geografiske forskjeller i norske elevers prestasjoner: Resultater fra International Computer and Information Literacy Study (ICILS) 2023 (pdf)
- Last ned oppsummeringsnotat om funnene fra rapporten om elevers bosted og digital kompetanse (pdf)
Rapport om bruk av generativ kunstig intelligens i ungdomsskolen
Resultater fra ICILS 2023 og TALIS 2024-studiene på et utvalg av spørsmål som handler om kunstig intelligens.
Analyser av resultatene fra ICILS 2023
Søkelys på læring: sekundæranalyser fra ICILS 2023 (pdf)
Aktuelt fra prosjektet
-
Kan fremtidens voksne nok om digital teknologi? 10. des. 2021 10:52
Se video fra lanseringen av 2023-studien.
Hva er nytt i ICILS 2028?
ICILS 2028 skal gi dypere innsikt i hvordan KI brukes og implementeres i skolens styring og undervisning, samtidig som undersøkelsen skal kartlegge elevenes digitale kompetanse og algoritmiske tenkning.
Tidslinje
2026 - Utvikling av rammeverk og testinstrumenter -
2027 - Generalprøve: testing og forbedring av instrumentene
2028 - Hovedundersøkelse: datainnsamling og datarensing/kvalitetskontroll
2029 - Dataanalyse: rapportskriving og publisering av resultater
Om ICILS
ICILS-studien gir kunnskap om elevenes digitale kompetanse. Slik bidrar den også til vår forståelse av hvordan digital teknologi brukes i skolen, og dennes innvirkning på undervisningsmetoder med tanke på utvikling av digital kompetanse.
ICILS innhenter data som gjør det mulig å kartlegge hvordan elevers digitale kunnskaper og ferdigheter er knyttet til bruk av digital teknologi, og hvilke faktorer som kan bidra til å bedre elevenes digitale kompetanse.
ICILS gir oss mulighet til å:
- Undersøke hvordan ungdommer er forberedt på studier, arbeid og deltakelse i en digital verden.
- Undersøke bruken av digital teknologi i skolene, spesielt hvordan skolene bruker teknologien til å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter.
- Generere internasjonalt sammenlignbare indikatorer på elevenes databruk, digitale ferdigheter og algoritmisk tenkning.
- Vurdere og ta tak i vedvarende og nye utfordringer knyttet til unges utvikling av digitale ferdigheter i det 21. århundre.
Hva blir undersøkt?
I 2013 undersøkte ICILS digitale ferdigheter, som er en av fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Digitale ferdigheter ble undersøkt med vekt på elevers evne til å utforske, skape og kommunisere ved hjelp av digitale verktøy på skolen, hjemme og i samfunnet. Det var to hovedområder i 2013:
- Innhente og håndtere informasjon
- Produsere og utveksle informasjon
Det har vært revisjon i strukturering og begrepsbruk av rammeverket for studien fra to hovedområder i 2013 til fire kompetanseområder i rammeverket for digital kompetanse for ICILS 2023:
- Forstå databruk
- Innhente informasjon
- Produsere informasjon
- Digital kommunikasjon
Den nye dimensjonen algoritmisk tenkning ble lagt til ICILS-rammeverket i 2018. Algoritmisk tenkning fokuserer på å utvikle et tankemønster som brukes når man programmerer en datamaskin eller utvikler et program for en digital enhet. Denne dimensjonen i ICILS vurderes i to aspekter:
- Konseptualisere problemer
- Operasjonalisere løsninger
Målgruppe og gjennomføring
- Internasjonalt er målgruppen for undersøkelsen elever på 8. trinn. I Norge deltar imidlertid elever på 9. trinn. Dette skyldes at norske elever er omtrent ett år yngre enn elever på samme klassetrinn i mange av de andre deltakerlandene.
- Et tilfeldig utvalg på 160 skoler med 9. trinn fra alle landets skoler blir trukket ut til å delta i hovedundersøkelsen i 2023. I steg to ble det trukket ut én eller to klasser fra disse skolene. Utvalget var representativ for alle elever på 9. trinn.
- Elevene gjennomførte en faglig prøve i to deler (digital kompetanse (60 minutter) og algoritmisk tenkning (50 minutter)) i en interaktiv prøveplattform og besvarte et spørreskjema (ca. 25 minutter).
- I tillegg deltok lærere på 9. trinn, skoleledere og IKT-ansvarlige ved å besvare et spørreskjema (ca. 20 minutter).
Fakta om ICILS
ICILS gjennomføres hvert femte år og har vært gjennomført internasjonalt i 2013, 2018 og i 2023.
Til sammen deltok 34 land i ICILS 2023: Aserbajdsjan, Belgia (Flandern), Bosnia-Hercegovina, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Italia, Kasakhstan, Kosovo, Kroatia, Kypros, Latvia, Luxembourg, Malta, Norge, Oman, Portugal, Romania, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Sør-Korea, Sverige, Taiwan (Kinesisk Taipei), Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Uruguay, USA*, Østerrike, Chile**, Nederland**.
(* USA oppnådde en samlet utvalgsdeltakelsesrate på minst 50 %. ** data for Chile og Nederland er ikke med i analysene. Nordhein-Westfalen (delstat i Tyskland) deltok også i ICILS 2023)
Prøven i algoritmisk tenkning ble utviklet til gjennomføringen i 2018. 23 av 34 landene også deltok i prøven i algoritmisk tenkning.
Norge og Danmark deltok i den første runden i 2013. I 2018, deltok Danmark og Finland, men ikke Norge. I den tredje runde i 2023 deltok Sverige for første gang sammen med Norge, Danmark og Finland.
- I Norge deltok 153 skoler, 4436 elever på 9. trinn og 1366 lærere i undersøkelsen i ICILS 2023.
Frigitte oppgaver
Det er mulig å prøve seg på de frigitte modulene fra 2023-studien (engelsk versjon). To moduler handler om digital kompetanse, og to moduler om algoritmisk tenkning.
Spørreskjemaene
ICILS gjennomfører fire ulike spørreskjemaer. Alle elever, lærere, rektorer og ikt-ansvarlige fra deltakende skoler i ICILS blir bedt om å svare på et spørreskjema.
Spørreskjemaer fra 2013: elever (pdf), lærere (pdf) rektorer (pdf), IKT-ansvarlige (pdf)
Spørreskjemaer fra 2023: elever (pdf), lærere (pdf), rektorer (pdf), IKT-ansvarlige (pdf)
Disse spørreskjemaene må kun brukes til forskning eller i undervisning.
Når det siteres eller henvises til spørreskjemaet, skal kilden angis med år og navn.
Vennligst merk at sitater uten kildeangivelse regnes som plagiering.
Eksempel på kildeangivelse:
International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). ICILS 2013-spørreskjema for elever (oversatt fra engelsk av ILS, Universitet i Oslo).
www. uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/icils/sporrekjemaer/elevsporreskjema_icils2013_hovedundersokelse.pdf
International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA). ICILS 2023-elevspørreskjema (oversatt fra engelsk av ILS, Universitet i Oslo).
www. uv.uio.no/ils/forskning/prosjekter/icils/sporrekjemaer/elevsporreskjema_hovedundersokelse-icils-2023.pdf
Hvis du skal gjenbruke spørsmål fra spørreskjemaene i egen forskning, må du søke tillatelse hos IEA.
Norske hovedfunn fra ICILS 2013
- Norske elever presterer godt over det internasjonale gjennomsnittet på den digitale prøven, og Norge befinner seg blant de høyt presterende landene i undersøkelsen.
- Høy sosioøkonomiske hjemmebakgrunn har positiv betydning for elevenes prestasjoner på den digitale prøven.
- Norske elever rapporterer om mest IKT-erfaring hjemmefra.
- Norske lærere er positive til bruk av IKT, men de rapporterer om beskjeden bruk av IKT i fag.
- Skolenes IKT-ansvarlige rapporterer at manglende digital kompetanse blant lærere er den største hindringen for bruk av IKT i undervisningen.
- Du kan lese mer i norsk hovedrapport fra ICILS 2013: Hatlevik, O. E. & Throndsen, I. (red.) Læring av IKT. Elevenes digitale ferdigheter og bruk av IKT i ICILS 2013. Universitetsforlaget. (PDF)
Sentrale funn fra ICILS 2023
- Norske elever presterer over det internasjonale gjennomsnittet på prøven digital kompetanse.
- Fire av ti elever presterer på det laveste nivået på prøven i digital kompetanse.
- Jentene presterer signifikant bedre enn guttene på prøven i digital kompetanse.
- Norske elever presterer likt det internasjonale gjennomsnittet på prøven i algoritmisk tenkning.
- Det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk bakgrunn og prestasjonsnivå på prøven.
- Digital teknologi anvendes i betydelig grad i norsk skole.
- Norske lærere rapporterer at de har høy kompetanse når det gjelder bruk av digital teknologi til ulike formål.
- Det er en betydelig økning i samarbeid for eksempel om å lage undervisningsmateriell mellom lærere siden ICILS 2013.
- Du kan lese mer i norsk kortrapport fra ICILS 2023.
Organisering
ICILS-undersøkelsen er gjennomført i regi av organisasjonen IEA (International Association for the Evaluation of Educational Achievement) som har koordineringsansvar og det faglige ansvaret for studien internasjonalt. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) har ansvaret for gjennomføringen av undersøkelsen i Norge på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
- Les mer om IEA og ICILS på ICILS-studiens internasjonale sider (iea.nl)
- Les ICILS 2023 rapport