Teaterregissør Kjersti Horn forstår at mange funksjonshemmede velger å ikke delta i samfunnsdebatten.
Forskningsaktuelt - Side 4
De ble ikke bare bedre på innøvde ord, men også språkforståelsen ble bedre da de minoritetsspråklige femåringene fikk ekstra hjelp til å lære seg norsk.
Ungdommer med lett grad av utviklingshemming har nære og gjensidige vennskap, viser ny forskning fra Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. En forklaring kan være at ungdommene ser ut til å ha lavere eller andre forventninger til vennskap, sammenlignet med jevnaldrende.
Barn i 8-9 årsalderen som strever med lesing trenger intensivøkter med fokus på ordenes betydning og form for å forbedre leseferdighetene.
Barn som har foreldre med lesevansker eller dysleksi, har 45 prosent risiko for selv å utvikle lesevansker.
Det er ikke nødvendigvis meningsløse lydimitasjoner når små barn gjentar ord, fraser eller setninger om og om igjen. Gjentakelsene kan tvert imot ha en funksjon og være en naturlig del av språkutviklingen.
Den negative vurderingen av hvordan de selv snakker, kan forverre stammingen.
I annet leveår skjer språkutviklingen svært raskt. De fleste barn gjennomgår en såkalt «ordspurt» der de mangedobler ordforrådet sitt på bare noen måneder. Hva er det som gjør denne ordspurten mulig? En ny studie har undersøkt hva som skjer i hjernen hos barn før og etter ordspurten. Resultatene tyder på at evnen til å lære nye ord, men ikke evnen til å bearbeide gamle ord, blir vesentlig forbedret i perioden da ordforrådet vanligvis akselererer.
Forskere fra Institutt for spesialpedagogikk er på jakt etter alle barn med Down syndrom som blir 6 år i 2016.
Fireåringer som sliter med språk, har stor sannsynlighet for senere språkvansker. Tidlig kartlegging kan gi barna bedre opplæring.
Ansatte i skolen kvier seg for å ta kontakt med barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt. Dette skyldes både tidligere negative erfaringer med barnevernet og manglende kunnskap. Det viser en ny masteroppgave fra Institutt for spesialpedagogikk.
Barnehage og skole må ta et større ansvar for språkutviklingen til minoritetsspråklige barn og elever. Det mener Jannicke Karlsen, som nylig har avsluttet en doktorgrad ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.
Saksbehandlingen i forbindelse med spesialundervisning er preget av feil og lovbrudd. Dette kan true elevenes rettssikkerhet og læring.
Ny forskning viser at personer med språkvansker kan lære seg en ny grammatikk på bare få minutter. Hemmeligheten ligger i å utsette dem for stor språklig variasjon. Det motsatte av hva som gjøres i dag.
Ny studie viser at jenter som utøver gjengrelatert vold har opplevd store utfordringer i egne liv.
Mennesker med utviklingshemning har drømmer som alle oss andre. Nå har to masterstudenter undersøkt hva de drømmer om.
Det tidlige samspillet mellom foreldre og barn i adoptivfamilier har potensial til å bli bedre. Videobasert veiledning kan være et viktig virkemiddel.
Tospråklige barn har større utfordringer med språklæring enn tidligere antatt. Det viser ny forskning fra Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.
Den største utfordringen for skoler med mange romelever er høyt fravær. Samarbeid mellom skole og foreldre er nødvendig for å gi barna bedre skolegang.
Kan forskningsetiske modeller fra biovitenskap være til inspirasjon i utdanningsvitenskap. – Ja, helt klart mener professor Reidun Tangen.
Forebygging av lærevansker bør starte tidlig. Men i skolenes læreplaner er tidlig innsats hverken tydelig omtalt eller konkretisert.
Myndighetene har som mål å styrke alle elevers medvirkning i skolen. Men ny forskning viser at elever med lett utviklingshemning i liten grad opplever at de får påvirke egen skolehverdag.
Det som skjer i møtet mellom PP-rådgiver og rådsøkende lærere og førskolelærere kan brukes til å gi bedre hjelp til barn og unge med særskilte behov.
I en ny studie av selvskading er blogger tatt i bruk som kilde. Studien viser at bloggingen blant annet fungerer som et utløp for vonde følelser.
De flinkeste fireåringene kan tre ganger så mange ord som de svakeste. Og forskjellene endres ikke når barna blir større. – Barn med svake språkferdigheter tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd, sier forsker Monica Melby-Lervåg.