Nye forskningsresultater fra ICCS-studien (International Civic and Citizenship Study) ble lagt fram et nordisk demokratiseminar i Oslo i oktober. Denne gang var fokuset likheter og forskjeller mellom Danmark Finland, Norge og Sverige – særlig med tanke på nytte for lærerutdanningen. Fra Norge og ILS ble resultater fra områdene resonnementsferdigheter og engasjement presentert og problematisert.
Engelsk er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Skal arbeidsslivet konkurrere mot utenlandske bedrifter trenger arbeidsgiverene flere med brede språkkunnskaper. Likevel er krav til fremmedspråk nærmest fraværende i stillingsannonser.
Marte Blikstad-Balas stiller spørsmål ved hva PC egentlig brukes til i undervisning i en ny artikkel i Nordic Journal of Digital Literacy.
17. mai er grunnlovsdagen som samler unge og gamle om demokratiet Norge. Nå forskes det på elevene som talerør for Grunnloven.
Resultatene fra TEDS-M 2008 viser nedslående resultater om fagkunnskapene til matematikklærerstudenter i Norge. Universitetet jobber aktivt med å utvikle sine studier for å møte utfordringene som studien påpeker.
Centre for Professional learning in Teacher education (ProTed) er tildelt status som Senter for fremragende utdanning. Senteret er et samarbeid mellom lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø. Institutt for lærerutdanning og skoleforskning er vertsinstitutt for senteret.
Mange klasseromsforskere studerer klassen ved deltakende observasjon. Ved å kun være tilstede og notere der og da kan forskerne gå glipp av viktig informasjon dersom mange ting skjer samtidig. Deltagende observasjon har også være debatert som metode fordi det er uklart hvilken påvirkning det kan ha på klassen at forskere er fysisk tilstede i rommet og dermed minner elevene på at de blir observert. Når videoutstyr blir stadig mindre og kvaliteten på lyd og bilde blir bedre, kan forskere studere klasserom, elevaktivitet og undervisning på helt nye måter.
PISAs delundersøkelse om digitale leseferdigheter gir ny innsikt i hvordan 15-åringer beveger seg mellom ulike nettsider. De elevene som presterer best på PISAs digitale leseprøve, har brukt ulike strategier for å komme i mål.
VISIONS-konferansen ble avsluttet med brask og bram fredag 20. mai, etter tre intense dager med plenumsforelesninger, paneldebatter, symposier og paperpresentasjoner.
Rektorskolestudenter er gjenstand for spennende forskning. NIFU gjør en egen evalueringsstudie på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, og forskergruppen TEPEC setter fokus på skoleledelse og kunnskapsutvikling.
Delrapporten Underveis, men i svært ulikt tempo (udir.no) fra FIRE-prosjektet viser at det er store variasjoner i hvor langt skolene har kommet med arbeidet med innføring av Kunnskapsløtet. Forskjellene kan knyttes både til rektors ledelse og til manglende utvikling av en felles forståelse av reformen. Delrapporten bygger på en undersøkelse gjort høsten 2010. Det er de samme ti skolene som ble undersøkt i 2007 i forbindelse med delrapport 2 Kunnskapsløftet – tung bør å bære? (udir.no).
Norske 15-åringer er blitt flinkere til å lese, og det registreres framgang også i matematikk og naturfag. Det viser PISA-undersøkelsen for 2009.
Årets vinner av Award for AEA-Europe New Assessment Researcher 2010 er Therese Nerheim Hopfenbeck, postdoc ved ILS.
Resultatene fra PISA undersøkelsen 2009 kunngjøres tirsdag 7. desember 2010.
Det er etablert ny forskergruppe for lærerutdanning ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). TEPEC skal ha fokus på kunnskap om læring og utvikling i praksissituasjoner i skolen og i høyere utdanning.