Den nye forskningslederen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ønsker å bidra til både spiss og bredde gjennom å fremme forskningsprosjekter og samarbeid. Naturfag-didaktikeren Erik Knain er også opptatt av at skolen skal gi elever kunnskap om framtidens miljøutfordringer.
Denne høsten tiltrer Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal som førsteamanuenser i engelsk fagdidaktikk ved ILS. Gjennom prosjektet «LISA Extended» skal de begge blant annet arbeide med videomateriale fra engelsktimene ved ungdomsskoler i og utenfor Oslo.
Hege Kaarstein er nyutdannet forsker og tilsatt på TIMSS-prosjektet. I sin forskerutdanning tok hun utgangspunkt i en av de kvantitative storskalaundersøkelsene Enhet for kvantitative utdanningsanalyser (EKVA) ved ILS har hatt prosjektansvaret for: Teacher Education and Development Study in Mathematics (TEDS-M).
Hun er ansatt ved Høgskolen i Telemark, men tar doktorgrad ved Institutt for Lærerutdanning og Skoleforskning.
Doktorgradsprosjektet handler om lærers bruk av spørsmål og responser i helklasseundervisning på ungdomstrinnet. Det har ikke vært noen systematisk forskning på dette i Norge før nå og resultatene kan få betydning for undervisningskvaliteten i norske klasserom og for videre profesjonsutdanning for lærere.
Ph.d Øyvind Bergwitz har forsket på hvordan døve personer opplever det å være medborgere i det norske samfunnet. De møter mange praktiske hindre for likeverdige samfunnsdeltagelse, men vel så viktige problemer er fordommer og mangel på kunnskap om hvordan døve kan inkluderes.
Hovedmålet med forskningen er å få økt kunnskap om hvordan barn lærer om naturvitenskapens produkt og prosess.
I Norge er det gjort få studier av elever som arbeider utforskende eller etter en bestemt progresjon. Det trengs mer kunnskap om hvordan barn lærer naturfag i bestemte kontekster. Slik kunnskap kan naturfaglærere ha praktisk nytte av i sitt daglige undervisningsarbeid.
Høgskulelektor og stipendiat Eli Bjørhusdals forskingsinteresse er knytt til den offentlege forvaltninga av nynorsk og bokmål. Motivasjonen for å granske nettopp norsk offentleg språkpolitikk, var kunnskapen om at ein tredjedel av nynorskelevane skifter fyrstespråk til bokmål i skuletida si.
The overarching aim of her research is to contribute to improve learning of, and attitudes to science. She wishes to contribute to increase knowledge about the different dimensions of quality of instruction and how they may impact learning outcome in different ways
Marte Monsen har forsket på lærere i ungdomskolens oppfatninger om standardiserte og normerte leseprøver, slik som de nasjonale prøvene i lesing og en rekke prøver som er utviklet og brukt kommersielt.
Marte Blikstad-Bala er opptatt av hvordan tekst inngår i ulike læringssituasjoner.
Friluftsliv kan opne for andre formar for samhandling og deltaking enn det ein vanleg skulekvardag gjer. Det å gripe augneblinkane og skape, understøtte og ta vare på meiningsfulle situasjonar og relasjonar er sentralt.
Svenkerud har forsket på klasseromsstudie i skjæringspunktet mellom pedagogikk, lingvistikk og norskdidaktikk.
Joke har forsket på to tospråklige lærere og deres samarbeid med andre faglærere omkring flerspråklige elever.
PhD-kandidat Ann-Elise Kristoffersen har forsket på litterasitetsprakiser i barnehager med hørende og hørselshemmede barn. Hennes studie viser at kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig for å skape et inkluderende læringsmiljø.
Gunn Elin Heimark er opptatt av fremmedspråkslæreres tanker og praksis knyttet til undervisning i fag som tysk, fransk og spansk.
Lærere i Uganda mangler adekvat opplæring i hvordan de skal lære elevene sine å lese. Rita Christine Nakitende og Eria Paul Njuki har undersøkt om et opplæringsprogram for lærere kan bidra til å forbedre elevenes leseferdigheter.
Majken har undersøkt hvordan internasjonalt elevsamarbeid kan bidra til å utvikle elevers (16-19 år) forståelse for klimaendringer.
Doktorgradsprosjektet handler om norske elevers holdninger til engelsk uttale og de uttalevalgene de gjør på engelsk.
Doktorgradskandidat Stackus Okwaput har forsket på om lærerutdanningen i Uganda gir studentene kompetanse til å fremme inkludering i klasserommet. Funnene hans tyder på at utdanningen ikke gir lærerne de ferdighetene som skal til.
Førsteamanuensis Berit H. Johnsen er opptatt av individuell tilrettelegging innenfor den mangfoldige klassens rammer. En viktig drivkraft i forskningen er jakten etter gode eksempler på tilretteleggende og inkluderende praksiser i den kreative skolen for alle.
Stipendiat Marte Blikstad-Bala er opptatt av hvordan tekst inngår i ulike læringssituasjoner.
Postdoktor Nils Breilid forsker på det gode møtet mellom lærer og elev og er opptatt av hvordan dette møtet kan gi grunnlag for trivsel og læring og forebygge en begynnende uheldig utvikling.
Post doc Therese Hopfenbeck interesserer seg for sammenhengen mellom lærers bruk av vurdering i klasserommet og elevers selvregulering. Våren 2012 har hun permisjon fra ILS for å jobbe som University Lecturer in Educational Assessment ved Oxford University Centre for Educational Assessment (OUCEA).
Professor Anne Edwards, instituttleder ved Department of Education, Oxford University, er utnevnt til Æresdoktor ved UiO i jubileumsåret 2011.
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
