Forskerprofiler - Side 2

Som mangeårig lærer har han lenge vært interessert i sammenhenger mellom samfunnsverdier og dannelse i skolen. Nå er Ole Andreas Kvamme spesielt opptatt av koblingen mellom verdier og klimakrisen.

Førsteamanuensis Luca Tateo mener at vitenskap uten grenser er en universell ressurs for menneskeheten.

Eva Hjörne er spesielt interessert i hvordan skoleverket forholder seg til elever som har det vanskelig. Hun mener skolen må endres som institutsjon for å kunne forebygge frafall og øke trivsel.

For førsteamanuensis Eli Lejonberg er det læreres profesjonelle utvikling som motiverer mest.

For Jeffrey Hall handler skoleforskning grunnleggende om forholdet mellom mennesker.

Riikka Mononen mener at forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte undervisningsmetoder kan forbedre barns matematikkferdigheter. Men vi trenger også å tilby tilsvarende kunnskap og redskaper til lærerne.

Kari-Anne Bottegaard Næss bestemte seg tidlig for å bli lærer. En avgjørelse hun holdt hardnakka på inntil hun for vel et ti-år sia ga etter for intens overtalelse.

Åste Marie Mjelve Hagen er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk og er opptatt av evidensbasert veiledning og rådgivning til de som jobber med barn.

– Å mestre kritisk kildevurdering og forståelse av mangfoldige, og ofte motstridende informasjonskilder er avgjørende – i hverdag, utdanning og arbeid. Det dreier seg rett og slett om former for kompetanse som deltakere i et demokrati ikke kan fungere uten.

— Det å jobbe i feltet har gjort at jeg som forsker har vært opptatt av å bidra til at folk i praksisfeltet får kunnskap av høy kvalitet og pålitelige verktøy de kan bruke i jobbene sine, forteller Monica Melby-Lervåg .

Vi veit lite om kva som er gode undervisingspraksisar i lærarutdanningsklasserommet, fortel førsteamanuensis Inga Staal Jenset.

Han har forsket på alt fra data-software til piloter. Men det er samfunnsengasjerte elever som Alfredo Jornet brenner for.  

- Ironisk nok kan økt kvalitetskontroll virke mot sin hensikt, som jo er å skulle gi et bedre utdanningstilbud, forteller Ida Hatlevik. Selv vil hun helst forske på det som ikke er så lett å måle.

Det å forske på engelskfaget har blitt lettere for Pia Sundqvist. Men for engelsklærerne blir undervisningshverdagen stadig vanskeligere.

– For meg er spesialpedagogisk forskning primært relatert til å kartlegge barn og voksnes livs- og læringsbetingelser, og å utvikle tiltak for å bedre disse livs- og læringsbetingelsene, sier førsteamanuensis Steinar Theie.

Selv om hun jobber med prøver i stor skala, er Jelena Radisic opptatt av nytten for den enkelte skole, lærer og elev.

Førsteamanuensis Vasiliki Diamantis hovedmotivasjon som forsker er å dele kunnskap med pedagoger og klinikere, samt å formidle effektive forebyggingsverktøy som kan hjelpe barna med lese- og skrivevansker.

Shelley Stromholt er opptatt av unges læring i naturfag, både i og utenfor klasserommet.

– Det er fantastisk å ha en jobb hvor utgangspunktet er å stille spørsmål om ting man lurer på, mener Hege Hermansen. Og spørsmålene er utvilsomt viktige når forskningsfeltet angår fremtiden for barn og unge i hele landet vårt. Hvordan utvikles utdanningen av norske lærere?

Spansk, fransk eller tysk -hvorfor velger elevene fag som de gjør? Det er blant temaene som opptar Gerard Doetjes. Forskeren er opprinnelig fra Nederland og mener språk er et uendelig komplisert fenomen, som stadig fascinerer ham.

– Jeg er opptatt av hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet, sier professor Sol Lyster.

Hun er opprinnelig fra Island og skrev avhandlingen sin om digitale skiller i Sør Afrika. I sitt arbeid er Guðmundsdóttir opptatt av å skape sammenheng mellom lærerutdanningen på campus og skolene der studentene har sin praksis, og å styrke samarbeid -både nasjonalt og internasjonalt.

Jan Grue er nyansatt professor innenfor fagfeltet kvalitativ metode.

– Alle forskere trenger nysgjerrighet og stahet, sier Grue med et smil. 

Hun flyttet til Norge med en doktorgrad fra University of California, Berkeley i bagasjen, og har jobbet ved Universitetet i Oslo siden 1984. Etter flere år som leder av Naturfagsenteret er Doris Jorde nå tilbake som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Joke Dewilde er opptatt av å engasjere ungdom som medforskere. I postdoktorens prosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning finnes både SMS-dikt og Bollywood-filmer.