Curriculum Studies, Educational Leadership and Governance (CLEG)

Forskningsgruppens mål er å bidra med innsikt om sammenhenger, kontinuitet og brudd i ledelsesstrategier, styringsformer og i læreplankonstruksjoner. Dette innebærer at historiske og komparative aspekter vil være integrert i gruppens forskning. Forskningen vil også legge an et flerkulturelt perspektiv.  

Innenfor temaet utdanningsledelse vil forskergruppen videreføre forskning rettet mot forståelsen av ulike ledelsesformer, deres teoretiske fundament og praksiser, samt ledelse på ulike nivåer i utdanningssystemet. Ledelse knyttes også an til organisasjonslæring der utvikling og distribusjon av kunnskap innenfor utdanningsinstitusjoner analyseres, og til endringer i skolen som institusjon der viktige deler av skolens praksis kan forstås som forhandlingssoner mellom ulike nivåer i skolehierarkiet, og mellom ledernivå og lærernivå. I studiene kobles et historisk perspektiv sammen med her-og-nå-analyser der flerkulturelle temaer utgjør et sentralt område. Videre er nærstudier av skolelederes arbeidsoppgaver, profesjonsutvikling og karrieremønstre en del av gruppens forskningsinteresser.

Nedslagsfeltet for gruppens læreplanstudier er nært knyttet til utdanningsreformer (fra grunnopplæring til høyere utdanning) og de offentlige, profesjonelle, politiske og private interesser læreplaner rammes inn av. Samtidig legges det an et kunnskapsperspektiv der institusjonalisering av skolefag og skolens praksiser, med læreplanens ulike kategorier, analyseres. Studier av læreplanadministrering er et etablert felt ved fakultetet der ansvarsfordelingen mellom ulike systemer har blitt undersøkt. Dagens analyser krever en teoretisk videreutvikling med vekt på læreplanens funksjon og framtredelse innenfor et komplekst og globalt kunnskapssamfunn sett i lys av så vel transnasjonale som lokale problemstillinger.

Styring inngår som et eksplisitt eller implisitt tema i alle våre studier, og relasjonen mellom ”government” og ”governance” er et sentralt tema å utforske. Mens ”government” fanger inn den hierarkiske styringslinjen, bidrar ”governance” til å rette søkelys mot maktkonsentrasjon og innflytelseskanaler som ikke er en del av det formelle styringssystemet. Det er dermed styringsrelasjonene som står i sentrum. Gjennom vår forskning avdekkes hvordan nye styringsformer skaper nye diskurser for utforming av ledelse og læreplanutvikling der autonomi, ansvarliggjøring og kontroll utgjør viktige aspekter. Dette innebærer at studier av vurdering og selvregulering står sentralt.